Friidrett under Sommer-OL 1936 – 200 meter menn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Friidrett under Sommer-OL 1936 – 200 meter menn
Olympiastadion
Konkurranse200 meter menn
LekerOLs flagg Sommer-OL 1936
StedBerlin
ArenaOlympiastadion
Dato4. august 1936 (forsøksheat, kvartfinaler)
5. august 1936 (semifinaler, finale)
Deltakernasjoner23
Deltakere44
Vinnertid20,7 VR
Medaljevinnere
Jesse Owens,  USA
Mack Robinson,  USA
Tinus Osendarp,  Nederland

ForrigeLos Angeles 1932
NesteLondon 1948

200 meter menn under Sommer-OL 1936 i Berlin ble avholdt på Olympiastadion 4. og 5. august 1936.[1][2]

Medaljevinnere
1 2 3
Jesse Owens Mack Robinson Tinus Osendarp
 USA  USA  Nederland

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Dette var niende gangen øvelsen ble avholdt etter å ha vært med på programmet i hver eneste siden 1900. Ingen av finalister fra 1932 deltok igjen. Favoritten var Jesse Owens før lekene. Han hadde allerede vunnet 100 meter og lengde under lekene.[1]

Liechtenstein var representert i øvelsen for første gang. USA var den eneste nasjonen som hadde deltatt i øvelsen i hver eneste olympiade.

Konkurranseformat[rediger | rediger kilde]

Øvelsen beholdt formatet med fire runder som første gang var benyttet i 1920: forsøksheat, kvartfinaler, semifinaler og en finale. Det var 8 forsøksheat, med 4–6 utøvere i hver, der de tre beste i hvert heat gikk videre til kvartfinalene. De 24 kvartfinalistene ble plassert i 4 heat med 6 utøvere. De tre beste i hver kvartfinale gikk videre til semifinalene. Det var to heat med 6 semifinalister, og nok engang ble gikk de 3 beste i hvert heat til en finale som bestod av 6 menn. Øvelsen ble løpt på en standard 400 meter bane.[1]

Rekorder[rediger | rediger kilde]

Dette var gjeldende verdens- og OL-rekorder før Sommer-OL 1936:

Verdensrekord 20,6*
Olympisk rekord 21,2 USAs flagg Eddie Tolan Los Angeles, USA 3. august 1932

*Satt på en rett bane uten sving. Det var ikke anerkjent noen verdensrekord der øvelsen ble løpt igjennom en sving.[3][1]

Jesse Owens satte ny OL-rekord i tredje heat med tiden 21,1. Han gjentok prestasjonen i den tredje kvartfinalen. Mack Robinson tangerte Owens' nye rekord i den første semifinalen, og igjen i finalen — men Owens fullførte med tiden 20,7 i finalen slik at OL-rekorden ble forbedret og satte en uoffisiell verdensrekord for løp med bane med sving.[1]

Resultater[rediger | rediger kilde]

Forsøksheat[rediger | rediger kilde]

De tre raskeste løperne I hvert av de åtte heatene gikk videre til kvartfinalene.

Heat 1[rediger | rediger kilde]

Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Wil van Beveren  Nederland 21,4 Q
2 Tomás Beswick  Argentina 22,1 Q
3 Mutsuo Taniguchi  Japan 22,2 Q
4 Antonio Salcedo  Filippinene ukjent
5 José de Almeida  Brasil ukjent
6 Aristidis Sakellariou  Hellas ukjent

Heat 2[rediger | rediger kilde]

Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Tinus Osendarp  Nederland 21,7 Q
2 Egon Schein  Tyskland 22,0 Q
3 Alan Pennington  Storbritannia 22,1 Q
4 Masao Yazawa  Japan 22,4
5 Pierre Dondelinger  Frankrike ukjent
6 Xaver Frick  Liechtenstein ukjent

Heat 3[rediger | rediger kilde]

Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Jesse Owens  USA 21,1 Q, OR
2 Lee Orr  Canada 21,6 Q
3 Karl Neckermann  Tyskland 21,8 Q
4 Arthur Sweeney  Storbritannia 22,1
5 Nemesio de Guzman  Filippinene 22,9
6 Gunnar Christensen  Danmark 23,1

Heat 4[rediger | rediger kilde]

Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Bruce Humber  Canada 22,1 Q
2 Gyula Gyenes  Ungarn 22,1 Q
3 Felix Rinner  Østerrike 22,4 Q
4 Paul Bronner  Frankrike 22,6
5 Chen Kingkwan Republikken Kina (Taiwan)s flagg Republikken Kina ukjent

Heat 5[rediger | rediger kilde]

Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Paul Hänni  Sveits 21,9 Q
2 Renos Frangoudis  Hellas 22,1 Q
3 József Sir  Ungarn 22,2 Q
4 Poh Kimseng Republikken Kina (Taiwan)s flagg Republikken Kina ukjent
5 Pat Dannaher  Sør-Afrika ukjent

Heat 6[rediger | rediger kilde]

Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Marthinus Theunissen  Sør-Afrika 21,7 Q
2 Howard McPhee  Canada 21,8 Q
3 Börje Strandvall  Finland 22,6 Q
4 George Fahoum  Egypt ukjent
5 Liu Changchun Republikken Kina (Taiwan)s flagg Republikken Kina ukjent
6 Antonio Fondevilla  Argentina ukjent

Heat 7[rediger | rediger kilde]

Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Bob Packard  USA 21,2 Q
2 Eric Grimbeek  Sør-Afrika 21,8 Q
3 Albert Steinmetz  Tyskland 21,9 Q
4 Eric Whiteside  India ukjent

Heat 8[rediger | rediger kilde]

Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Mack Robinson  USA 21,6 Q
2 Aki Tammisto  Finland 22,2 Q
3 Carlos Hofmeister  Argentina 22,3 Q
4 Dieudonné Devrindt  Belgia ukjent
5 Mario Minai  Ungarn ukjent
6 Alfred König  Østerrike ukjent

Kvartfinaler[rediger | rediger kilde]

De tre raskeste løperne i hvert av de fire heatene gikk videre til semifinalene.

Kvartfinale 1[rediger | rediger kilde]

Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Lee Orr  Canada 21,2 Q
2 Paul Hänni  Sveits 21,3 Q
3 Bob Packard  USA 21,3 Q
4 József Sir  Ungarn 21,6
5 Egon Schein  Tyskland 21,7
6 Tomás Beswick  Argentina ukjent

Kvartfinale 2[rediger | rediger kilde]

Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Wil van Beveren  Nederland 21,7 Q
2 Marthinus Theunissen  Sør-Afrika 21,9 Q
3 Bruce Humber  Canada 22,1 Q
4 Renos Frangoudis  Hellas ukjent
5 Mutsuo Taniguchi  Japan ukjent
6 Carlos Hofmeister  Argentina ukjent

Kvartfinale 3[rediger | rediger kilde]

Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Jesse Owens  USA 21,1 Q, OR
2 Howard McPhee  Canada 21,8 Q
3 Eric Grimbeek  Sør-Afrika 21,9 Q
4 Aki Tammisto  Finland 22,0
5 Felix Rinner  Østerrike ukjent
Albert Steinmetz  Tyskland DSQ

Kvartfinale 4[rediger | rediger kilde]

Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Mack Robinson  USA 21,2 Q
2 Tinus Osendarp  Nederland 21,3 Q
3 Karl Neckermann  Tyskland 21,6 Q
4 Gyula Gyenes  Ungarn ukjent
5 Börje Strandvall  Finland ukjent
Alan Pennington  Storbritannia DNS

Semifinaler[rediger | rediger kilde]

The fastest three runners in each of the two heats advanced to the final round.

Semifinale 1[rediger | rediger kilde]

Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Mack Robinson  USA 21,1 Q, OR
2 Lee Orr  Canada 21,3 Q
3 Wil van Beveren  Nederland 21,5 Q
4 Bob Packard  USA 21,6
5 Karl Neckermann  Tyskland 21,8
6 Eric Grimbeek  Sør-Afrika 22,2

Semifinale 2[rediger | rediger kilde]

Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Jesse Owens  USA 21,3 Q
2 Tinus Osendarp  Nederland 21,5 Q
3 Paul Hänni  Sveits 21,6 Q
4 Marthinus Theunissen  Sør-Afrika 21,8
5 Bruce Humber  Canada 22,0
6 Howard McPhee  Canada 22,0

Finale[rediger | rediger kilde]

Plass Utøver Nasjon Tid Kommentarer
1 Jesse Owens  USA 20,7 VR
2 Mack Robinson  USA 21,1
3 Tinus Osendarp  Nederland 21,3
4 Paul Hänni  Sveits 21,6
5 Lee Orr  Canada 21,6
6 Wil van Beveren  Nederland 21,9

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e «200 metres, Men». Olympedia. Besøkt 29. desember 2020. 
  2. ^ «Athletics at the 1936 Berlin Summer Games: Men's 200 metres». Sports Reference. Arkivert fra originalen 17. april 2020. Besøkt 9. juli 2017. 
  3. ^ Offisiell rapport, s. 621.