Volmari Iso-Hollo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Volmari Iso-Hollo
Volmari Iso-Hollo 1932.jpg
Født5. januar 1907
Ylöjärvi
Død23. juni 1969 (62 år)
Heinola
Beskjeftigelse Langdistanseløper, mellomdistanseløper, friidrettsutøver
Nasjonalitet Finland
Sportfriidrett
Høyde176 centimeter
Vekt64 kilogram

Volmari Fritijof «Vomma» Iso-Hollo (født 1. mai 1907 i Ylöjärvi, død 23. juni 1969 i Heinola) var en finsk friidrettsutøver. Han ble to ganger olympisk mester på 3 000 meter hinder.

Iso-Hollo var en av de siste i en rekke av finske langdistanseløpere som på grunn av sin overlegenhet i mellomkrigstiden ble kalt de flygende finner. Han konkurrerte på flere distanser, fra 400 meter til maraton.

Under OL 1932 i Los Angeles vant Iso-Hollo sin første gullmedalje på hinderdistansen. Han lå lenge an til å sette ny verdensrekord, men muligheten glapp da funksjonærene fikk problemer med å holde rede på hvor mange runder de enkelte løperne hadde fullført. Da Iso-Holle skulle i gang med sin siste runde, glemte funksjonæren å ringe med klokken. Dermed løp hele feltet over en runde ekstra, til de ble stoppet etter 3 460 meter. Noen dager senere tok Iso-Hollo sølv på 10 000 meter.

I 1933 satte Iso-Hollo ny verdensrekord på 3 000 meter med tiden 9.09,4. Under OL 1936 i Berlin ble han regnet som den største favoritten. Han vant 3 000 meter hinder på ny verdensrekord (9.03,8), alle medaljevinnerne hadde bedre tider enn den gamle verdensrekorden. Iso-Hollo deltok også på 10 000 meter, og tok bronse.

OL-medaljer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]