Anabole androgene steroider

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Anabole steroider)
Hopp til: navigasjon, søk
Kjemisk struktur av det naturlige anabole hormon testosteron, 17β-hydroksy-4-androsten-3-on.

Anabole steroider eller anabole androgene steroider(AAS)[1] er syntetiske steroidhormoner, derivater (etterligninger) av testosteron, det mannlige kjønnshormonet. Anabole steroider har fremfor alt to effekter; en anabol (vevsoppbyggende) og en androgen (mannliggjørende) effekt. De bygger opp muskulaturen ved stimulering av muskelproteiner i kroppen. Doping med steroider rekrutterer nye muskelcellekjerner permanent, noe som er et argument for at dopere skal utestenges for alltid.[trenger referanse]

Medisin[rediger | rediger kilde]

Anabole steroider nyttes i medisinsk behandling som ved vekttap under kreftsykdommer. Anabole steroider har et bruksområde som legemiddel ved kronisk vevsnedbrytende sykdommer, men effekten er omdiskutert. Videre kan steroider nyttes i forbindelse med noen former for kreftbehandling, og ved organtransplantasjoner.

Erverv, besittelse og bruk av anabole steroider, samt fremstilling (hjemmeproduksjon), uregistrert import og salg er straffbart i Norge.

Ved utvikling av anabole steroider forsøker man ofte å forsterke den anabole effekten og redusere den androgene. Hittil har man ikke greid å produsere anabole steroider uten androgene effekter.

Virkning[rediger | rediger kilde]

Anabole steroider entrer blodet og binder seg til de androgene reseptorene og blir med inn i cellen. Her endrer de cellens funksjon. Proteinsyntesen stimuleres til økt aktivitet, samtidig synes det som at nitrogenopptaket i cellen øker. Den økte aktiviteten i proteinsyntesen bidrar til den anabole effekten som er ønskelig ved bruk av anabole steroider. Anabole steroider synes også å hemme det katabolske hormonet kortisol, noe som også bidrar til økt muskelvekst. Anabole steroider hemmer utskillelsen av gonadotropin via negativ feedback, som vil undertrykke naturlig produksjon av testosteron for menn. Etter bruk av anabole steroider vil pasienten ofte ha for lite testosteron med redusert potens over en periode som resultat, spesielt ved manglende etterbehandling. Tiden før produksjonen av naturlig testosteron gjenopprettes varierer med lengde på behandling, individuelle forskjeller, alder og hvilken type steroid som ble benyttet.

Bruk som strider mot lovverket i Norge[rediger | rediger kilde]

Årsakene til at noen starter med dopingmidler er lavt selvbilde samt ønske om spenning og fryktløshet, samt ønske om bedret utseende og sportslig fremgang. Forskning viser også at det er en klar sammenheng mellom personlighetstrekket narsissisme (usikkert selvbilde) og bruk av anabole steroider.[2]

De som anvender anabole steroider kan få bivirkninger av forskjellig grad som vektøkning, kviser, lite hår, utvikling av bryster, små testikler, impotens, opphør av lengdevekst, hjerteinfarkt, leverskader, økt kjønnsdrift, depresjoner og økt aggresjonsnivå.

Misbruk av anabole steroider er et problem innen organisert idrett. Dette gjelder i hovedsak de mer kraftkrevende idretter. I tillegg til menneskers inntak av steroider for egen prestasjon, dopes også dyr i tilfeller med disse. Den organiserte idretten har satt inn store ressurser i kampen mot anabole steroider og andre former for doping. Misbruk kan i mange tilfeller spores gjennom urinprøver.

Den uorganiserte idretten synes også å ha et problem med bruk av anabole steroider. Her finnes få felles arenaer, og det mangler hjemmel for å kreve urinprøver fra utøverne. De større helsestudioene krever at deres medlemmer stiller til sporadiske stikkprøver, og trekker medlemskap ved positive prøver. Fortsatt finnes mange studioer som ikke følger disse retningslinjene, og i tillegg finnes en rekke treningssentre, mer eller mindre private, som ikke viser vilje til å bekjempe misbruk. Oftere tas det sjanser med misbruk uten noen form for medisinsk oppfølging, og kunnskap om bruk er oftest annenhåndsinformasjon, eller hentet fra uoffisiell litteratur og mer eller mindre tilfeldige nettsider.

Misbruk av anabole steroider utenom den organiserte idretten er et større samfunnsproblem enn det som forekommer innenfor for toppidrett. Effektene av ukontrollert langtidsbruk kan få store konsekvenser for misbrukers liv og omgivelser. Dette gjelder både fysiske og psykiske skader som begge kan variere mye fra person til person.

Også en del mosjonister som ikke har til hensikt å konkurrere på høy nivå, eller i det hele, bruker anabole steroider, da mest av estetiske årsaker, med mål om å få en mer muskuløs kropp.

Bruken av anabole steroider kan gi alvorlige, irreversible helsemessige konsekvenser.[trenger referanse] Vektøkning, kreft, leversvulster, høyt blodtrykk, hjerteinfarkt, kviser, stans i lengdevekst, økt kjønnsdrift og permanent håravfall er eksempler på bivirkninger som kan ramme brukere av anabole steroider. For kvinner kan bivirkninger som økt mengde kroppshår, forstørret klitoris, mørkere stemme og menstruasjonsforstyrrelser komme som følge av misbruk. Bivirkninger som er spesifikke for menn, inkluderer krympede testikler (midlertidig), infertilitet, utvikling av kvinnelige bryster og økt risiko for prostatakreft. Anabole steroider kan også gi opphav til depresjoner, og kan være utløsende for voldelig atferd. Både blind vold mot tilfeldige, og vold mot partner / ektefelle er betydelig hyppigere hos misbrukere av anabole steroider enn andre.

Anabole steroider brukes også innen landbruket for å øke vekstraten på dyr som skal slaktes.

I Norge[rediger | rediger kilde]

Oppbevaring av AAS hos privatpersoner er tillatt hvis personen har kjøpt medikamentet på et norsk apotek med resept fra fastlegen. Fra og med 1 juli 2013 ble bruk av Anabole steroider forbudt i Norge. Import av AAS, krever tillatelse fra norske myndigheter.[trenger referanse]

Professor Kristian Gundersen ved UiO har påvist at kortvarig steroidbruk har permanent effekt. Dette brukes som et argument for at steriodbrukere skal utestenges fra all konkurranseidrett for alltid.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ H.S.Pettersen og professor S.Pallesen, «Kriminell atferd og anabole steroider», Dagbladet 2011-08-02 side 56
  2. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/7485634

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]