Bruny Surin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bruny Surin
Født12. juli 1967 (51 år)
Cap-Haïtien
Beskjeftigelse Sprinter, friidrettsutøver
Nasjonalitet Canada, Haiti
Medaljeoversikt
Friidrett
Konkurrerte for Canada Canada
OL
GullAtlanta 19964 x 100 meter
VM
GullAthen 19974 x 100 meter
GullGöteborg 19954 x 100 meter
SølvSevilla 1999100 meter
SølvGöteborg 1995100 meter
BronseStuttgart 19934 x 100 meter
Samveldelekene
GullVictoria 19944 x 100 meter
BronseAuckland 1990100 meter

Bruny Surin (født 12. juli 1967 i Cap-HaïtienHaiti) er en kanadisk tidligere friidrettsutøver (sprinter). I 1975 forlot Surin hjemlandet Haiti sammen med familien og bosatte seg i den fransktalande Quebec-provinsen i Canada. Surin var aktiv i 1990-årene og avsluttet karrieren i og med verdensmesterskapet 2001. Surin var med på Canadas stafettlag som tok gull på 4 x 100 m både under OL i Atlanta og i VM 1995 og 1997. Indivduelt ble det to sølvmedaljer på 100 meter.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Surin innledet sin internasjonale karriere som lengdehopper, han ble nummer fem under de panamerikanske lekene i 1987 og i OL 1988. I Samveldelekene 1990 tok Surin bronsemedaljen på 100 meter bak Storbritannias Linford Christie og Nigerias Davidson Ezinwa, mens han måtte nøye seg med sjuendeplassen i lengdekonkurransen. Året etter nådde Surin finalen på 100 meter i VM i Tokyo. Finalen utviklet seg til å bli tidenes beste – alle de seks beste løperne satte personlige rekorder og løp på under 10 sekunder, best av alle var Carl Lewis som satte ny verdensrekord med 9,86. Den unge Surin endte på åttende og siste plass i finalefeltet.

Til Stuttgart-VM 1993 hadde Surin definitivt etablert seg i verdenstoppen i sprint, nå var han utvilsomt Canadas fremste løper på 100 meter. I den individuelle finalen krysset han mållinjen som femtemann (vinneren ble Linford Christie). I stafetten løp Surin tredje etappe på Canadas lag som satte ny nasjonsrekord med 37,83 og tok bronsemedaljene bak USA og Storbritannia.

Ved Samveldelekene 1994 hjemme i Victoria mislyktes Surin individuelt, men var med på Canadas vinnerlag på 4 x 100 meter. De vant klart på tiden 38,39 foran Australia 38,88 og England 39,39.

VM i Göteborg 1995 ble dominert av Surin og landsmannen Donovan Bailey. Bailey vant 100 meter på 9,97 foran Surin som løp på 10,03. Stafetten vant Canadas enkelt på 38,31 foran Australia (38,50) og Italia (39,07) etter at forhåndsfavoritten USA klusset i vekslingen allerede i forsøksheatet. I OL 1996 ble Surin utslått i semifinalen på 100 meter, mens Bailey vant finalen på den nye verdensrekordtiden 9,84 – Surin måtte nå nøye seg med å stå i skyggen av Baileys. Til tross for Baileys verdensrekord og Canadas triumfer de foregående årene, var USA gullfavorittene foran 4 x 100 m stafett. Der viste imidlertid Surin og Bailey at Canada hadde overtatt hegemoniet. Sammen med Robert Esmie og Glenroy Gilbert løp de inn til gull på 37,69 – den beste tiden noensinne av et annet land enn USA – 36 hundredeler bedre enn amerikanernes sølvtid.

I VM i Athen 1997 vant Canada igjen overlegent gull, denne gan foran Nigeria og Storbritannia. Individuelt ble Surin nummer 7 på tiden 10,12. To år senere var imidlertid Surin i bedre slag enn noen gang tidligere. I VM-finalen i Sevilla tangerte Surin Baileys canadiske rekord på 9,84 (amerikaneren Maurice Greene innehadde nå verdensrekorden). Tiden 9,84 holdt til sølv bak Greene, som vant på 9,80. Surin ble deretter utslått i semifinalen i OL 2000 i Sydney og måtte trekke seg fra VM 2001 på grunn av skader.

Personlige rekorder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]