Friidrett under Sommer-OL 1936 – 100 meter menn
| Friidrett under Sommer-OL 1936 – 100 meter menn | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Olympiastadion | |||
| Konkurranse | 100 meter menn | ||
| Leker |  Sommer-OL 1936 | ||
| Sted | Berlin | ||
| Arena | Olympiastadion | ||
| Dato | 2. august 1936 (forsøksheat, kvartfinaler) 3. august 1936 (semifinaler, finale) | ||
| Deltakernasjoner | 30 | ||
| Deltakere | 63 | ||
| Vinnertid | 10,3 | ||
| Medaljevinnere | |||
 Jesse Owens,  USA | |||
 Ralph Metcalfe, USA | |||
 Tinus Osendarp,  Nederland | |||
| Forrige | Los Angeles 1932 | ||
| Neste | London 1948 | ||
100 meter menn under Sommer-OL 1936 i Berlin ble avholdt på Olympiastadion 2. og 3. august 1936.[1]
| Medaljevinnere | ||||||
|
|
| ||||
|
|
| ||||
| Jesse Owens | Ralph Metcalfe | Tinus Osendarp | ||||
| USA
|
USA
|
Nederland
| ||||
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Dette var tiende gangen øvelsen ble avholdt etter å ha vært med på programmet i hver eneste siden 1896. To finalister fra 1932 deltok igjen: sølvmedaljevinneren Ralph Metcalfe og løperen på 6. plass Takayoshi Yoshioka. Men favoritten var Jesse Owens, særlig siden landsmannen Eulace Peacock var skadet og ikke kunne delta (Owens hadde kommet på tredje plass etter Peacock og Metcalfe i AAU-stevne i 1935).[2]
Afghanistan, Colombia, Liechtenstein, Malta, Peru og Jugoslavia var representert i øvelsen for første gang. USA var den eneste nasjonen som hadde deltatt i øvelsen i hver eneste olympiade.
Konkurranseformat[rediger | rediger kilde]
Øvelsen beholdt formatet med fire runder fra 1920–1932: forsøksheat, kvartfinaler, semifinaler og en finale. Det var 12 forsøksheat, med 4–6 utøvere i hver, der de to beste i hvert heat gikk videre til kvartfinalene. De 24 kvartfinalistene ble plassert i 4 heat med 6 utøvere. De tre beste i hver kvartfinale gikk videre til semifinalene. Det var to heat med 6 semifinalister, og nok engang ble gikk de 3 beste i hvert heat til en finale som bestod av 6 menn.[2]
Rekorder[rediger | rediger kilde]
Følgende var gjeldende verdens- og OL-rekorder før Sommer-OL 1936:
| Verdensrekord | 10,2 |  Jesse Owens
|
Chicago, USA | 20. juni 1936 |
|---|---|---|---|---|
| Olympisk rekord | 10,3 | Eddie Tolan
|
Los Angeles, USA | 1. august 1932 |
| 10,3 | Ralph Metcalfe
|
Los Angeles, USA | 1. august 1932 |
Jesse Owens tangerte den gjeldede OL-rekorden med 10,3 i det siste forsøksheatet. Han løp like raskt som sin egen verdensrekord på 10,2, satt to måneder tidligere, i kvartfinalene, men tiden ble ikke regnet som tangering på grunn av for mye medvind. Løpet hans i finalen kunne heller ikke regnes som rekord på grunn av vindforholdene og igjen var tiden den samme som den olympiske rekorden.
Resultater[rediger | rediger kilde]
Forsøksheat[rediger | rediger kilde]
De to raskeste løperne I hvert av de tolv heatene gikk videre til kvartfinalene.
Heat 1[rediger | rediger kilde]
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Lennart Strandberg |  Sverige |
10,7 | Q |
| 2 | Takayoshi Yoshioka |  Japan |
10.8 | Q |
| 3 | Manfred Kersch |  Tyskland |
10.8 | |
| 4 | Maurice Carlton |  Frankrike |
||
| 5 | Aristidis Sakellariou |  Hellas |
Heat 2[rediger | rediger kilde]
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Christiaan Berger | Nederland |
10,8 | Q |
| 2 | Pat Dannaher |  Sør-Afrika |
11.0 | Q |
| 3 | Bernard Marchand |  Sveits |
11.2 | |
| 4 | Antonio Sande |  Argentina |
11,2 | |
| 5 | Julije Bauer |  Jugoslavia |
11,5 |
Heat 3[rediger | rediger kilde]
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Wil van Beveren | Nederland |
10,8 | Q |
| 2 | Eric Grimbeek | Sør-Afrika |
10.9 | Q |
| 3 | Ruudi Toomsalu |  Estland |
11.0 | |
| 4 | Antonio Salcedo |  Filippinene |
||
| 5 | José Domingo Sánchez |  Colombia |
||
| 6 | Mohammad Khan |  Afghanistan |
Heat 4[rediger | rediger kilde]
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Gyula Gyenes |  Ungarn |
10,7 | Q |
| 2 | Monta Suzuki | Japan |
10.7 | Q |
| 3 | Palle Virtanen |  Finland |
10.9 | |
| 4 | Paul Bronner | Frankrike |
11.1 | |
| 5 | Antonio Cuba |  Peru |
||
| 6 | Elias Gutiérrez | Colombia |
Heat 5[rediger | rediger kilde]
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Howard McPhee |  Canada |
10,8 | Q |
| 2 | Lennart Lindgren | Sverige |
10.8 | Q |
| 3 | Robert Paul | Frankrike |
11.0 | |
| 4 | George Fahoum |  Egypt |
||
| 5 | Poh Kimseng |  Republikken Kina |
Heat 6[rediger | rediger kilde]
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Marthinus Theunissen | Sør-Afrika |
10,7 | Q |
| 2 | Gerd Hornberger | Tyskland |
10.7 | Q |
| 3 | Tomás Beswick | Argentina |
10.9 | |
| 4 | Toivo Sariola | Finland |
||
| 5 | Sveinn Ingvarsson |  Island |
||
| 6 | Oskar Ospelt |  Liechtenstein |
Heat 7[rediger | rediger kilde]
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Ralph Metcalfe | USA |
10,8 | Q |
| 2 | József Sir | Ungarn |
10.8 | Q |
| 3 | Nemesio de Guzman | Filippinene |
11.1 | |
| 4 | Fritz Seeger | Sveits |
Heat 8[rediger | rediger kilde]
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Erich Borchmeyer | Tyskland |
10,7 | Q |
| 2 | Bruce Humber | Canada |
10.8 | Q |
| 3 | Gábor Gerő | Ungarn |
11.3 | |
| 4 | Chen Kingkwan | Republikken Kina |
||
| 5 | Alfred Bencini |  Malta |
Heat 9[rediger | rediger kilde]
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Frank Wykoff | USA |
10,6 | Q |
| 2 | Arthur Sweeney |  Storbritannia |
10.7 | Q |
| 3 | Antonio Fondevilla | Argentina |
11.0 | |
| 4 | Toivo Ahjopalo | Finland |
||
| 5 | Oswaldo Domingues |  Brasil |
||
| 6 | Xaver Frick | Liechtenstein |
Heat 10[rediger | rediger kilde]
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Tinus Osendarp | Nederland |
10,5 | Q |
| 2 | Alan Pennington | Storbritannia |
10.6 | Q |
| 3 | Lee Orr | Canada |
10.6 | |
| 4 | Robert Struckl |  Østerrike |
||
| 5 | Eric Whiteside |  India |
Heat 11[rediger | rediger kilde]
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Paul Hänni | Sveits |
10,7 | Q |
| 2 | Cyril Holmes | Storbritannia |
10.8 | Q |
| 3 | Renos Frangoudis | Hellas |
10.8 | |
| 4 | François Mersch |  Luxembourg |
10.9 | |
| 5 | Liu Changchun | Republikken Kina |
Heat 12[rediger | rediger kilde]
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Jesse Owens | USA |
10,3 | Q, OR |
| 2 | Kichizo Sasaki | Japan |
11.0 | Q |
| 3 | José de Almeida | Brasil |
11.1 | |
| 4 | Dieudonné Devrindt |  Belgia |
||
| 5 | Austin Cassar-Torreggiani | Malta |
Kvartfinaler[rediger | rediger kilde]
De tre raskeste løperne i hver kvartfinale gikk videre til semifinalene.
Kvartfinale 1[rediger | rediger kilde]
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Lennart Strandberg | Sverige |
10,5 | Q |
| 2 | Tinus Osendarp | Nederland |
10,6 | Q |
| 3 | Frank Wykoff | USA |
10,6 | Q |
| 4 | Gerd Hornberger | Tyskland |
10,7 | |
| 5 | Gyula Gyenes | Ungarn |
||
| 6 | Cyril Holmes | Storbritannia |
Kvartfinale 2[rediger | rediger kilde]
Medvinden i denne kvartfinalen ble for sterk til at Owens' 10,2 kunne regnes som ny verdensrekord eller ny olympisk rekord.
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Jesse Owens | USA |
10,2 | Q |
| 2 | Paul Hänni | Sveits |
10,6 | Q |
| 3 | József Sir | Ungarn |
10,7 | Q |
| 4 | Takayoshi Yoshioka | Japan |
10,8 | |
| 5 | Eric Grimbeek | Sør-Afrika |
10,9 | |
| 6 | Lennart Lindgren | Sverige |
11,0 |
Kvartfinale 3[rediger | rediger kilde]
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Ralph Metcalfe | USA |
10,5 | Q |
| 2 | Alan Pennington | Storbritannia |
10.6 | Q |
| 3 | Wil van Beveren | Nederland |
10.7 | Q |
| 4 | Marthinus Theunissen | Sør-Afrika |
||
| 5 | Bruce Humber | Canada |
||
| 6 | Kichizo Sasaki | Japan |
Kvartfinale 4[rediger | rediger kilde]
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Erich Borchmeyer | Tyskland |
10,5 | Q |
| 2 | Arthur Sweeney | Storbritannia |
10.6 | Q |
| 3 | Howard McPhee | Canada |
10.6 | Q |
| 4 | Monta Suzuki | Japan |
10.8 | |
| 5 | Christiaan Berger | Nederland |
11.0 | |
| 6 | Pat Dannaher | Sør-Afrika |
Semifinaler[rediger | rediger kilde]
De tre raskeste i hvert av de to heatene gikk videre til finalen.
Semifinale 1[rediger | rediger kilde]
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Jesse Owens | USA |
10,4 | Q |
| 2 | Frank Wykoff | USA |
10,5 | Q |
| 3 | Lennart Strandberg | Sverige |
10,5 | Q |
| 4 | Paul Hänni | Sveits |
10,7 | |
| 5 | Wil van Beveren | Nederland |
10,8 | |
| 6 | Alan Pennington | Storbritannia |
Semifinale 2[rediger | rediger kilde]
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Ralph Metcalfe | USA |
10,5 | Q |
| 2 | Tinus Osendarp | Nederland |
10,6 | Q |
| 3 | Erich Borchmeyer | Tyskland |
10,7 | Q |
| 4 | Howard McPhee | Canada |
10,7 | |
| 5 | Arthur Sweeney | Storbritannia |
10,7 | |
| 6 | József Sir | Ungarn |
10,9 |
Finale[rediger | rediger kilde]
Vind: +2,7 m/s
Owens "hadde allerede avgjort løpet i sin favør " etter 30 meter. Metcalfe brøt fri for sølv etter 70 meter. Strandberg fikk for strukket ett leddbånd midt i løpet. [3]
| Plass | Utøver | Nasjon | Tid | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|
|
Jesse Owens | USA |
10,3 | |
|
Ralph Metcalfe | USA |
10,4 | |
|
Tinus Osendarp | Nederland |
10,5 | |
| 4 | Frank Wykoff | USA |
10,6 | |
| 5 | Erich Borchmeyer | Tyskland |
10,7 | |
| 6 | Lennart Strandberg | Sverige |
10,9 |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Athletics at the 1936 Berlin Summer Games: Men's 100 metres». Sports Reference. Arkivert fra originalen 17. april 2020. Besøkt 5. juni 2017.
- ^ a b «100 metres, Men». Olympedia. Besøkt 21. juli 2020.
- ^ Offisiell rapport, bind 1, s. 604.
