Maurice Greene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Maurice Greene
Maurice Greene, Sydney2000.jpg
Maurice Greene ved OL i Sydney 2000.
Født 23. juli 1974 (43 år)
USA Kansas City, USA
Yrke Sprinter, friidrettsutøver
Nasjonalitet USA
Sport Friidrett, sprint
Høyde 176 cm
Vekt 75 kg
Trener Al Hobson, John Smith
Nasjonale titler 100 m: 1997, 2000, 2002, 2004
200 m: 1999
60 m innendørs: 2001
Personlige rekorder, utendørs
Dato
16.6.99
7.7.97
Øvelse
100 m
200 m
Resultat
9,79 s
19,86 s
Pr 6. oktober 2015
Personlige rekorder, innendørs
Dato
13.2.99
3.2.98
Øvelse
50 m
60 m
Resultat
5,56 s
6,39 s
Pr 6. oktober 2015

Medaljeoversikt
Konkurrerte for USA USA
Friidrett:
OL Olympiske leker
Bronse Athen 2004 100 m
Sølv Athen 2004 4x100 m
Gull Sydney 2000 100 m
Gull Sydney 2000 4x100 m
Friidrett VM i friidrett
Gull Edmonton 2001 100 m
Gull Sevilla 1999 100 m
Gull Sevilla 1999 200 m
Gull Sevilla 1999 4x100 m
Gull Athen 1997 100 m
Friidrett VM i friidrett innendørs
Gull Maebashi 1999 60 m
Friidrett Goodwill Games
Gull New York City 1998 100 m
Gull New York City 1998 4x100 m
Friidrett IAAF Grand Prix Final
Gull München 1999 200 m

Maurice Greene (født 23. juli 1974) i Kansas City) er en amerikansk tidligere friidrettsutøver. Han har to OL-gull og seks VM-gull, og løp 100 meter 53 ganger på under 10 sekunder i sin karriere. Han har fortsatt verdensrekorden på 60 meter innendørs, med 6,39 sekunder, satt i 1998.[1]

Han slet med skader fra 2001, men vant bronse på 100 meter og sølv på 4 x 100 meter stafett i sommer-OL i 2004. Han konkurrerte lite etter en skade i 2005, og i 2008 avsluttet han offisielt sin idrettskarriere.

Etter sin karrière har han vært IAAF-ambassadør og har deltatt i flere TV-show, som Identity, Blind Date og Dancing with the Stars. Han var også friidrettstrener for University of California, Los Angeles (UCLA) i sesongen 2012-2013. Han var president i styret for North Carolina High School Athletic Association i sesongen 2015-2016.[2]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Greene ble født i Kansas City i Kansas, og gikk på F.L. Schlagle High School i samme by. Som ungdom og på high school-nivå drev han både med amerikansk fotball og friidrett. Etter high school fikk han et friidrettsstipend (scholarship) ved University of Kansas.

Idrettskarrière[rediger | rediger kilde]

1993-95

Greene løp 100 meter på 10,43 og 200 meter i 1993, mens han gikk på high school.[3] Han skadet lårmuskelen kraftig i 1994, men kom tilbake i 1995 med 6.-plass på 60 meter i USA-mesterskapet i friidrett innendørs 1995 og 4.-plass på 60 meter i VM i friidrett innendørs 1995, der han også satte ny personlig rekord med tiden 6,59 sekunder.[4][5] Han kom på 2.-plass på 100 meter i USA-mesterskapet i friidrett 1995, bak Mike Marsh, men med samme tid på 10,23.[6][3] Han vant 100 meter i Prefontaine Classic, slo Carl Lewis i Texas Relays i 1995 en 100-metertid på 9,88, med for kraftig medvind (+ 5,3 m/s) til at tiden teller som offisiell rekord. Han deltok i VM i friidrett 1995 i Göteborg, der han ble slått ut i kvartfinalen på 100 meter. Han deltok også på USAs stafettlag på 4 x 100 meter, men de fullførte ikke denne øvelsen.

1996-97

Den neste sesongen ble en skuffelse, siden han ikke kvalifiserte seg til det amerikanske sprintlaget til OL i Atlanta. Han flyttet til Los Angeles etter OL, for å bli trent av John Smith. Hans årsbeste på 100 meter dette året ble 10,08.

Det store gjennombruddet kom i 1997. Han kom på 4.-plass på 60 meter i USA-mesterskapet i friidrett innendørs 1997, og vant 100 meter i USA-mesterskapet i friidrett utendørs. I VM i friidrett 1997 i Athen vant Greene 100 meter, med tiden 9,86 i finalen. Det var ny mesterskapsrekord, og den 3. raskeste gyldige tiden i historien på det tidspunktet.[7] Han deltok også på 4 x 100 meter, men USA fullførte ikke innledningsheatet. Dette mesterskapet var starten på Greenes flerårige dominans på 100 meter.

1998-99

Den 3. februar 1998 satte han verdensrekord på 60 meter innendørs under et stevne i Madrid med tiden 6,39 sekunder. Han vant både 100 meter og 4 x 100 meter i Goodwill Games i New York, og vant 100 og 200 meter i IAAF Grand Prix-stevnet Prefontaine Classic 31. mai med henholdsvis 9,79 og 19,88 sekunder.[8][3] I USA-mesterskapet i friidrett 1998 løp han på 9,84 med for mye medvind i innledningsheatet, og 9,96 i semifinalen med lovlig vind, men trakk seg fra finalen på grunn av kramper. Han gjennomførte 8 løp med gyldige vindforhold under 10 sekunder i 1998.

I USA-mesterskapet i friidrett innendørs 1999 kom han på 2.-plass på 60 meter, og i VM i friidrett innendørs 1999 vant han 60 meter med ny mesterskapsrekord: 6,42. Den 16. juni 1999 satte han ny verdensrekord på 100 meter under et stevne i Athen, og ble med det den første sprinteren i verden som innehadde verdensrekorden på 60 meter innendørs og 100 meter samtidig. Han forsvarte VM-tittelen sin på 100 meter i VM i friidrett 1999, der han vant tre gullmedaljer; han vant 100 meter på 9,80, 200 meter på 19,90 og deltok på USAs stafettlag som vant 4 x 100 meter på 37,59. Greene ble da den første mannlige utøveren som vant både 100 og 200 meter i samme VM. Han vant også 200 meter i USA-mesterskapet i friidrett utendørs 1999. Han avsluttet sesongen med 2.-plass på 200 meter i IAAF Grand Prix Final, bak brasilianske Claudinei da Silva.

2000-01

Greene vant 100 meter under USAs OL-uttak i 2000, og kom også til finalen på 200 meter, men skadet seg og fullførte ikke finalen. Han ble dermed tatt ut til sommer-OL 2000, der han løp 100 meter på 9,87, og fikk også gull på 4 x 100 meter stafett. Han vant fem av de syv løpene i Golden League 2000, og vant 100 meter sammenlagt.

Han vant 60 meter i USA-mesterskapet innendørs i 2001 og tangerte sin egen verdensrekord på 6,39 i semifinalen. Han vant også 100 meter i USA-mesterskapet utendørs. Han vant VM-gull på 100 meter for tredje gang på rad i VM i friidrett 2001, med tiden 9,82, til tross for at han skadet lårmuskelen noen meter før mål. Dette løpet var tidenes tredje raskeste. Skaden avsluttet 2001-sesongen for Greenes del, og han hadde også slitt med en kneskade denne sesongen. I Golden League 2001 vant han 100 meter i to av stevnene; Golden Gala og Meeting Gaz de France.

2002-03

Han deltok ikke i USA-mesterskapet innendørs 2002, men vant 100 meter i USA-mesterskapet utendørs dette året.[9] I 2002 mistet Greene verdensrekorden på 100 meter til landsmannen Tim Montgomery, som løp ett hundredels sekund fortere; 9,78 sekunder. Montgomery innrømmet senere dopingmisbruk slik at tiden og rekorden hans senere ble annulert. Greene vant to av stevnene i Golden League 2002.

Han deltok heller ikke i USA-mesterskapet innendørs 2003, og i USA-mesterskapet utendørs kvalifiserte han seg til finalen på 200 meter, men stilte ikke til start i finalen på grunn av et vondt kne. Han deltok på 100 meter i VM i friidrett 2003, men ble slått ut i semifinalen der han løp på 10,37.

2004-06

I USA-mesterskapet i friidrett innendørs 2004 løp han 60 meter på 6,61 i kvalifiseingsrunden, og ble kvalifisert til finalen, men løp ikke finalen.[10] Han vant 100 meter i USA-mesterskapet utendørs i juli, som også var OL-uttak, med tiden 9,91, foran Justin Gatlin og Shawn Crawford.[11] I Sommer-OL 2004 i Athen økte Greene medaljesamlingen med bronsemedalje på 100 meter med tiden 9,87, og sølv på 4 x 100 meter, der laget ble slått av Storbritannia med 0,01 sekunder.

Han deltok i USA-mesterskapet i friidrett utendørs 2005, og var nest raskest i både innledningsrunden (10,12) og semifinalen (10,01), men fullførte ikke i finalen fordi han skadet lårmuskelen igjen. Han vant Reebok Grand Prix dette året. I VM i friidrett 2005 deltok Greene på 4 x 100 meter, men USA brøt på grunn av feil i den første vekslingen.

I 2006 kom han på 3.-plass på 100 meter på stevnet Baie Mahault. Han fikk en liten fraktur i foten i Kansas Relays, og måtte avslutte sesongen på grunn av dette. I februar 2008 kunngjorde han på en pressekonferanse i at han avsluttet sin idrettskarriere på grunn av de skadene han hadde slitt med.[12] Han var da 33 år gammel, og varslet at han ønsket å fortsette på trenersiden innen friidrett.

Utnevnelser[rediger | rediger kilde]

  • 1999, 2001, 2002 - ESPY Award i klassen for beste mannlige utøver
  • 1999 - BBC Overseas Sports Personality of the Year

Etter idrettskarrieren[rediger | rediger kilde]

Han deltok i NBCs serie Identity i 2006, som en av de "ukjente".

Høsten 2008 deltok Greene i 7. sesong av Dancing with the Stars i USA, sammen med Cheryl Burke. Han var den niende av deltakerne som gikk ut av konkurransen, og endte på 5.-plass. Han har også deltatt i TV-serien Blind Date.

Greene har et månedlig program på Eurosport som heter Greene Light, der han møter ulike friidrettsstjerner.

Kuriosa[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]