Martti Vainio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Martti Vainio
Lasse-Viren-1980.jpg
FødtMartti Olavi Vainio
30. desember 1950 (67 år)
Fredrikshamn
Beskjeftigelse Langdistanseløper
Nasjonalitet Finland
SportFriidrett: Langdistanseløp
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Finland
Verdensmesterskap
Bronse 1983 i Helsingfors 5000 meter
Europamesterskap
Gull 1978 i Praha 10000 meter
Bronse 1982 i Athen 10000 meter

Martti Sakari Vainio (født 30. desember 1950 i Veckelax) er en tidligere finsk langdistanseløper. I 1978 vant han gullmedalje på 10 000 meter under EM i Praha. Fire år senere vant han bronsemedalje på samme distanse under EM i Athen. Under VM i 1983 tok han bronsemedalje på 5000 meter.

I OL i 1984 passerte han målsnøret som andremann på 10 000 meter, men ble tatt for bruk av anabole steroider, og mistet sølvmedaljen.[1][2] Tidligere samme år testet han positivt under Rotterdam Maraton, men dette ble dekket over.[trenger referanse] Han brukte Primobolan, et muskel oppbyggende stoff for å innhente seg bedre etter store treningsmengder. Alberto Cova var beviselig også dopet under løpet.[trenger referanse]

Opprinnelig ble Vainio utestengt på livstid, men etter at det nasjonale finske friidrettsforbundet anket avgjørelsen, ble utestengelsen redusert til 18 måneder. I VM i 1987 i Roma gjorde han et lite vellykket comeback. Han var i ferd med å fullføre en svak 10 000 meter, men gav seg en runde før mål, etter at kommisjonærene fortalte at han var kommet i mål.[trenger referanse]

Vainio har satt verdensrekorder for veteraner på både 3000 meter (8.05,08 minutter) og 10 000 meter (28.38,58 minutter).[trenger referanse]

Vinnertiden under EM i 1978, 27.30,99 minutter, er fortsatt finsk rekord og mesterskapsrekord.[trenger referanse] Han har en personlig rekord på 3000 meter med tiden 7.44,42 sekunder (1984) og på 5000 meter med tiden 13.20,07 (1983).[trenger referanse] Hans personlige rekord på 5000 meter er likevel 13:16:58 satt på Bislett i 1984.[trenger referanse] Nummer to etter Fernando Mamede.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ news24.com: «Olympic doping's list of shame» Arkivert 24. august 2004 hos Wayback Machine.
  2. ^ Kremenik, Michael; Onodera, Sho; Nagao, Mitsushiro; Yuzuki, Osamu; Yonetani, Shozo (2. mars 2007). «A Historical Timeline of Doping in the Olympics (Part II 1970–1988)» (.pdf). s. 11 i pdf-fil men side 79 i dokumentet. Besøkt 24. januar 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]