Jack Lovelock

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

John Edward «Jack» Lovelock (født 5. januar 1910 i Crushington nær Reefton, død 28. desember 1949 i Brooklyn, New York) var en newzealandsk friidrettsutøver og lege.

Lovelock ble født som sønn av engelske innvandrere. I Lovelocks oppvekst bodde familien i Greymouth, Temuka and Fairlie, der faren var direktør i Mount Cook Motor Company. Faren døde allerede i 1923, da Jack var 13 år gammel.

Han studerte ved University of Otago, og var med på å vinne distansen 1 engelsk mil under det newzealandske universitetsmesterskapet. I 1930 ble han tildelt Rhodes-stipendet for å besøke Exeter College ved University of Oxford, der han gikk i 1931. Her møtte blant annet Lovelock Arthur Porritt, tidligere OL-medaljør på 100 meter, som fungerte som trener og rådgiver for Lovelock.

26. mai 1932 satte Lovelock ny britisk og samvelderekord på 1 engelsk mil. To uker senere forbedret han verdenserekorden på tre kvart engelsk mil, med tiden 3.02,2, og dette gjorde at han ble regnet i favorittsjiktet til OL. Under OL 1932 i Los Angeles nådde han imidlertid ikke opp, og måtte nøye seg med 7 plass. Det neste året viet han seg utelukkende til studier og trening. I 1934 forlot han Oxford og gikk på St Mary's Hospital Medical School i London. Kort tid senere vant han tre viktig løp over en engelsk mil i Londons White City stadium, blant annet AAA-mesterskapet og Samveldelekene.

Under OL 1936 i Berlin deltok han igjen på 1500 meter. Finalen, som ble arrangert 6. august, ble fra starten dominert av Glenn Cunningham. 300 meter før mål forsøkte tittelforsvareren, italieneren Luigi Beccali, å spurte fra resten av feltet, men han måtte til slutt nøye seg med bronsemedaljen. Lovelock vant på ny verdensrekord (3.47,8), og var ved målpassering fire meter foran Cunningham på sølvplass. Dette var New Zealands første OL-gull i friidrett.

OL-medaljer[rediger | rediger kilde]