Noah Lyles

Noah Lyles
	Lyles under USA-mesterskapet i 2018.
Født	18. juli 1997 (26 år); Gainesville
Beskjeftigelse	Friidrettsutøver
Utdannet ved	Alexandria City High School
Far	Kevin Lyles
Søsken	Josephus Lyles
Nasjonalitet	USA
Sport	Friidrett
Høyde	180 centimeter
Nasjonale titler	100 m: 2018; 200 m: 2019; 300 m inne: 2017; Junior: 100 m (2015, 2016), 200 m (2015)
	Personlige rekorder, utendørs
	Personlige rekorder, innendørs
	Noah Lyles på Commons

Medaljeoversikt
Friidrett:
Konkurrerte for USA USA
Olympiske leker
Bronse	Tokyo 2020	200 meter
VM i friidrett
Gull	Doha 2019	200 m
Gull	Doha 2019	4×100 m
Gull	Eugene 2022	200 m
Gull	Budapest 2023	100 m
Gull	Budapest 2023	200 m
Gull	Budapest 2023	4×100 m
Sølv	Eugene 2022	4×100 m
Diamond League
Gull	Diamond League 2019	200 m
Gull	Diamond League 2018	200 m
Gull	Diamond League 2017	200 m
Stafett-VM i friidrett
Sølv	Yokohama 2019	4x100 m
Sølv	Nassau 2017	4x200 m
U20-VM i friidrett
Gull	Bydgoszcz 2016	100 m
Gull	Bydgoszcz 2016	4x100 m
Panamerikansk U20-mesterskap i friidrett
Gull	Edmonton 2015	200 m
Sølv	Edmonton 2015	100 m
Ungdoms-OL
Gull	Nanjing 2014	200 m
Ungdoms-VM i friidrett
Sølv	Donetsk 2013	Medleystafett
Konkurrerte for Amerika
Kontinentalcupen i friidrett
Gull	Ostrava 2018	100 m
Gull	Ostrava 2018	4x100 m

Noah Lyles (født 1997) er en friidrettsutøver fra USA som løper for klubben PURE Athletics. Han ble verdensmester på 200 m i 2019, U20-verdensmester på 100 meter i 2016, og vant 200 meter under Sommer-OL for ungdom 2014. Han har personlig rekord på 9,86 på 100 meter og 19,31 på 200 meter, tiden hans på 200 meter gjorde ham til den tredje raskeste utøveren på 200 meter noensinne.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Lyles drev med turn som barn, og begynte med friidrett da han var 12 år gammel. Hans foreldre, Keisha Caine og Kevin Lyles, drev også med friidrett, og faren har VM-gull på 4 x 400 meter stafett fra 1995.

Idrettskarrière[rediger | rediger kilde]

2012–2013[rediger | rediger kilde]

Lyles kom på andreplass på 200 meter under USAs nasjonale Junior Olympic Championships, med tiden 21,82, da han nettopp hadde fylt 15 år. Året etter kom han på tredjeplass på 200 meter under USAs uttakningskonkurranse US World Youth Trials, og ble tatt ut til Ungdoms-VM i friidrett 2013 i Ukraina. Der ble han slått ut i semifinalen på 200 meter, og USA fikk der sølv på medleystafetten, der Lyles deltok.^[3]

2014[rediger | rediger kilde]

Lyles løp 200 meter under 21 sekunder for første gang under uttakningskonkurransen Youth Olympic Selection Trials, med 20,89 sekunder, og vant 200 meter i dette stevnet. Han ble tatt ut til Sommer-OL for ungdom 2014 i Nanjing i Kina, og vant 200 meter der. Han satte også personlig rekord i forsøksheatet, med 20,71 sekunder.^[3]

2015[rediger | rediger kilde]

Han forbedret sine personlige rekorder på 100 og 200 meter til hhv 10,14 sekunder og 20,18 sekunder under USA-mesterskapet i friidrett for junior 2015, der han vant begge distansene. Han deltok i Panamerikansk U20-mesterskap i friidrett 2015, og vant der 200 meter, og fikk sølv på 100 meter bak Reynier Mena fra Cuba.^[3]^[4] I november ble han kåret til årets mannlige high school-friidrettsutøver av sportsmagasinet Track & Field News.

2016[rediger | rediger kilde]

I mars vant han 200 meter under New Balance Nationals Indoor. Han vant 100 og 200 meter under Arcadia Invitational i april, og satte stevnerekord på begge distansene med hhv. 10,17 og 20,48 sekunder. Han vant 100 meter under USA-mesterskapet i friidrett for junior 2016, med tiden 10,08 (+2,2 m/s medvind). Under USA-mesterskapet i friidrett 2016 (2016 United States Olympic Trials) kom han på fjerdeplass på 200 meter, med ny personlig rekord på 20,09 sekunder. Tiden var også ny nasjonal High school-rekord i USA.^[5] Han deltok også på 100 meter, med ble der slått ut i forsøksheatet. Han ble tatt ut til å delta i U20-VM i friidrett 2016, og vant der 100 meter. Han fikk også gull på 4 x 100 meter stafett, sammen med Amere Lattin, Hakim Montgomery, Brandon Taylor og Michael Norman.^[6]^[3]

I juli 2016 ble Noah og hans yngre bror Josephus Lyles profesjonelle, og signerte avtale med Adidas.^[7] I november ble han igjen kåret til årets mannlige high school-friidrettsutøver av sportsmagasinet Track & Field News.

2017[rediger | rediger kilde]

Innendørs fikk han sølv på 60 og 200 meter under Arkansas Invitational, og han vant 300 meter under New Balance Indoor Grand Prix. Han kom på tredjeplass på 60 meter under Millrose Games, med ny personlig rekord på 6,63 sekunder. I mars vant han sin første nasjonale tittel, da han vant 300 meter under USA-mesterskapet i friidrett innendørs 2017. Han satte da bestenotering i verden på denne distansen, med 31,87 sekunder, som var én hundredel raskere enn Wallace Spearmons tidligere rekord fra 2006.^[8]

Utendørs løp han 100 meter på 9,95 under Pure Athletics Spring Invitational, men dette var med 4,3 m/s medvind, så tiden teller ikke som offisiell. Han deltok i Stafett-VM i friidrett 2017 (IAAF World Relays), og fikk der sølv på 4 x 200 meter stafett. Han vant sitt forsøksheat, og fikk fjerde beste tid av alle i forsøksheatene på 200 meter under USA-mesterskapet i friidrett 2017, men måtte trekke seg fra mesterskapet på grunn av en skade i hamstringen.^[9]^[10] I Diamond League vant han et av kvalifiseringsstevnene, Shanghai Golden Grand Prix, med ny personlig rekord på 9,90 sekunder. Han fikk dermed 8 poeng i kvalifiseringen. Dette ga en ellevteplass i kvalifiseringen, og han var dermed reserve til Diamond League-finalen. Han fikk likevel delta i Diamond League-finalen, som var Memorial Van Damme i Brussel, der han vant 200 meter én hundredel foran Ameer Webb.^[10]

2018[rediger | rediger kilde]

Lyles kom på andreplass på 60 meter under Millrose Games, med ny personlig rekord på 6,59, og han forbedret denne til 6,57 da han kom på tredjeplass i New Balance Indoor Grand Prix. Under USA-mesterskapet i friidrett innendørs 2018 fikk han niende beste tid i semifinalen, og nådde dermed ikke finalen.^[11]

Han vant 200 meter under mange av stevnene i Diamond League 2018. Han vant Qatar Athletic Super Grand Prix i Doha, med ny personlig rekord på 19,83 sekunder, og forbedret denne ytterligere til 19,69 sekunder under Prefontaine Classic i Eugene. Denne tiden tangerte også Clarence Munyais årsbeste i verden fra tidligere på året.^[12]

Den 9. juni brøt han 10-sekundersgrensen på 100 meter, da han løp på 9,93 under JN Racers Grand Prix i Jamaica. Han vant 100 meter under USA-mesterskapet i friidrett 2018, og satte personlig rekord og årsbeste i verden på 9,88 sekunder i finalen. Han ble med det den yngste vinneren av 100 meter under USA-mesterskapet i friidrett siden Sam Graddy i 1984.^[13] I Diamond League vant han videre Athletissima i Sveits og han vant i Monaco med 19,65 sekunder, som var ny personlig rekord og årsbeste i verden, samt ny stevnerekord for Herculis-stevnet. Han vant også Diamond League-finalen i Zürich (Weltklasse), og vant med det denne øvelsen for andre år på rad. I september representerte han Amerika under Kontinentalcupen i friidrett 2018, og fikk der gull på 100 meter og 4 x 100 meter stafett.^[3]

2019[rediger | rediger kilde]

I Diamond League 2019 vant han 100 meter i Shanghai. Han deltok i Stafett-VM i friidrett 2019, og fikk der sølv på 4 x 100 metet stafett. Under Athletissima 2019 i Lausanne vant han 200 meter, med tiden 19,50 sekunder. Dette var personlig rekord, årsbeste i verden og ny stevnerekord, og gjorde ham til den fjerde raskeste utøveren noen sinne på denne distansen, bak Usain Bolt (19,19), Yohan Blake (19,26) og Michael Johnson (19,32).^[14]

Han vant 200 meter under USA-mesterskapet i friidrett 2019, med tiden 19,78. Den 29. august vant han Diamond League-finalen, som var i Zürich, og vant med det 200 meter under Diamond League 2019. Han ble verdensmester på 200 m under VM i friidrett 2019 i Doha.

2021[rediger | rediger kilde]

Han tok bronsemedalje på 200 meter da han representerte han landet sitt under Sommer-OL 2020 i Tokyo.^[15]

2022[rediger | rediger kilde]

I VM i friidrett 2022 i Eugene vant han 200 meter med ny amerikansk rekord 19,31. Det var ett hundredel bedre enn Michael Johnsons gamle rekord fra 1996, og Lyles ble dermed tredje raskest på 200 meter i verden gjennom tidene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 284369^{[Hentet fra Wikidata]}
^ https://www.teamusa.org/usa-track-and-field/athletes/Noah-Lyles.
^ ^a ^b ^c ^d ^e IAAF - Noah Lyles - Results, besøkt 10. juli 2019.
^ Delta Timing - Men 100 Metre Junior, besøkt 10. juli 2019.
^ Flotrack - Noah Lyles Breaks High School National Record at Olympic Trials, besøkt 10. juli 2019.
^ IAAF - World U20 Championships - 4 x 100 Metres Relay Men - Final, besøkt 10. juli 2019.
^ Milesplit - Noah & Josephus Lyles Turn Pro, Sign With adidas, besøkt 10. juli 2019.
^ IAAF - All time top lists - Indoor senior - 300 metres men, besøkt 10. juli 2019.
^ USA Track & Field - 2017 USATF Championships, besøkt 10. juli 2019.
^ ^a ^b LetsRun.com - 20-Year-Old Noah Lyles Wins 2017 Diamond League 200 Final in Brussels, besøkt 10. juli 2019.
^ USA Track & Field - 2018 USATF Indoor Championships, besøkt 10. juli 2019.
^ Fox Sports Africa - Noah Lyles looking to break Clarence Munyai's record at Monaco Diamond League, besøkt 10. juli 2019.
^ IAAF - Lyles clocks 9.88 world lead to take US 100m title, besøkt 10. juli 2019.
^ IAAF - All time top lists - 200 metres Men, besøkt 10. juli 2019.
^ «Athletics – Men's 200m - Final - Results» (PDF) (engelsk). olympics.com. 4. august 2021. Arkivert fra originalen (PDF) 9. oktober 2021. Besøkt 31. august 2021.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(de) Noah Lyles – Munzinger Sportsarchiv
(en) Noah Lyles – Olympics.com
(en) Noah Lyles – Olympedia
(en) Noah Lyles – USAs olympiske komité
(en) Noah Lyles – World Athletics
(en) Noah Lyles – Diamond League
(en) Noah Lyles – Track and Field Statistics

[hash-8948500d0f235f3d5c89ba0c3bf690e04625c6d0-1] World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 284369^{[Hentet fra Wikidata]}

[wikidata-502f5b0af0e6885683695810ba11b24d4b1c7ec5-v2-2] ttps://www.teamusa.org/usa-track-and-field/athletes/Noah-Lyles.

[IAAF-3] IAAF - Noah Lyles - Results, besøkt 10. juli 2019.

[4] Delta Timing - Men 100 Metre Junior, besøkt 10. juli 2019.

[5] Flotrack - Noah Lyles Breaks High School National Record at Olympic Trials, besøkt 10. juli 2019.

[6] IAAF - World U20 Championships - 4 x 100 Metres Relay Men - Final, besøkt 10. juli 2019.

[7] Milesplit - Noah & Josephus Lyles Turn Pro, Sign With adidas, besøkt 10. juli 2019.

[8] IAAF - All time top lists - Indoor senior - 300 metres men, besøkt 10. juli 2019.

[9] USA Track & Field - 2017 USATF Championships, besøkt 10. juli 2019.

[letsrun-10] LetsRun.com - 20-Year-Old Noah Lyles Wins 2017 Diamond League 200 Final in Brussels, besøkt 10. juli 2019.

[11] USA Track & Field - 2018 USATF Indoor Championships, besøkt 10. juli 2019.

[12] Fox Sports Africa - Noah Lyles looking to break Clarence Munyai's record at Monaco Diamond League, besøkt 10. juli 2019.

[13] IAAF - Lyles clocks 9.88 world lead to take US 100m title, besøkt 10. juli 2019.

[alltime-14] IAAF - All time top lists - 200 metres Men, besøkt 10. juli 2019.

[15] «Athletics – Men's 200m - Final - Results» (PDF) (engelsk). olympics.com. 4. august 2021. Arkivert fra originalen (PDF) 9. oktober 2021. Besøkt 31. august 2021.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

v d r USA-mestere på 100 m, menn
1876–1878 New York Athletic Club	1876: Charles McIvor 1877: William Wilmer 1878: Fred Saportas
1879–1888 NAAAA	1879: Beverly Value 1880-81: Lon Myers 1882-83: Arthur Waldron 1884-86^ro: Malcolm Ford 1887: Charles Sherrill 1888^{Note 1}: Fred Westing
1888–1979 Amateur Athletic Union	1888^{Note 1}: Fred Westing 1889-90: John Owen 1891: Luther Cary 1892: Harry Jewett 1893: Charles Stage 1894: Tom Lee 1895-97: Bernie Wefers 1898: Frank Jarvis 1899: Arthur Duffey 1900: Maxie Long 1901: Frank Sears 1902: Pat Walsh 1903: Archie Hahn 1904: Lawson Robertson 1905: Charles Parsons 1906: Charles Seitz 1907: Harold Huff 1908: William Hamilton 1909: William Martin 1910: James Rosenberger 1911: Gwin Henry 1912-13: Howard Drew 1914-15: Jo Loomis 1916-17: Andy Ward 1918: Arthur Henke 1919: William Hayes 1920^OT: Loren Murchison 1921: Charley Paddock 1922: Robert McAllister 1923: Loren Murchison 1924: Charley Paddock 1925: Frank Hussey 1926: Charley Borah 1927: Chester Bowman 1928^OT: Frank Wykoff 1929-30: Eddie Tolan 1931: Frank Wykoff 1932^OT: Ralph Metcalfe 1933-34: Ralph Metcalfe 1935: Eulace Peacock 1936: Jesse Owens 1937: Perrin Walker 1938: Ben Johnson 1939: Clyde Jeffrey 1940: Harold Davis 1941: Barney Ewell 1942-43: Harold Davis 1944: Buddy Young 1945: Barney Ewell 1946-47: Bill Mathis 1948: Barney Ewell 1949: Andy Stanfield 1950: Art Bragg 1951: Jim Golliday 1952: Dean Smith 1953-54: Art Bragg 1955-56: Bobby Morrow 1957: Leamon King 1958: Bobby Morrow 1959-60: Ray Norton 1961: Frank Budd 1962-64: Bob Hayes 1965: George Anderson 1966: Charles Greene 1967: Jim Hines 1968: Charles Greene 1969-70: Ivory Crockett 1971: Del Meriwether 1972: Robert Taylor 1973-74: Steve Williams 1975: Don Quarrie (JAM) * Steve Williams 1976: Chris Garpenborg (SWE) Robert Woods 1977: Don Quarrie (JAM) Steve Williams 1978: Clancy Edwards 1979: James Sanford
1980–1992 The Athletics Congress	1980: Stanley Floyd 1981-83: Carl Lewis 1984: Sam Graddy 1985: Kirk Baptiste 1986: Carl Lewis 1987: Mark Witherspoon 1988: Emmit King 1989: Leroy Burrell 1990: Carl Lewis 1991: Leroy Burrell 1992^OT: Dennis Mitchell
1993– USA Track & Field	1993: Andre Cason 1994: Dennis Mitchell 1995: Michael Marsh 1996^OT: Dennis Mitchell 1997: Maurice Greene 1998: Tim Harden 1999: Dennis Mitchell 2000^OT: Maurice Greene 2001: Bernard Williams 2002: Maurice Greene 2003: Bernard Williams 2004^OT: Maurice Greene 2005: Justin Gatlin 2006-08^OT: Tyson Gay 2009: Mike Rodgers 2010-11: Walter Dix 2012^OT-13: Justin Gatlin 2014: Mike Rodgers 2015: Tyson Gay 2016^OT: Justin Gatlin 2017: Justin Gatlin 2018: Noah Lyles 2019: Christian Coleman 2021^{2020 OT}: Trayvon Bromell 2022: Fred Kerley
Noter	Note 1: I 1888 ble både NAAAA og AAU avholdt mesterskap. OT: I 1920, 1928, 1932 og siden 1992, mesterskapene ble avholdt i forbindelse med kvalifiseringsstevne til OL, ellers avholdt som egen konkurranse. 2020 OT: Kvalifiseringsstevne til OL 2020 ble utsatt og fant sted i 2021 p. g. a. covid-19. Distansen: Inntil 1927 var øvelsen over 100 yards, og igjen fra 1929-31. oml.:I 1886 ble øvelsen vunnet etter omløp.

v d r USA-mestere på 200 m, menn
1876–1878 New York Athletic Club	1876: Ikke avholdt 1877: Edward Merritt 1878: Wm. Willmer
1879–1888 NAAAA	1879–81: Lon Myers 1882–83: Henry Brooks 1884: Lon Myers 1885–86: Malcolm Ford 1887–88^{Note 1}: Fred Westing
1888–1979 Amateur Athletic Union	1888^{Note 1}: Fred Westing 1889: John Owen 1890: Fred Westing 1891: Luther Cary 1892: Harry Jewett 1893: Charles Stage 1894: Tommy Lee 1895–97: Bernie Wefers 1898: James Maybury 1899: Maxie Long 1900: William Edwards 1901: Frank Sears 1902: Pat Walsh 1903: Archie Hahn 1904: William Hogenson 1905: Archie Hahn 1906: Ralph Young 1907: Harold Huff 1908: W.F. Keating 1909: Waring Dawbarn 1910: Gwin Henry 1911: John Nelson 1912: Alvah Meyer 1913: Howard Drew 1914: Irving Howe 1915: Robert Morse 1916–17: Andy Ward 1918: Loren Murchison 1919: Henry Williams 1920^OT-21: Charley Paddock 1922: Al LeConey 1923: Loren Murchison 1924: Charley Paddock 1925: Jackson Scholz 1926: Tom Sharkey 1927–28^OT: Charley Borah 1929: Eddie Tolan 1930: George Simpson 1931: Eddie Tolan 1932^OT-36: Ralph Metcalfe 1937: Jack Weiershauser 1938: Mack Robinson 1939: Barney Ewell 1940–43: Harold Davis 1944: Charles Parker 1945: Elmore Harris 1946–47: Barney Ewell 1948: Lloyd La Beach (PAN) * Cliff Bourland 1949: Andy Stanfield 1950: Robert Tyler 1951: James Ford 1952–53: Andy Stanfield 1954: Art Bragg 1955: Rod Richard 1956: Thane Baker 1957: Ollan Cassell 1958: Bobby Morrow 1959–60: Ray Norton 1961–63: Paul Drayton 1964: Henry Carr 1965: Adolph Plummer 1966: Jim Hines 1967–68: Tommie Smith 1969: John Carlos 1970: Ben Vaughn 1971: Don Quarrie (JAM) (^USA Larry Black) 1972: Chuck Smith 1973: Steve Williams 1974–75: Don Quarrie (JAM) (^USA Reggie Jones – begge år) 1976: Millard Hampton 1977: Derald Harris 1978: Clancy Edwards 1979: Dwayne Evans
1980–1992 The Athletics Congress	1980: LaMonte King 1981: Jeff Phillips 1982: Calvin Smith 1983: Carl Lewis 1984: Brady Crain 1985: Kirk Baptiste 1986: Floyd Heard 1987: Carl Lewis 1988: Larry Myricks 1989: Floyd Heard 1990–92^OT: Michael Johnson
1993– USA Track & Field	1993: Michael Marsh 1994: Ron Clark 1995–96^OT: Michael Johnson 1997: Jon Drummond 1998: Gentry Bradley 1999: Maurice Greene 2000^OT: John Capel 2001: Shawn Crawford 2002–03: Darvis Patton 2004^OT: Shawn Crawford 2005: Justin Gatlin 2006: Wallace Spearmon 2007: Tyson Gay 2008^OT: Walter Dix 2009: Shawn Crawford 2010: Wallace Spearmon 2011: Walter Dix 2012^OT: Wallace Spearmon 2013: Isiah Young 2014: Curtis Mitchell 2015–16^OT: Justin Gatlin 2017–18: Ameer Webb 2019: Noah Lyles 2021^{2020 OT}: Noah Lyles
Noter	Note 1: I 1888 ble både NAAAA og AAU avholdt mesterskap. OT: I 1920, 1928, 1932 og siden 1992, mesterskapene ble avholdt i forbindelse med kvalifiseringsstevne til OL, ellers avholdt som egen konkurranse. 2020 OT: Kvalifiseringsstevne til OL 2020 ble utsatt og fant sted i 2021 p. g. a. covid-19.