Friidrett under Sommer-OL 2016

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Friidrett under
Friidrett0 Sommer-OL 2016 0De olympiske ringer
Estádio Olímpico João Havelange,  Foto: Gabriel Heusi/Brasil2016.gov.br
Estádio Olímpico João Havelange,
Generell informasjon
Vertsby Rio de Janeiro
Vertsland Flag of Brazil.svg Brasil
Arena(er) Estádio Olímpico João Havelange
Dato 12.21. august 2016
Deltakernasjoner 199 nasjoner + 2 lag under OL-flagg
Deltakere ca. 2200
Øvelser 47
(23 for kvinner
og 24 for menn)
Statistikk
Rekorder 3 verdensrekorder
5 olympiske rekorder
Nettsted Offisielt nettsted Redigere på wikidata
Friidrett ved
Sommer-OL 2016
Athletics pictogram.svg
Løpsøvelser
100 m   menn   kvinner
200 m menn kvinner
400 m menn kvinner
800 m menn kvinner
1500 m menn kvinner
5000 m menn kvinner
10 000 m menn kvinner
100 m hekk kvinner
110 m hekk menn
400 m hekk menn kvinner
3000 m
hinder
menn kvinner
4×100 m stafett menn kvinner
4×400 m stafett menn kvinner
Landeveisøvelser
Maraton menn kvinner
20 km kappgang menn kvinner
50 km kappgang menn
Tekniske øvelser
Lengdehopp menn kvinner
Tresteg menn kvinner
Høydehopp menn kvinner
Stavsprang menn kvinner
Kulestøt menn kvinner
Diskoskast menn kvinner
Spydkast menn kvinner
Sleggekast menn kvinner
Sammensatte øvelser
Sjukamp kvinner
Tikamp menn
Forrige: London 2012
Neste: Tokyo 2020

Koordinater: 22°54′10″S 43°12′28″V Friidrett under Sommer-OL 2016 i Rio de Janeiro fant sted fra 12. til 21. august på Estádio Olímpico João Havelange, samt i Rios gater under maraton og kappgang . Det ble konkurrert i 47 forskjellige øvelser (24 for menn og 23 for kvinner).[1]

USA tok totalt 32 medaljer (13 gull, 10 sølv, og 9 bronse) og opprettholdt sin dominans som den mestvinnende nasjonen i friidrett. Med sin sportslige dominans ble Usain Bolt fra Jamaica nok en gang mestvinnende utøver med 3 av 3 gull, foran Mohammed Farah med 2 av 2 gull. På andreplass i medaljestatistikken kom vinner av medaljetabellen under VM i friidrett 2015, Kenya, med totalt 13 medaljer (6 gull, 6 sølv og 1 bronse). Jamaica endte på en tredjeplass med totalt 11 medaljer (6 gull, 3 sølv og 2 bronse), med nevnte Bolt i spissen, etterfulgt av Kina med 6 medaljer, de fleste tatt i kappgang, og Sør-Afrika, med fire medaljer.

Friidrettskonkurransen ble ellers sterkt påvirket av at alle utøvere fra Russland ble utstengt av Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) på grunn av den pågående dopingskandalen i landet. Tadsjikistan, Slovakia og Bahrain tok sitt første OL-gull i friidrett under disse lekene.

Det ble satt totalt tre verdensrekorder og fem olympiske rekorder i løpet av konkurransene.

Konkurranseplan[rediger | rediger kilde]

Løpsøvelsene og de tekniske øvelsene ble avholdt på Estádio Olímpico João Havelange, mens kappgang og maraton hadde start og slutt på henholdsvis Recreio dos Bandeirantes og Sambódromo. Med unntak av kappgang og maraton ble det for første gang siden Sommer-OL 1988 avholdt enkelte finaler under morgenøkten. Dette ble innført av organisjonskomiteen og Olympic Broadcasting Service (OBS) samt IOC for å få flest mulig tidssoner dekket.[2][3]

I tabellen under står M for morgen og K for kveld.

Q Kvalifisering H Heat ½ Semifinaler F Finale
Menn[4]
Dato → Fre 12. Lør 13. Søn 14. Man 15. Tir 16. Ons 17. Tor 18. Fre 19. Lør 20. Søn 21.
Øvelse ↓ M K M K M K M K M K M K M A M K M K M K
100 m Q H ½ F
200 m H ½ F
400 m H ½ F
800 m H ½ F
1500 m H ½ F
5000 m H F
10 000 m F
110 m hekk H ½ F
400 m hekk H ½ F
3000 m hinder H F
4 × 100 m stafett H F
4 × 400 m stafett H F
Maraton F
20 km kappgang F
50 km kappgang F
Lengdehopp Q F
Tresteg Q F
Høydehopp Q F
Stavsprang Q F
Kulestøt Q F
Diskoskast Q F
Spydkast Q F
Sleggekast Q F
Tikamp F
Kvinner[4]
Dato → Fre 12. Lør 13. Søn 14. Man 15. Tir 16. Ons 17. Tor 18. Fre 19. Lør 20. Søn 21.
Øvelse ↓ M K M K M K M K M K M K M K M K M K M K
100 m Q H ½ F
200 m H ½ F
400 m H ½ F
800 m H ½ F
1500 m H ½ F
5000 m H F
10 000 m F
100 m hekk H ½ F
400 m hekk H ½ F
3000 m hinder H F
4 × 100 m stafett H F
4 × 400 m stafett H F
Maraton F
20 km kappgang F
Lengdehopp Q F
Tresteg Q F
Høydehopp Q F
Stavsprang Q F
Kulestøt Q F
Diskoskast Q F
Spydkast Q F
Sleggekast Q F
Sjukamp F

Kvalifisering[rediger | rediger kilde]

Foran lekene ble den olympiske kvalifiseringen til friidrett endret og forenklet av IOC. Der det tidligere var A- og B-krav, ble dette nå endret til ett enkelt kvalifiseringskrav. Hver nasjonale olympiske komité kunne per øvelse sende opptil tre utøvere som hadde nådd kravet fra 2015 til 11. juli 2016. Nasjoner som ikke hadde kvalifiserte utøvere, kunne sende én mann og én kvinne som ikke hadde nådd kravet. Maratonløpere hadde i tillegg til kravet også mulighet til å kvalifisere seg via å enten bli topp 20 under VM i friidrett 2015 eller topp 10 i IAAF Gold Label.[5]

For de fire stafettene ble topp 8 fra VM i stafetter 2015 pluss de åtte neste på sesonglisten kvalifisert.[6]

Dag for dag[rediger | rediger kilde]

Vanderlei de Lima tenner den olympiske ild

Under åpningsseremonien til lekene var det to høydepunkter som handlet om friidrett. Først ble kenyanske Kipchoge Keino den første mottakeren av Olympisk Laurel (laurbærkrans) for sin innsats for å fremme sporten,[7] før tidligere maratonløper Vanderlei de Lima tente den olympiske ilden.

I motsetning til i de fleste andre sommer-OL ble ikke seremonien avholdt på friidrettsstadionet, men på det større Maracanã fotballstadion.[8]

Dag 1, 2 og 3[rediger | rediger kilde]

På den første dagen ble det første gullet vunnet av Almaz Ayana fra Etiopia, som slo verdensrekordenkvinnenes 10 000 meter med nesten 15 sekunder. Løpet som helhet var historisk raskt, ettersom fire av de fem raskeste tidene noensinne ble løpt i finalen, samt at det ble satt totalt åtte nasjonale rekorder. Wang Zhen fra Kina ble den første mannlige vinneren da han vant 20 kilometer kappgang. I kvinnenes kulestøt vant Michelle Carter USAs første friidrettsgull under lekene, med sitt siste kast i konkurransen. Første halvdel av kvinnenes syvkamp ble også fullført den første dagen, blant annet med to sjukamp-verdensrekorder i høydehopp satt av Nafissatou Thiam fra Belgia og Katarina Johnson-Thompson fra Storbritannia, som begge kom seg over 1,98 meter.[9] Dette resultatet hadde vært nok til å ta gull i spesial-høydehopp.[10]

Mo Farah leder finalen på 10 000 meter

Den andre dagen åpnet med at en utøver for første gang i historien etterfulgte sin bror som olympisk mester i samme øvelse. I en dramatisk finale i diskoskast tok Christoph Harting fra Tyskland til slutt gullet, og kopierte dermed sin bror Robert Harting, som vant gull under Sommer-OL 2012. Mo Farah, dobbelt olympisk mester fra Sommer-OL 2012, forsvarte sin tittel på 10 000 meter, selv med et fall midt i løpet. Farah hadde vært én av tre vinnere i friidrett under «Super-Lørdagen» i 2012 som var i aksjon på dag 2, men det var kun Farah som forsvarte gullet; Jessica Ennis-Hill tålte ikke favorittstempelet i kvinnenes sjukamp, og måtte gi tapt for Nafissatou Thiam, mens Greg Rutherford endte til slutt på tredjeplass i lengdehopp, etter å ha kommet bak Jeff Henderson fra USA og Luvo Manyonga fra Sør-Afrika. En annen regjerende mester, Shelly-Ann Fraser-Pryce fra Jamaica, måtte også gi tapt for sin landskvinne Elaine Thompson100 meter, som var dagens siste øvelse.[11]

Usain Bolt vinner 100 meter-finalen

Morgenfinalen for dag 3 var kvinnenes maraton, som endte med at Jemima Sumgong vant Kenyas første gull i 2016. Løpet var uvanlig i og med at to sett med tvillinger krysset mållinjen samtidig: Kim Hye-sang og Kim Hye-gyong fra Nord-Korea tok tiende og ellevte plass, mens Anna og Lisa Hahner fra Tyskland ble nummer 81 og 82, I tillegg ble Lily, Leila og Liina Luik fra Estland de første trillingene som har deltatt i samme øvelse i et OL. I kvinnenes tresteg på kvelden, tok Caterine Ibargüen fra Colombia sitt lands første OL-gull i friidrett noensinne. Den nest siste øvelsen for dagen var 400 meter for menn, der Wayde van Niekerk fra Sør-Afrika tok et suverent gull med ny verdensrekord på 43,03. Han slo dermed Michael Johnsons rekord fra 1999 med 0,15 sekunder.[12] Etter rekordløpet var det klart for 100 meter for menn, der Usain Bolt tok sitt tredje strake gull, og derved klarte det landskvinnen Fraser-Pryce ikke maktet dagen før. Dette gjorde ham til den mest dekorerte idrettsutøveren på 100 meter under OL. Dette var også den mest sette øvelsen under OL.

Dag 4, 5 og 6[rediger | rediger kilde]

På dag 4 kom lekenes tredje og siste verdensrekord. Anita Włodarczyk fra Polen tok et suverent gull i kvinnenes sleggekast med et kast på 82,29 meter, over én meter lenger enn hennes egen verdensrekord. Fire av hennes seks kast ville vært gode nok til å ta gull. En annen verdensrekord kunne også blitt satt på 3000 meter hinder for kvinner, men Ruth Jebet slakket farten de siste meterne for å feire sitt og Bahrains første OL-gull noensinne. På kvinnenes 400 meter ble Allyson Felix fra USA stoppet fra å vinne sitt femte OL-gull av Shaunae Miller fra Bahamas, som stupte over mållinjen i siste sekund. På herrenes 800 meter forsvarte verdensrekordholder David Rudisha OL-tittelen, den første på den distansen på 50 år. Vertnasjonens første gull kom også på den fjerde dagen, da Thiago Braz da Silva noe overraskende vant stavsprang foran favoritten Renaud Lavillenie, med ny olympisk rekord på 6,03.[13] Da Lavillenie skulle gjøre sitt siste forsøk i konkurransen, buet det brasilianske publikumet voldsomt, noe som går i mot tradisjonene i OL. Lavillenie ble også buet på under medaljeseremonien dagen etter, etter å ha sammenlignet behandlingen han fikk av publikum med den som Jesse Owens fikk under Sommer-OL 1936. Publikums behandling av Lavillenie ble også kritisert av da Silva, IOC-president Thomas Bach og IAAF-president Sebastian Coe, men forsvart av noen som en del av idrettskulturen i Brasil.[14][15][16]

Om morgenen den femte dagen ble Sandra Perković fra Kroatia den eneste kvinnen som forsvarte et individuelt OL-gull, da hun vant diskoskonkurransen. For menn ble Christian Taylor fra USA den eneste i de tekniske øvelsene som forsvarte et gull, da han vant trestegkonkurransen, med landsmannen Will Claye på sølvplass. I 110 meter hekk lyktes det ikke like godt for USA, og for første gang i historien ble pallen helt uten utøvere fra USA. Omar McLeod fra Jamaica vant med over et tidels sekund foran Orlando Ortega fra Spania og Dimitri Bascou fra Frankrike. På kvinnenes 1500 meter ble Faith Kipyegon fra Kenya klar vinner foran Genzebe Dibaba fra Etiopia. Derek Drouin fikk Canadas første OL-gull i friidrett på 20 år, da han vant herrenes høydehopp foran favorittene Mutaz Essa Barshim og Bohdan Bondarenko.[17] På forsøket til 5000 meter for kvinner falt både Abbey D'Agostino fra USA og Nikki Hamblin fra New Zealand. D'Agostino stoppet for å hjelpe Hamblin på føttene, men klarte ikke å løpe skikkelig på grunn av en ankelskade hun pådro seg i fallet. Senere hjalp Hamblin henne å fullføre løpet, noe som gjorde at begge løperne ble tildelt en Fair Play-pris av IOC og CIFP.[18]

Conseslus Kipruto under hinderfinalen

På den femte dagen feilet Ezekiel Kemboi i å forsvare hindergullet, det gikk til hans kenyanske lagkamerat Conseslus Kipruto på olympisk rekord. Kemboi kom opprinnelig på tredjeplass, men ble diskvalifisert for å ha tråkket utenfor banen, og bronsemedaljen gikk dermed til Mahiedine Mekhissi-Benabbad fra Frankrike. I kvinnenes lengdehopp vant Tianna Bartoletta fra USA gull med et hopp på 7,17 meter, og hun henviste dermed sin landskvinne Brittney Reese til sølvplass. De amerikanske kvinnene gjorde det også sterkt på 100 meter hekk, og med Brianna Rollins, Nia Ali og Kristi Castlin på henholdsvis gull, sølv og bronse tok USA historiens første trippelseier i hekkeløp. På dagens siste øvelse tok 100 meter-vinner Elaine Thompson nok et gull, denne gangen på 200 meter, etter å blant annet ha slått Dafne Schippers fra Nederland. Hun ble dermed en av tre som vant to individuelle gull i friidrett. Dagens kvalifisering så to store overraskelser, da både Paweł Fajdek i sleggekast og Justin Gatlin200 meter ble slått ut.[19]

Dag 7, 8 og 9[rediger | rediger kilde]

Bolt vinner 200 meter.

På dag syv var det klart for 400 meter hekk for både menn og kvinner, og Kerron Clement vant USAs 19. tittel på øvelsen, mens Dalilah Muhammad ble USAs første kvinnelige vinner på distansen. Dag syv var en god amerikansk dag hvor Ashton Eaton forsvarte sitt OL-gull med olympisk rekord på 8893 poeng i tikamp, og i herrenes kulestøt vant Ryan Crouser med personlig beste på 22,52, noe som også var nok til å slå Ulf Timmermanns olympiske rekord fra 1988.[20] I kvinnenes spydkast overrasket Sara Kolak fra Kroatia med å ta gullet. Med et kast på 66,18 hadde Kolak forbedret sin personlige rekord med hele 8 meter i 2016. Kveldens siste øvelse førte nok en gang Usain Bolt til topps etter at han vant 200 meter med et kvart sekund. I forsøksheatet til 4 × 100 meter stafett for kvinner ble det dramatisk da USA fikk lov å løpe på nytt etter å ha blitt forhindret av en brasiliansk utøver. De fikk muligheten til å løpe et sololøp for å kvalifisere seg på tid, noe de klarte.[21]

Det amerikanske stafettlaget etter 4 × 100 meter

Morgenen den nest siste dagen begynte med to kappgangkonkurranser. På herrenes 50 kilometer slo Matej Tóth regjerende mester Jared Tallent og vant dermed Slovakias første OL-gull i friidrett noensinne. På kvinnenes 20 kilometer tok Liu Hong seieren og sikret Kinas andre kappganggull i disse lekene. I kvinnenes stavsprang vant Ekaterini Stefanidi fra Hellas konkurransen med et hopp på 4,85, etter at Sandi Morris med samme høyde hadde revet flere ganger. Dilshod Nazarov gjorde historie i herrenes sleggekast, da han ble Tadjikistans første gullmedaljør gjennom historien. Vivian Cheruiyot fra Kenya tok sitt første gull på kvinnenes 5000 meter etter å ha spurtslått gullvinneren på 10 000 meter, Almaz Ayana. Cheruiyot satte den siste av totalt åtte olympiske rekorder i dette løpet. I 4 × 100 meter for kvinner overvant de amerikanske kvinnene kvalifiseringstrøbbelet, og vant løpet fra bane 1. Allyson Felix ble dermed den mestvinnende kvinnelige olympiske utøveren gjennom tidene med fem gullmedaljer. Usain Bolt løp på sin side inn til sitt niende gull på stafetten og fullførte dermed et sett med tre strake seire på 100 meter, 200 meter og 4 × 100 meter stafett.[22][23]

Vivian Cheruiyot etter seieren på 5000 meter

På den niende og siste dagen på friidrettsstadionet sikret Matthew Centrowitz en taktisk seier på herrenes 1500 meter, mens Caster Semenya brukte sin ekstreme fart for å vinne kvinnenes 800 meter. Bak Semanya sikret Francine Niyonsaba Burundis andre medalje i et OL noensinne. I kvinnenes høydehopp ble Ruth Beitia Spanias første kvinnelige gullmedaljør i friidrett. Hennes resultat på 1,97 meter var likevel det svakeste resultatet siden Sommer-OL 1980, og til og med to syvkjempere hoppet centimeteren høyere i sin konkurranse.[10] I herrenes spydkast kastet Thomas Röhler fra Tyskland 90 meter for å vinne konkurransen, mens på herrenes 5000 meter ble det nok en gang seier til Mo Farah. Seieren gjorde at han ble den andre i historien som forsvarte begge langdistansegullene; bare finske Lasse Virén har gjort dette tidligere. Friidrettsøvelsene på stadionet ble avsluttet med at USA vant 4 × 400 meter stafett både for menn og kvinner.[24] Den siste øvelsen i friidrett var herrenes maratonløp, et løp Eliud Kipchoge komfortabelt vant med den største seiersmarginen siden 1972.[25]

Som tidligere år ble USA den beste nasjonen med 13 gull og totalt 32 medaljer, noe som var mer enn dobbelt så mange medaljer som den nest beste nasjonen. I Russlands fravær ble Kenya og Jamaica henholdsvis andre og tredje beste på medaljetabellen, med seks gull hver, og de to eneste landene i tillegg til USA som tok flere enn 10 medaljer. Det ble totalt utdelt 141 medaljer, fordelt mellom 43 ulike nasjoner.

Medaljevinnere[rediger | rediger kilde]

Utøvere[rediger | rediger kilde]

Menn[rediger | rediger kilde]

Øvelse Gull Sølv Bronse
100 meter
detaljer
Flag of Jamaica.svg Usain Bolt
Jamaica (JAM)
9,81 Flag of the United States.svg Justin Gatlin
USA (USA)
9,89 Flag of Canada.svg Andre De Grasse
Canada (CAN)
9,91 PB
200 meter
detaljer
Flag of Jamaica.svg Usain Bolt
Jamaica (JAM)
19,78 Flag of Canada.svg Andre De Grasse
Canada (CAN)
20,02 Flag of France.svg Christophe Lemaitre
Frankrike (FRA)
20,12
400 meter
detaljer
Flag of South Africa.svg Wayde van Niekerk
Sør-Afrika (RSA)
43,03 VR Flag of Grenada.svg Kirani James
Grenada (GRN)
43,76 Flag of the United States.svg LaShawn Merritt
USA (USA)
43,85
800 meter
detaljer
Flag of Kenya.svg David Rudisha
Kenya (KEN)
1.42,15 Flag of Algeria.svg Taoufik Makhloufi
Algerie (ALG)
1.42,61 NR Flag of the United States.svg Clayton Murphy
USA (USA)
1.42,85
1500 meter
detaljer
Flag of the United States.svg Matthew Centrowitz, Jr.
USA (USA)
3.50,00 Flag of Algeria.svg Taoufik Makhloufi
Algerie (ALG)
3.50,11 Flag of New Zealand.svg Nick Willis
New Zealand (NZL)
3.50,24
5000 meter
detaljer
Flag of the United Kingdom.svg Mo Farah
Storbritannia (GBR)
13.03,30 Flag of the United States.svg Paul Kipkemoi Chelimo
USA (USA)
13.03,90 Flag of Ethiopia.svg Hagos Gebrhiwet
Etiopia (ETH)
13.04,35
10 000 meter
detaljer
Flag of the United Kingdom.svg Mo Farah
Storbritannia (GBR)
27.05,17 Flag of Kenya.svg Paul Tanui
Kenya (KEN)
27.05,64 SB Flag of Ethiopia.svg Tamirat Tola
Etiopia (ETH)
27.06,26
110 meter hekk
detaljer
Flag of Jamaica.svg Omar McLeod
Jamaica (JAM)
13,05 Flag of Spain.svg Orlando Ortega
Spania (ESP)
13,17 Flag of France.svg Dimitri Bascou
Frankrike (FRA)
13,24
400 meter hekk
detaljer
Flag of the United States.svg Kerron Clement
USA (USA)
47,73 Flag of Kenya.svg Boniface Mucheru Tumuti
Kenya (KEN)
47,78 NR Flag of Turkey.svg Yasmani Copello
Tyrkia (TUR)
47,92 NR
3000 meter hinder
detaljer
Flag of Kenya.svg Conseslus Kipruto
Kenya (KEN)
8.03,28 OR Flag of the United States.svg Evan Jager
USA (USA)
8.04,28 Flag of France.svg Mahiedine Mekhissi-Benabbad
Frankrike (FRA)
8.11,52
4 × 100 meter stafett
detaljer
Jamaica Jamaica
Asafa Powell
Yohan Blake
Nickel Ashmeade
Usain Bolt
Jevaughn Minzie*
Kemar Bailey-Cole*
37,27 Japan Japan
Ryota Yamagata
Shota Iizuka
Yoshihide Kiryu
Asuka Cambridge
37,60 AR Canada Canada
Akeem Haynes
Aaron Brown
Brendon Rodney
Andre De Grasse
Mobolade Ajomale*
37,64 NR
4 × 400 meter stafett
detaljer
USA USA
Arman Hall
Tony McQuay
Gil Roberts
LaShawn Merritt
Kyle Clemons*
David Verburg*
2.57,30 Jamaica Jamaica
Peter Matthews
Nathon Allen
Fitzroy Dunkley
Javon Francis
Rusheen McDonald*
2.58,16 Bahamas Bahamas
Alonzo Russell
Michael Mathieu
Steven Gardiner
Chris Brown
Stephen Newbold*
2.58,49
Maraton
detaljer
Flag of Kenya.svg Eliud Kipchoge
Kenya (KEN)
2.08,44 Flag of Ethiopia.svg Feyisa Lilesa
Etiopia (ETH)
2.09,54 Flag of the United States.svg Galen Rupp
USA (USA)
2,10,05
20 kilometer kappgang
detaljer
Flag of the People's Republic of China.svg Wang Zhen
Kina (CHN)
1.19.14 Flag of the People's Republic of China.svg Cai Zelin
Kina (CHN)
1.19.26 PB Flag of Australia.svg Dane Bird-Smith
Australia (AUS)
1.19.37 PB
50 kilometer kappgang
detaljer
Flag of Slovakia.svg Matej Tóth
Slovakia (SVK)
3.40.58 Flag of Australia.svg Jared Tallent
Australia (AUS)
3.41.16 Flag of Japan.svg Hirooki Arai
Japan (JPN)
3.41.24
Høydehopp
detaljer
Flag of Canada.svg Derek Drouin
Canada (CAN)
2,38 m Flag of Qatar.svg Mutaz Essa Barshim
Qatar (QAT)
2,36 m Flag of Ukraine.svg Bohdan Bondarenko
Ukraina (UKR)
2,33 m
Stavsprang
detaljer
Flag of Brazil.svg Thiago Braz da Silva
Brasil (BRA)
6,03 m OR, AR Flag of France.svg Renaud Lavillenie
Frankrike (FRA)
5,98 m Flag of the United States.svg Sam Kendricks
USA (USA)
5,85 m
Lengdehopp
detaljer
Flag of the United States.svg Jeff Henderson
USA (USA)
8,38 SB Flag of South Africa.svg Luvo Manyonga
Sør-Afrika (RSA)
8,37 PB Flag of the United Kingdom.svg Greg Rutherford
Storbritannia (GBR)
8,29
Tresteg
detaljer
Flag of the United States.svg Christian Taylor
USA (USA)
17,86 m Flag of the United States.svg Will Claye
USA (USA)
17,76 m Flag of the People's Republic of China.svg Dong Bin
Kina (CHN)
17,58 m
Kulestøt
detaljer
Flag of the United States.svg Ryan Crouser
USA (USA)
22,52 m OR Flag of the United States.svg Joe Kovacs
USA (USA)
21,78 m Flag of New Zealand.svg Tomas Walsh
New Zealand (NZL)
21,36 m
Diskoskast
detaljer
Flag of Germany.svg Christoph Harting
Tyskland (GER)
68,37 PB Flag of Poland.svg Piotr Małachowski
Polen (POL)
67,55 Flag of Germany.svg Daniel Jasinski
Tyskland (GER)
67,05
Sleggekast
detaljer
Flag of Tajikistan.svg Dilshod Nazarov
Tadsjikistan (TJK)
78,68 m Flag of Belarus.svg Ivan Tsikhan
Hviterussland (BLR)
77,79 m Flag of Poland.svg Wojciech Nowicki
Polen (POL)
77,73 m
Spydkast
detaljer
Flag of Germany.svg Thomas Röhler
Tyskland (GER)
90,30 m Flag of Kenya.svg Julius Yego
Kenya (KEN)
88,24 m Flag of Trinidad and Tobago.svg Keshorn Walcott
Trinidad og Tobago (TTO)
85,38 m
Tikamp
detaljer
Flag of the United States.svg Ashton Eaton
USA (USA)
8893 poeng OR Flag of France.svg Kévin Mayer
Frankrike (FRA)
8834 poeng NR Flag of Canada.svg Damian Warner
Canada (CAN)
8666 poeng

* Utøvere som bare deltok i innledende forsøksheat. AR Områderekord · CR Mesterskapsrekord · CUR Mesterskapsrekord (U23) · DNF Ikke fullført · DNS Ikke møtt til start · DQ Diskvalifisert · EL Årsbeste i Europa · MR Banerekord · NR Nasjonal rekord · OR Olympisk rekord · PB Personlig rekord · SB Sesongbestenotering for utøveren · WL Årsbeste i verden · WJR Juniorverdensrekord · WR Verdensrekord · MWR Verdensrekord veteraner · DLR Diamond League-rekord

Kvinner[rediger | rediger kilde]

Øvelse Gull Sølv Bronse
100 meter
detaljer
Flag of Jamaica.svg Elaine Thompson
Jamaica (JAM)
10,71 Flag of the United States.svg Tori Bowie
USA (USA)
10,83 Flag of Jamaica.svg Shelly-Ann Fraser-Pryce
Jamaica (JAM)
10,86 SB
200 meter
detaljer
Flag of Jamaica.svg Elaine Thompson
Jamaica (JAM)
21,78 Flag of the Netherlands.svg Dafne Schippers
Nederland (NED)
21,88 Flag of the United States.svg Tori Bowie
USA (USA)
22,15
400 meter
detaljer
Flag of the Bahamas.svg Shaunae Miller
Bahamas (BAH)
49,44 Flag of the United States.svg Allyson Felix
USA (USA)
49,51 Flag of Jamaica.svg Shericka Jackson
Jamaica (JAM)
49,85
800 meter
detaljer
Flag of South Africa.svg Caster Semenya
Sør-Afrika (RSA)
1.55,28 NR Flag of Burundi.svg Francine Niyonsaba
Burundi (BDI)
1.56,49 Flag of Kenya.svg Margaret Wambui
Kenya (KEN)
1.56,89
1500 meter
detaljer
Flag of Kenya.svg Faith Kipyegon
Kenya (KEN)
4.08,92 Flag of Ethiopia.svg Genzebe Dibaba
Etiopia (ETH)
4.10,27 Flag of the United States.svg Jennifer Simpson
USA (USA)
4.10,53
5000 meter
detaljer
Flag of Kenya.svg Vivian Cheruiyot
Kenya (KEN)
14.26,17 OR Flag of Kenya.svg Hellen Onsando Obiri
Kenya (KEN)
14.29,77 Flag of Ethiopia.svg Almaz Ayana
Etiopia (ETH)
14.33,59
10 000 meter
detaljer
Flag of Ethiopia.svg Almaz Ayana
Etiopia (ETH)
29.17,45 VR Flag of Kenya.svg Vivian Cheruiyot
Kenya (KEN)
29.32,53 NR Flag of Ethiopia.svg Tirunesh Dibaba
Etiopia (ETH)
29.42,56 PB
100 meter hekk
detaljer
Flag of the United States.svg Brianna Rollins
USA (USA)
12,48 Flag of the United States.svg Nia Ali
USA (USA)
12,59 Flag of the United States.svg Kristi Castlin
USA (USA)
12,61
400 meter hekk
detaljer
Flag of the United States.svg Dalilah Muhammad
USA (USA)
53,13 Flag of Denmark.svg Sara Petersen
Danmark (DEN)
53,55 NR Flag of the United States.svg Ashley Spencer
USA (USA)
53,72
3000 meter hinder
detaljer
Flag of Bahrain.svg Ruth Jebet
Bahrain (BHR)
8.59,75 AR Flag of Kenya.svg Hyvin Jepkemoi
Kenya (KEN)
9.07,12 Flag of the United States.svg Emma Coburn
USA (USA)
9.07,63 AR
4 × 100 meter stafett
detaljer
USA USA
Tianna Bartoletta
Allyson Felix
English Gardner
Tori Bowie
Morolake Akinosun*
41,02 Jamaica Jamaica
Christania Williams
Elaine Thompson
Veronica Campbell-Brown
Shelly-Ann Fraser-Pryce
Simone Facey*
Sashalee Forbes*
41,36 Storbritannia Storbritannia
Asha Philip
Desiree Henry
Dina Asher-Smith
Daryll Neita
41,77 NR
4 × 400 meter stafett
detaljer
USA USA
Allyson Felix
Phyllis Francis
Natasha Hastings
Courtney Okolo
Taylor Ellis-Watson*
Francena McCorory*
3.19,06 Jamaica Jamaica
Stephenie Ann McPherson
Anneisha McLaughlin-Whilby
Shericka Jackson
Novlene Williams-Mills
Christine Day*
Chrisann Gordon*
3.20,34 Storbritannia Storbritannia
Eilidh Doyle
Anyika Onuora
Emily Diamond
Christine Ohuruogu
Kelly Massey*
3.25,88
Maraton
detaljer
Flag of Kenya.svg Jemima Sumgong
Kenya (KEN)
2.24.04 Flag of Bahrain.svg Eunice Kirwa
Bahrain (BHR)
2.24.13 Flag of Ethiopia.svg Mare Dibaba
Etiopia (ETH)
2.24.30
20 kilometer kappgang
detaljer
Flag of the People's Republic of China.svg Liu Hong
Kina (CHN)
1.28.35 Flag of Mexico.svg María Guadalupe González
Mexico (MEX)
1.28.37 Flag of the People's Republic of China.svg Lü Xiuzhi
Kina (CHN)
1.28.42
Høydehopp
detaljer
Flag of Spain.svg Ruth Beitia
Spania (ESP)
1,97 m Flag of Bulgaria.svg Mirela Demireva
Bulgaria (BUL)
1,97 m Flag of Croatia.svg Blanka Vlašić
Kroatia (CRO)
1,97 m
Stavsprang
detaljer
Flag of Greece.svg Ekaterini Stefanidi
Hellas (GRE)
4,85 m Flag of the United States.svg Sandi Morris
USA (USA)
4,85 m Flag of New Zealand.svg Eliza McCartney
New Zealand (NZL)
4,80 m NR
Lengdehopp
detaljer
Flag of the United States.svg Tianna Bartoletta
USA (USA)
7,17 m Flag of the United States.svg Britney Reese
USA (USA)
7,15 m Flag of Serbia.svg Ivana Španović
Serbia (SRB)
7,08 m NR
Tresteg
detaljer
Flag of Colombia.svg Caterine Ibargüen
Colombia (COL)
15,17 m Flag of Venezuela.svg Yulimar Rojas
Venezuela (VEN)
14,98 m Flag of Kazakhstan.svg Olga Rypakova
Kasakhstan (KAZ)
14,74 m
Kulestøt
detaljer
Flag of the United States.svg Michelle Carter
USA (USA)
20,63 AR Flag of New Zealand.svg Valerie Adams
New Zealand (NZL)
20,42 SB Flag of Hungary.svg Anita Márton
Ungarn (HUN)
19,87 NR
Diskoskast
detaljer
Flag of Croatia.svg Sandra Perković
Kroatia (CRO)
69,21 m Flag of France.svg Mélina Robert-Michon
Frankrike (FRA)
66,73 m NR Flag of Cuba.svg Denia Caballero
Cuba (CUB)
65,34 m
Sleggekast
detaljer
Flag of Poland.svg Anita Włodarczyk
Polen (POL)
82,29 m VR Flag of the People's Republic of China.svg Zhang Wenxiu
Kina (CHN)
76,75 m Flag of the United Kingdom.svg Sophie Hitchon
Storbritannia (GBR)
74,54 m NR
Spydkast
detaljer
Flag of Croatia.svg Sara Kolak
Kroatia (CRO)
66,18 m 'NR Flag of South Africa.svg Sunette Viljoen
Sør-Afrika (RSA)
64,92 m Flag of the Czech Republic.svg Barbora Špotáková
Tsjekkia (CZE)
64,80 m
Sjukamp
detaljer
Flag of Belgium.svg Nafissatou Thiam
Belgia (BEL)
6810 NR Flag of the United Kingdom.svg Jessica Ennis-Hill
Storbritannia (GBR)
6775 SB Flag of Canada.svg Brianne Theisen-Eaton
Canada (CAN)
6653

* Utøvere som bare deltok i innledende forsøksheat.. AR Områderekord · CR Mesterskapsrekord · CUR Mesterskapsrekord (U23) · DNF Ikke fullført · DNS Ikke møtt til start · DQ Diskvalifisert · EL Årsbeste i Europa · MR Banerekord · NR Nasjonal rekord · OR Olympisk rekord · PB Personlig rekord · SB Sesongbestenotering for utøveren · WL Årsbeste i verden · WJR Juniorverdensrekord · WR Verdensrekord · MWR Verdensrekord veteraner · DLR Diamond League-rekord

Nasjoner[rediger | rediger kilde]

Nøkkel

  *   Vertsnasjon (Brasil)

 Nr.  Land Gull Sølv Bronse Totalt
1 Flag of the United States.svg USA 13 10 9 32
2 Flag of Kenya.svg Kenya 6 6 1 13
3 Flag of Jamaica.svg Jamaica 6 3 2 11
4 Flag of the People's Republic of China.svg Kina 2 2 2 6
5 Flag of South Africa.svg Sør-Afrika 2 2 0 4
6 Flag of the United Kingdom.svg Storbritannia 2 1 4 7
7 Flag of Croatia.svg Kroatia 2 0 1 3
Flag of Germany.svg Tyskland 2 0 1 3
9 Flag of Ethiopia.svg Etiopia 1 2 5 8
10 Flag of Canada.svg Canada 1 1 4 6
11 Flag of Poland.svg Polen 1 1 1 3
12 Flag of Bahrain.svg Bahrain 1 1 0 2
Flag of Spain.svg Spania 1 1 0 2
14 Flag of the Bahamas.svg Bahamas 1 0 1 2
15 Flag of Belgium.svg Belgia 1 0 0 1
Flag of Brazil.svg Brasil* 1 0 0 1
Flag of Colombia.svg Colombia 1 0 0 1
Flag of Greece.svg Hellas 1 0 0 1
Flag of Slovakia.svg Slovakia 1 0 0 1
Flag of Tajikistan.svg Tadsjikistan 1 0 0 1
21 Flag of France.svg Frankrike 0 3 3 6
22 Flag of Algeria.svg Algerie 0 2 0 2
23 Flag of New Zealand.svg New Zealand 0 1 3 4
24 Flag of Australia.svg Australia 0 1 1 2
Flag of Japan.svg Japan 0 1 1 2
26 Flag of Belarus.svg Hviterussland 0 1 0 1
Flag of Bulgaria.svg Bulgaria 0 1 0 1
Flag of Burundi.svg Burundi 0 1 0 1
Flag of Denmark.svg Danmark 0 1 0 1
Flag of Grenada.svg Grenada 0 1 0 1
Flag of Mexico.svg Mexico 0 1 0 1
Flag of the Netherlands.svg Nederland 0 1 0 1
Flag of Qatar.svg Qatar 0 1 0 1
Flag of Venezuela.svg Venezuela 0 1 0 1
35 Flag of Cuba.svg Cuba 0 0 1 1
Flag of the Czech Republic.svg Tsjekkia 0 0 1 1
Flag of Hungary.svg Ungarn 0 0 1 1
Flag of Kazakhstan.svg Kasakhstan 0 0 1 1
Flag of Serbia.svg Serbia 0 0 1 1
Flag of Trinidad and Tobago.svg Trinidad og Tobago 0 0 1 1
Flag of Turkey.svg Tyrkia 0 0 1 1
Flag of Ukraine.svg Ukraina 0 0 1 1
Totalt 42 NOK 47 47 47 141

Rekorder[rediger | rediger kilde]

Verdensrekorder og olympiske rekorder[rediger | rediger kilde]

Øvelse Dato Utøver Nasjonalitet Resultat Type
10 000 meter kvinner 12. august Ayana, AlmazAlmaz Ayana Flag of Ethiopia.svg Etiopia 29.17,45 min Verdensrekord
400 meter menn 14. august van Niekerk, WaydeWayde van Niekerk Flag of South Africa.svg Sør-Afrika 43,03 sek Verdensrekord
Sleggekast kvinner 15. august Włodarczyk, AnitaAnita Włodarczyk Flag of Poland.svg Polen 82,29 m Verdensrekord
Stavsprang menn 15. august Braz da Silva, ThiagoThiago Braz da Silva Flag of Brazil.svg Brasil 6,03 m Olympisk rekord
3000 meter hinder kvinner 17. august Kipruto, ConseslusConseslus Kipruto Flag of Kenya.svg Kenya 8.03,28 min Olympisk rekord
Kulestøt menn 18. august Crouser, RyanRyan Crouser Flag of the United States.svg USA 22,52 m Olympisk rekord
Tikamp menn 18. august Eaton, AshtonAshton Eaton Flag of the United States.svg USA 8893 poeng Olympisk rekord
5000 meter kvinner 19. august Cheruiyot, VivianVivian Cheruiyot Flag of Kenya.svg Kenya 14.26,17 min Olympisk rekord

Kontinentale rekorder[rediger | rediger kilde]

Øvelse Dato Utøver Nasjonalitet Resultat Type
10 000 meter kvinner 12. august Ayana, AlmazAlmaz Ayana Flag of Ethiopia.svg Etiopia 29.17,45 min Afrikansk rekord
10 000 meter kvinner 12. august Huddle, MollyMolly Huddle Flag of the United States.svg USA 30.13,17 min Nord-amerikansk rekord
400 meter menn 14. august van Niekerk, WaydeWayde van Niekerk Flag of South Africa.svg Sør-Afrika 43,03 sek Afrikansk rekord
3000 meter hinder kvinner 15. august Jebet, RuthRuth Jebet Flag of Bahrain.svg Bahrain 8.59,75 min Asiatisk rekord
3000 meter hinder kvinner 15. august Coburn, EmmaEmma Coburn Flag of the United States.svg USA 9.07,63 min Nord-amerikansk rekord
Sleggekast kvinner 15. august Włodarczyk, AnitaAnita Włodarczyk Flag of Poland.svg Polen 82,29 m Europeisk rekord
4 × 100 meter stafett menn 18. august Tang Xingqiang
Xie Zhenye
Su Bingtian
Zhang Peimeng
Flag of the People's Republic of China.svg Kina 37,82 sek Asiatisk rekord
4 × 100 meter stafett menn 18. august Ryota Yamagata
Shota Iizuka
Yoshihide Kiryu
Asuka Cambridge
Flag of Japan.svg Japan 37,68 sek Asiatisk rekord
4 × 100 meter stafett menn 19. august Ryota Yamagata
Shota Iizuka
Yoshihide Kiryu
Asuka Cambridge
Flag of Japan.svg Japan 37,60 sek Asiatisk rekord

Deltakelse[rediger | rediger kilde]

Totalt 199 nasjoner deltok. I tillegg fikk Darja Klisjina fra Russland og utøvere fra Kuwait lov til å delta under det olympiske flagget. Nytt av året var at IOC hadde opprettet et olympisk flyktninglag, og også disse ti utøverne deltok under det olympiske flagget.

Deltakende nasjoner[rediger | rediger kilde]

Doping[rediger | rediger kilde]

Russiske Darja Klisjina

Friidrettskonkurransen ble sterkt påvirket av at det russiske friidrettsforbundet var utestengt fra all internasjonal friidrett av IAAF. IAAF foretok denne handlingen for å utestenge alle russiske friidrettsutøvere etter oppdagelsen av statsstøttet doping i Russland.[26] Vladimir Putin anklaget IAAF for diskriminering av landets idrettsutøvere og sa at forbudet var en «kollektiv straff som ikke har noe å gjøre med rettferdighet».[27]

Utøvere fra Russlands lag på 68 utøvere fikk muligheten til å anke forbudet og konkurrere under det olympiske flagget hvis de kunne framvise bevis for at de ikke hadde forbindelser med dopingskandalen og at de var blitt testet uavhengig av det russiske antidopingbyrået. Bare én utøver oppfylte kriteriene og fikk lov til å konkurrere: den amerikanskbaserte lengdehopperen Darja Klisjina.[28][29] Situasjonen førte til at tidligere stavhopper Jelena Isinbajeva gikk inn for å bli president i det russiske friidrettsforbundet for å løse krisen.[30]

Yuliya Stepanova, en russisk løper som var nøkkelen til å avdekke dopingskandelen gjennom sin varsling, forsøkte å få tillatelse fra IOC til å konkurrere i OL som selvstendig utøver, men mislyktes på grunnlag av at hun tidligere hadde avgitt en positiv dopingtest. Hennes mann og trener, Vitaly Stepanov, som også fungerte som varsler, sa at vedtaket sendte «en melding om at verdens antidopingkodeks og OL-verdiene bare er ord på en side».[31] Parets handlinger ble bredt fordømt i Russland, og Putins talsmann kalte paret for «Judas». [32] Stepanova mottok sterk støtte fra Travis Tygart, leder av USAs antidopingbyrå, som mente hun burde få konkurrere.[33]

I selve lekene ble Silvia Danekova fra Bulgaria den første utøveren som ble tatt for doping da prøven hun ga ved ankomst Rio var positiv for det forbudte stoffet EPO.[34] To kenyanske trenere ble også sendt hjem. John Anzarah ble sendt hjem fordi han prøvde å overtale løperen Ferguson Rotich til å ikke avgi dopingprøve, og Michael Rotich ble sendt hjem fordi han ga advarsler til utøverne om uanmeldte dopingkontroller.[35]

Dommeravgjørelser[rediger | rediger kilde]

Mahiedine Mekhissi-Benabbad under løpet

I løpet av lekene ble det gjort en rekke kontroversielle dommeravgjørelser.

I forsøksheatene på 110 meter hekk for menn ble de to første heatene gjennomført i kraftig regnvær. Dette førte til at hekkeløperne løp dårligere, og etter de to heatene ble konkurransen utsatt. De siste tre heatene gikk i klart og tørt vær, og alle løperne som kvalifiserte seg via tid, kom fra de tre siste heatene. Gjennom protester fra utøverne i de to første heatene fikk åtte løpere gjennomføre et nytt heat for å oppnå bedre tid, noe som var kontroversielt. Deuce Carter fra Jamaica klarte å forbedre tiden sin og dyttet dermed Milan Ristić fra Serbia ned fra listen over kvalifiserte utøvere til semifinalen.[36]

En lignende avgjørelse ble tatt et heat i kvinnenes 4 × 100 meter stafett. Brasils løper på andre etappe Franciela Krasucki forhindret den amerikanske løperen Allyson Felix i vekslingen, noe som førte til at Felix mistet stafettpinnen. Det amerikanske laget fullførte løpet på sisteplass, men protesterte på obstruksjonen. Lagets protest ble tatt til følge, og de fikk løpe et eget sololøp for å prøve å kvalifisere seg til finalen på tid. Amerikanerne løp raskest av samtlige lag, og dyttet dermed Kina ut av finalen.[37]

I herrenes høydehopp snitret Robert Grabarz fra Storbritannia listen på 2,33 meter slik at den nesten ble revet ned. Dommeren hevet det hvite flagget, men listen falt av umiddelbart etterpå, og dommeren hevet dermed umiddelbart det røde flagget istedenfor. Britene protesterte mot beslutningen, og forsøket fikk lov å stå på grunn av det for tidlige hvite flagget.[38] For britene skjedde det motsatte i herrenes 4 × 400 meter stafett. Stafettlaget vant sitt heat, men ble diskvalifisert etter at en dommer rapporterte om at en del av Matthew Hudson-Smiths fot var utenfor vekslingsfeltet da han startet sin etappe. Storbritannia anket avgjørelsen, men fordi det ikke ble funnet videobevis ble anken avvist, og laget ble diskvalifisert.[39]

herrenes 3000 meter hinder ble den opprinnelige bronsevinneren Ezekiel Kemboi diskvalifisert fordi han såvidt tråkket over banelinjen etter å ha kommet ut av vanngropen. Mahiedine Mekhissi-Benabbad fra Frankrike la merke til dette og feiret fjerdeplassen sin med å heve tre fingre i været. Protesten til franskmannen var vellykket, og han ble den første mannen til å vinne tre hindermedaljer, en bragd Kemboi selv hadde håpet å oppnå. Kemboi hadde før lekene kunngjort at han skulle legge opp, men etter diskvalifiseringen endret han mening, og sa: «Jeg må ta tilbake denne medaljen, ikke ved å protestere igjen, men på banen. Kemboi er ikke lenger pensjonert, jeg kommer til London 2017 for å ta medaljen min tilbake fra Frankrike».[40][41]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Rio 2016: Athletics». Rio 2016. Arkivert fra originalen 2015-01-28. Besøkt 20. januar 2015. 
  2. ^ Hann, Michael (15. desember 2014). «2016 Olympic Track and Field Schedule Announced». Universal Sports. Arkivert fra originalen 21. januar 2015. Besøkt 20. januar 2015. 
  3. ^ «Athletics timetable for Rio 2016 Olympics published». IAAF. 15. desember 2014. Besøkt 20. januar 2015. 
  4. ^ a b Zaccardi, Nick (15. desember 2014). «Rio Olympic track and field schedule released». NBC Sports. Besøkt 20. januar 2015. 
  5. ^ «Qualification System – Games of the XXXI Olympiad – Athletics» (PDF). IAAF. Besøkt 15. juli 2016. 
  6. ^ «IAAF/BTC World Relays: Qualifying Process». IAAF World Relays. Arkivert fra originalen 2015-04-23. Besøkt 16. april 2015. 
  7. ^ Minshull, Phil (2016-08-06). Marathon runner De Lima lights Olympic flame in Rio. IAAF. Retrieved on 2016-08-22.
  8. ^ Caetano Veloso mandou recado para o mundo: Fora Temer.
  9. ^ Sammet, Michelle (2016-08-12). Day one in numbers – Rio 2016 Olympic Games. IAAF. Retrieved on 2016-08-22.
  10. ^ a b Landells, Steve (2016-08-20). Report: women's high jump final – Rio 2016 Olympic Games. IAAF. Retrieved on 2016-08-22.
  11. ^ Arcoleo, Laura (2016-08-13). Ten things we learned on day two – Rio 2016 Olympic Games. IAAF. Retrieved on 2016-08-22.
  12. ^ Sammet, Michelle (2016-08-14). Day three in numbers – Rio 2016 Olympic Games. IAAF. Retrieved on 2016-08-22.
  13. ^ Sammet, Michelle (2016-08-16).
  14. ^ Rio Olympics 2016: Renaud Lavillenie being booed 'shocking' - Thomas Bach. BBC Sport (2016-08-17). Retrieved on 2016-08-22.
  15. ^ Duarte, Fernando (2016-08-19). Rio Olympics 2016: Why booing of French pole vaulter 'should not be condemned'. BBC Sport. Retrieved on 2016-08-22.
  16. ^ Bates, Claire (2016-08-10). Rio Olympics 2016: Six types of Olympic booing. BBC Sport. Retrieved on 2016-08-22.
  17. ^ Arcoleo, Laura (2016-08-17). Day five in numbers – Rio 2016 Olympic Games. IAAF. Retrieved on 2016-08-22.
  18. ^ D’Agostino and Hamblin receive Fair Play awards from CIFP. IAAF/IOC (2016-08-21). Retrieved on 2016-08-22.
  19. ^ Sammet, Michelle (2016-08-18). Six surprises from day six – Rio 2016 Olympic Games. IAAF. Retrieved on 2016-08-22.
  20. ^ Minshull, Phil (2016-08-19). Report: men's shot put final – Rio 2016 Olympic Games. IAAF. Retrieved on 2016-08-22.
  21. ^ Sammet, Michelle (2016-08-18). Day seven in numbers – Rio 2016 Olympic Games. IAAF. Retrieved on 2016-08-22.
  22. ^ Arcoleo, Laura (2016-08-19). Eight things we learned on day eight – Rio 2016 Olympic Games. IAAF. Retrieved on 2016-08-22.
  23. ^ Abrahamson, Alan (2016-08-20). Abrahamson: Usain Bolt completes the three-pack three-peat. NBC Olympics. Retrieved on 2016-08-22.
  24. ^ Arcoleo, Laura (2016-08-20). The last few moments of stadium action at the Rio 2016 Olympic Games. IAAF. Retrieved on 2016-08-22.
  25. ^ Minshull, Phil (2016-08-22). Report: men's marathon – Rio 2016 Olympic Games. IAAF. Retrieved on 2016-08-22.
  26. ^ Key moments – RusAF suspension and reinstatement process . IAAF. Retrieved on 2016-08-12.
  27. ^ Rumsby, Ben (2016-07-27). Vladimir Putin accuses IAAF of 'blatant discrimination' over Russia Olympics ban. Daily Telegraph. Retrieved on 2016-08-12.
  28. ^ Balmforth, Tom (2016-07-14). Russian athlete branded a 'traitor' over plans to compete under neutral flag in Rio. The Guardian. Retrieved on 2016-08-12.
  29. ^ Russian jumper Klishina cleared to compete as neutral athlete. Reuters. Retrieved on 2016-08-12.
  30. ^ Athletics: Isinbayeva to run for ARAF chief. Reuters (2016-08-11.
  31. ^ Rio 2016: Russian whistleblower Yuliya Stepanova will not contest ban. BBC Sport (2016-08-05). Retrieved 2016-08-12.
  32. ^ Rowbottom, Mike (2016-07-03). Yulia Stepanova - is she a "Judas?" Or is she an "Olympic hero"? . Inside the Games. Retrieved on 2016-08-12.
  33. ^ Stepanova eligible to compete as independent: IAAF. Reuters (2016-07-01). retrieved on 2016-08-12.
  34. ^ Rio Olympics 2016: Bulgarian Silvia Danekova fails drugs test. BBC Sport (2016-08-12). Retrieved on 2016-08-12.
  35. ^ Rio Olympics 2016: Kenyan coach John Anzrah sent home after posing as athlete. BBC Sport. Retrieved on 2016-08-12.
  36. ^ Eisenberg, Jeff (2016-08-16). Why a Jamaican hurdler got a controversial second chance to rerun his race. Yahoo Sports. Retrieved on 2016-08-22.
  37. ^ Martin, Jill (2016-08-19). US women through to 4x100m relay final after Olympic scare. CNN. Retrieved on 2016-08-22.
  38. ^ Rio Olympics 2016: Derek Drouin wins high jump gold, Robbie Grabarz misses out. BBC Sport (2016-08-17). Retrieved on 2016-08-22.
  39. ^ Rio Olympics 2016: Martyn Rooney watches video of 4x400m relay disqualification for first time. BBC Sport. Retrieved on 2016-08-22.
  40. ^ Johnson, Robert (2016-08-17). Olympic Debacle: The French Have Forgotten What The Olympics Are Supposed To Be About – Ezekiel Kemboi DQ’d From Men’s Steeple After Protest. Lets Run. Retrieved on 2016-08-22.
  41. ^ After The Outrageous French Protest Got Him Disqualified, Ezekiel Kemboi Quickly Unretires: “I will be coming to London 2017 to re-claim my medal from France. No limits.”. Lets Run (2016-08-18). Retrieved on 2016-08-22.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Athletics at the 2016 Summer Olympics – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons