Liste over olympiske medaljevinnere i friidrett (menn)
Dette er de mannlige OL-medaljørene i friidrett.
Se også OL-medaljører i friidrett, damer.
60 m[rediger | rediger kilde]
Denne øvelsen er bare blitt arrangert to ganger. Begge vinnerne, Kraenzlein og Hahn, hadde også suksess i andre øvelser, og har totalt vunnet 7 sprinttitler.
| År | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| 1900 |  Alvin Kraenzlein (USA) |
John Tewksbury (USA) |
 Stanley Rowley (AUS)
|
| 1904 | Archie Hahn (USA) |
William Hogenson (USA) |
Fay Moulton (USA)
|
100 m[rediger | rediger kilde]
100 meter har vært med i OL siden starten i 1896, og er vanligvis blant de mest omtalte øvelsene. Løpere fra USA har vunnet 16 av 25 titler. Bare tre utøvere har vunnet øvelsen to ganger, Archie Hahn, Carl Lewis og Usain Bolt. Hahn vant titlene med bare to års mellomrom, mens Lewis først ble utropt til vinner for andre gang etter at kanadieren Ben Johnson, finalevinneren, ble diskvalifisert etter at han testet positivt på anabole steroider.
200 m[rediger | rediger kilde]
200 meter ble arrangert for første gang i 1900. Utøvere fra USA har dominert øvelsen, med 17 seire. Det er kun Usain Bolt som har vunnet 200 meter to ganger. Åtte sprintere har vunnet 100 og 200 meter i de samme lekene.
400 m[rediger | rediger kilde]
400 meter har vært arrangert hver gang siden de første olympiske lekene i 1896. Øvelsen har vært dominert av løpere fra USA, som har vunnet 18 av 25 titler. Den første løperen som greide å forsvare tittelen, var Michael Johnson, som ble olympisk mester i 1996 and 2000. I 1908 var finalen en ren walkover for briten Wyndham Halswelle. Han hadde blitt hindret av amerikaneren John Carpenter i den første finalen, og det ble bestemt å arrangere omløp. De andre løperne, begge amerikanere, nektet imidlertid å løpe, slik at tittelen gikk til Halswelle.
800 m[rediger | rediger kilde]
800 meter, den korteste av de såkalte mellomdistansene, har alltid stått på det olympiske programmet. Øvelsen var lenge dominert av USA (9 seire) og briter (6 seire), men det har ikke vært vinnere fra noen av disse landene siden 1980. Tre løpere har greid å vinne 800 meter i to OL på rad: Douglas Lowe (Storbritannia), Mal Whitfield (USA) og Peter Snell (New Zealand).
1500 m[rediger | rediger kilde]
1500 meter har blitt løpt i OL siden 1896, og løpere fra 12 forskjellige land har gått til topps. To av dem, Jim Lightbody og Sebastian Coe, har vunnet øvelsen to ganger. Mange løpere er gode på både 800 og 1500 meter, og fem olympiere har greid å vinne begge titlene. Den eneste som har oppnådd dette etter andre verdenskrig er newzealenderen Peter Snell.
En sjeldnere dobbelttrium er 1500 m og 5000 m. Bare to løpere har greid dette: Paavo Nurmi i 1924 og Hicham El Guerrouj i 2004.
5000 m[rediger | rediger kilde]
5000 meter ble første gang løpt i 1912, og har stått på programmet siden. Med 7 titler topper Finland vinnerstatistikken, men siden 1960-årene har øvelsen blitt dominert av afrikanske løpere. Bare Lasse Virén har greid å forsvare tittelen (han vant i 1972 og 1976). I 1984 ble den opprinnelige sølvvinneren Martti Vainio fra Finland fratatt medaljen etter at han avla positiv dopingprøve.
5 miles[rediger | rediger kilde]
Løpet over 5 miles (8047 meter) er blitt arrangert to ganger, i 1906 og 1908. Løpet ble vunnet av britiske løpere hver gang.
| År | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| 1906 | Henry Hawtrey (GBR) | Johan Svanberg (SWE) | Edward Dahl (SWE) |
| 1908 | Emil Voigt (GBR) | Edward Owen (GBR) | Johan Svanberg (SWE) |
10 000 m[rediger | rediger kilde]
10 000 meter, det lengste baneløpet i OL, ble arrangert for første gang i 1912. Finske løpere har vunnet sju ganger. Fire løpere har vunnet to ganger. Seks løpere har vunnet både 5000 og 10 000 meter i de samme lekene, noe Lasse Virén greide to ganger.
Maraton[rediger | rediger kilde]
Maratonløpet ble oppfunnet til OL i 1896, og har vært arrangert i samtlige leker etterpå. Maratondistansen varierte noe de første årene, før den ble standardisert til 42 195 meter i 1924, distansen som ble løpt under Sommer-OL 1908. De andre årene har distansen vært:
- 1896: 40 000 m (ca.)
- 1900: 40 260 m
- 1904: 40 000 m
- 1906: 41 860 m
- 1912: 40 200 m
- 1920: 42 750 m
To maratonløpere har vunnet øvelsen to ganger, Abebe Bikila fra Etiopia og Waldemar Cierpinski fra DDR. Med fire seire er Etiopia den mestvinnende nasjonen i det olympiske maratonløpet.
Flere diskvalifikasjoner har påvirket medaljerekkefølgen i denne øvelsen. I 1896 ble grekeren Spyridon Belokas, som kom i mål på tredjeplass, diskvalifisert fordi han hadde tilbakelagt deler av distansen til vogns. Åtte år senere jukset amerikaneren Fred Lorz på en lignende måte, han kjørte deler av strekningen med bil. Han krysset mållinjen først, og hevdet at det hadde vært en spøk da jukset ble oppdaget. Italieren Dorando Pietri kom først i mål i 1908, men ble diskvalifisert fordi han hadde mottatt hjelp fra funksjonærer i den siste delen av løpet, da han kollapset flere ganger. Under maratonøvelsen i 1912 opplevde man det første dødsfallet i moderne olympiske leker. Den 21 år gamle portugisiske løperen Francisco Lazaro falt sammen under maratonløpet og døde på sykehuset neste dag.
110 m hekk[rediger | rediger kilde]
110 meter hekk har vært med i OL siden starten i 1896. USA har vunnet 19 av 25 titler. To amerikanere, Lee Calhoun og Roger Kingdom, er de eneste som har vunnet mer enn én gang. I 1896 deltok bare to løpere i finalen, fordi de to andre trakk seg fra konkurransen.
200 m hekk[rediger | rediger kilde]
200 m hekk ble bare løpt i 1900 og 1904.
| År | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| 1900 | Alvin Kraenzlein (USA) | Norman Pritchard (IND) | John Tewksbury (USA) |
| 1904 | Harry Hillman (USA) | Frank Castleman (USA) | George Poage (USA) |
400 m hekk[rediger | rediger kilde]
400 meter hekk er blitt løpt siden 1900, bortsett fra i 1906 og 1912. USA har vært den dominerende nasjonen, med 17 seire. Glenn Davis, Edwin Moses og Angelo Taylor er de eneste med to olympiske gull på lanhekken. Moses vant titlene med åtte års mellomrom, og kunne ikke delta i 1980 på grunn av amerikanernes boikott.
2500 m hinder[rediger | rediger kilde]
Det første olympiske hinderløpet ble arrangert i 1900, da to øvelser stod på programmet, 2500 og 4000 meter. Vinneren George Orton var Canadas første olympiske mester.
| År | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| 1900 | George Orton (CAN) | Sidney Robinson (GBR) | Jacques Chastanié (FRA) |
2590 m hinder[rediger | rediger kilde]
Hinderløpet i 1904 gikk over 5 runder à en tredjedels mile.
| År | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| 1904 | Jim Lightbody (USA) | John Daly (GBR) | Arthur Newton (USA) |
3000 m hinder[rediger | rediger kilde]
Hinderløpet ble standardisert til 3000 meter i 1920, og denne distansen har man beholdt frem til våre dager. I 1932 ble det imidlertid løpt 3490 m på grunn av en feil i rundetellingen. Joe McCluskey ville ha kommet på andreplass hvis løpet hadde vært slutt etter 3000 m, men han sa fra seg muligheten til omløp. Distansen er vunnet av kenyanske løpere de åtte siste gangene de har deltatt (Kenyha boikottet lekene i 1976 og 1980). Volmari Iso-Hollo fra Finland har vunent øvelsen to ganger.
3200 m hinder[rediger | rediger kilde]
Hinderdistansen var på 3200 m i 1908, før den ble standardisert til 3000 m tolv år senere.
| År | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| 1908 | Arthur Russell (GBR) | Archie Robertson (GBR) | John Eisele (USA) |
4000 m hinder[rediger | rediger kilde]
I lekene i 1900 var 4000 m hinder den ene av to hinderøvelser.
| År | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| 1900 | John Rimmer (GBR) | Charles Bennett (GBR) | Sidney Robinson (GBR) |
4 × 100 m stafett[rediger | rediger kilde]
Den første olympiske kortstafetten ble arrangert i 1912, og har etterpå stått på programmet hver gang. USA har vært den dominerende nasjonen med 15 seire. Av de øvrige seks gangene er de blitt diskvalifisert tre ganger, og i 1980 boikottet de lekene. De eneste gangene det amerikanske laget er blitt slått, er 1996 og 2004, da henholdsvis Canada og Storbritannia hadde raskere lag.
4 × 400 m stafett[rediger | rediger kilde]
4 × 400 meter stafett ble innført i 1912, og har siden stått på programmet. Med 15 seire har USA dominert også denne sprintøvelsen.
1600 m stafett[rediger | rediger kilde]
Den første olympiske stafetten, 1600 meter stafett, bestod av to etapper på 200 meter, en på 400 meter og en på 800 meter. Stafetten ble senere erstattet med 4 × 400 meter.
| År | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| 1908 | USA William Hamilton Nathaniel Cartmell John Taylor Mel Sheppard |
Tyskland Arthur Hoffmann Hans Eicke Otto Trieloff Hanns Braun |
Ungarn Pál Simon Frigyes Wiesner József Nagy Ödön Bodor |
3000 m for lag[rediger | rediger kilde]
3 miles for lag[rediger | rediger kilde]
| År | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| 1908 | Storbritannia Joseph Deakin Archie Robertson Wilfred Coales |
USA John Eisele George Bonhag Herbert Trube |
Frankrike Louis de Fleurac Joseph Dreher Paul Lizandier |
5000 m for lag[rediger | rediger kilde]
| År | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| 1900 | Amateur Athletic Association (GBR/AUS) Charles Bennett (GBR) John Rimmer (GBR) Sidney Robinson (GBR) Alfred Tysoe (GBR) Stanley Rowley (AUS) |
Racing Club de France (FRA) Henri Deloge Gaston Ragueneau Jacques Chastanié André Castanet Michel Champoudry |
- |
4 miles for lag[rediger | rediger kilde]
| År | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| 1904 | New York AC (USA) Arthur Newton George Underwood Paul Pilgrim Howard Valentine David Munson |
Chicago AA (USA/FRA) Jim Lightbody (USA) Frank Verner (USA) Lacey Hearn (USA) Albert Corey (FRA) Sidney Hatch (USA) |
- |
Terrengløp - individuelt[rediger | rediger kilde]
| År | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| 1912 | Hannes Kolehmainen (FIN) | Hjalmar Andersson (SWE) | John Eke (SWE) |
| 1920 | Paavo Nurmi (FIN) | Erik Backman (SWE) | Heikki Liimatainen (FIN) |
| 1924 | Paavo Nurmi (FIN) | Ville Ritola (FIN) | Earl Johnson (USA) |
Terrengløp - lag[rediger | rediger kilde]
1500 m kappgang[rediger | rediger kilde]
| År | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| 1906 | George Bonhag (USA) | Donald Linden (CAN) | Konstantin Spetsiotis (GRE) |
3000 m kappgang[rediger | rediger kilde]
| År | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| 1906 | György Sztantics (HUN) | Hermann Müller (GER) | Georgios Saridakis (GRE) |
| 1920 | Ugo Frigerio (ITA) | George Parker (AUS) | Richard Remer (USA) |
3500 m kappgang[rediger | rediger kilde]
| År | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| 1908 | George Larner (GBR) | Ernest Webb (GBR) | Harry Kerr (AUZ) |
| Notes - In 1908, Australasia entered as a combined team. Kerr was from New Zealand. | |||
10 km kappgang[rediger | rediger kilde]
| År | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| 1912 | George Goulding (CAN) | Ernest Webb (GBR) | Fernando Altimani (ITA) |
| 1920 | Ugo Frigerio (ITA) | Joseph Pearman (USA) | Charles Gunn (GBR) |
| 1924 | Ugo Frigerio (ITA) | Gordon Goodwin (GBR) | Cecil McMaster (RSA) |
| 1948 | John Mikaelsson (SWE) | Ingemar Johansson (SWE) | Erich Schwab (SUI) |
| 1952 | John Mikaelsson (SWE) | Erich Schwab (SUI) | Bruno Junk (URS) |
10 miles kappgang[rediger | rediger kilde]
| År | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| 1908 | George Larner (GBR) | Ernest Webb (GBR) | Edward Spencer (GBR) |
20 km kappgang[rediger | rediger kilde]
50 km kappgang[rediger | rediger kilde]
Høydehopp[rediger | rediger kilde]
Vinneren av Høydehopp under OL 2012 i London, russeren Ivan Ukhov ble fratatt gullmedaljen. I ettertid er det foreløpig ikke utdelt gullmedalje for denne øvelsen[1].
Høyde uten tilløp[rediger | rediger kilde]
| År | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| 1900 | Ray Ewry (USA) | Irving Baxter (USA) | Lewis Sheldon (USA) |
| 1904 | Ray Ewry (USA) | Joseph Stadler (USA) | Lawson Robertson (USA) |
| 1906 | Ray Ewry (GBR) | Léon Dupont (BEL) Lawson Robertson (USA) Martin Sheridan (USA) |
- |
| 1908 | Ray Ewry (USA) | John Biller (USA) Konstantinos Tsiklitiras (GRE) |
- |
| 1912 | Platt Adams (USA) | Benjamin Adams (USA) | Konstantinos Tsiklitiras (GRE) |
Stavsprang[rediger | rediger kilde]
Lengdehopp[rediger | rediger kilde]
Lengde uten tilløp[rediger | rediger kilde]
| År | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| 1900 | Ray Ewry (USA) | Irving Baxter (USA) | Émile Torchebœuf (FRA) |
| 1904 | Ray Ewry (USA) | Charles King (USA) | John Biller (USA) |
| 1906 | Ray Ewry (GBR) | Martin Sheridan (USA) | Lawson Robertson (USA) |
| 1908 | Ray Ewry (USA) | Konstantinos Tsiklitiras (GRE) | Martin Sheridan (USA) |
| 1912 | Konstantinos Tsiklitiras (GRE) | Platt Adams (USA) | Benjamin Adams (USA) |
Tresteg[rediger | rediger kilde]
Tresteg uten tilløp[rediger | rediger kilde]
| År | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| 1900 | Ray Ewry (USA) | Irving Baxter (USA) | Robert Garrett (USA) |
| 1904 | Ray Ewry (USA) | Charles King (USA) | Joseph Stadler (USA) |
Kulestøt[rediger | rediger kilde]
Kulestøt med begge hender[rediger | rediger kilde]
| År | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| 1912 | Ralph Rose (USA) | Patrick McDonald (USA) | Elmer Niklander (FIN) |
Diskos[rediger | rediger kilde]
Diskoskast – gresk stil[rediger | rediger kilde]
| År | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| 1906 | Verner Järvinen (FIN) | Nikolaos Georgantas (GRE) | István Mudin (HUN) |
| 1908 | Martin Sheridan (USA) | Marquis Horr (USA) | Verner Järvinen (FIN) |
Diskoskast med begge hender[rediger | rediger kilde]
| År | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| 1912 | Armas Taipale (FIN) | Elmer Niklander (FIN) | Emil Magnusson (SWE) |
Sleggekast[rediger | rediger kilde]
Steinstøt[rediger | rediger kilde]
| År | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| 1906 | Nikolaos Georgantas (GRE) | Martin Sheridan (USA) | Michalis Dorizas (GRE) |
Kast med 56 punds vekt[rediger | rediger kilde]
| År | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| 1904 | Étienne Desmarteau (CAN) | John Flanagan (USA) | James Mitchel (USA) |
| 1920 | Patrick McDonald (USA) | Patrick Ryan (USA) | Carl Johan Lind (SWE) |
Spydkast[rediger | rediger kilde]
Spydkast – fristil[rediger | rediger kilde]
| År | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| 1906 | Eric Lemming (SWE) | Knut Lindberg (SWE) | Bruno Söderström (SWE) |
| 1908 | Eric Lemming (SWE) | Michalis Dorizas (GRE) | Arne Halse (NOR) |
Spydkast med begge hender[rediger | rediger kilde]
| År | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| 1912 | Juho Saaristo (FIN) | Väinö Siikaniemi (FIN) | Urho Peltonen (FIN) |
Femkamp[rediger | rediger kilde]
| År | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| 1906 | Hjalmar Mellander (SWE) | István Mudin (HUN) | Eric Lemming (SWE) |
| 1912 | Jim Thorpe  (USA) |
Ferdinand Bie  (NOR) |
James Donahue USA
|
| 1920 | Eero Lehtonen (FIN) | Everett Bradley (USA) | Hugo Lahtinen (FIN) |
| 1924 | Eero Lehtonen (FIN) | Elemér Somfay (HUN) | Robert LeGendre (USA) |
1906 – stille lengde, diskos (gresk stil), spydkast, 192 m løp og gresk-romersk bryting
1912-24 – lengde, spydkast, 200 m, diskos og 1500 m
All round[rediger | rediger kilde]
| År | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| 1904 | Tom Kiely (GBR) | Adam Gunn (USA) | Truxton Hare (USA) |
100 yards løp, kulestøt, høydehopp, 880 yards kappgang, sleggekast, stavsprang, 120 yards hekk, kast av 56 punds vekt, lengdehopp og 1 mile løp.
Tikamp[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Media Release Athletics - Anti-Doping» (PDF). THe court of Arbitration for sport (CAS). 1. februar 2019. Besøkt 3. august 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Medaljevinnere Arkivert 26. november 2012 hos Wayback Machine. på sports-reference.com