Hopp til innhold

Noah Lyles

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Noah Lyles
Født18. juli 1997[1]Rediger på Wikidata (27 år)
Gainesville
BeskjeftigelseFriidrettsutøver, vice president Rediger på Wikidata
Utdannet vedAlexandria City High School
Partner(e)Junelle Bromfield (2022–)[2]
FarKevin Lyles[3]
MorKeisha Caine Bishop[3]
SøskenJosephus Lyles
NasjonalitetUSA
SportFriidrett
Høyde180 centimeter,[4] 177 centimeter[5]
Nasjonale titler100 m: 2018
200 m: 2019
300 m inne: 2017
Junior: 100 m (2015, 2016), 200 m (2015)
Personlige rekorder, utendørs
Dato
04.08.24
5.7.19
23.4.16
22.5.14
Øvelse
100 m
200 m
400 m
Høydehopp
Resultat
9,79 s
19,50 s
47,04 s
1,98 m
Pr 10.7.2019
Personlige rekorder, innendørs
Dato
27.2.16
10.2.18
13.3.16
4.3.17
31.1.15
Øvelse
55 m
60 m
200 m
300 m
Høydehopp
Resultat
6,24 s
6,57 s
20,63 s
31,87 s
2,03 m
Pr 10.7.2019

Medaljeoversikt
Friidrett:
Konkurrerte for USAUSA USA
OLs flagg Olympiske leker
GullParis 2024100 meter
BronseTokyo 2020200 meter
BronseTokyo 2024200 meter
Friidrett VM i friidrett
GullDoha 2019 200 m
GullDoha 2019 4×100 m
GullEugene 2022 200 m
GullBudapest 2023 100 m
GullBudapest 2023 200 m
GullBudapest 2023 4×100 m
SølvEugene 2022 4×100 m
Friidrett Diamond League
GullDiamond League 2019200 m
GullDiamond League 2018200 m
GullDiamond League 2017200 m
Friidrett Stafett-VM i friidrett
Sølv Yokohama 2019 4x100 m
Sølv Nassau 2017 4x200 m
Friidrett U20-VM i friidrett
Gull Bydgoszcz 2016 100 m
Gull Bydgoszcz 2016 4x100 m
Friidrett Panamerikansk U20-mesterskap i friidrett
Gull Edmonton 2015 200 m
Sølv Edmonton 2015 100 m
Friidrett Ungdoms-OL
Gull Nanjing 2014 200 m
Friidrett Ungdoms-VM i friidrett
Sølv Donetsk 2013 Medleystafett
Konkurrerte for Amerika
Friidrett Kontinentalcupen i friidrett
Gull Ostrava 2018 100 m
Gull Ostrava 2018 4x100 m

Noah Lyles (født 1997) er en friidrettsutøver fra USA som løper for klubben PURE Athletics. Han ble verdensmester på 200 m i 2019, U20-verdensmester på 100 meter i 2016, og vant 200 meter under Sommer-OL for ungdom 2014. Han har personlig rekord på 9,86 på 100 meter og 19,31 på 200 meter, tiden hans på 200 meter gjorde ham til den tredje raskeste utøveren på 200 meter noensinne.

Lyles drev med turn som barn, og begynte med friidrett da han var 12 år gammel. Hans foreldre, Keisha Caine og Kevin Lyles, drev også med friidrett, og faren har VM-gull på 4 x 400 meter stafett fra 1995.

Idrettskarrière

[rediger | rediger kilde]

2012–2013

[rediger | rediger kilde]

Lyles kom på andreplass på 200 meter under USAs nasjonale Junior Olympic Championships, med tiden 21,82, da han nettopp hadde fylt 15 år. Året etter kom han på tredjeplass på 200 meter under USAs uttakningskonkurranse US World Youth Trials, og ble tatt ut til Ungdoms-VM i friidrett 2013 i Ukraina. Der ble han slått ut i semifinalen på 200 meter, og USA fikk der sølv på medleystafetten, der Lyles deltok.[6]

Lyles løp 200 meter under 21 sekunder for første gang under uttakningskonkurransen Youth Olympic Selection Trials, med 20,89 sekunder, og vant 200 meter i dette stevnet. Han ble tatt ut til Sommer-OL for ungdom 2014 i Nanjing i Kina, og vant 200 meter der. Han satte også personlig rekord i forsøksheatet, med 20,71 sekunder.[6]

Han forbedret sine personlige rekorder på 100 og 200 meter til hhv 10,14 sekunder og 20,18 sekunder under USA-mesterskapet i friidrett for junior 2015, der han vant begge distansene. Han deltok i Panamerikansk U20-mesterskap i friidrett 2015, og vant der 200 meter, og fikk sølv på 100 meter bak Reynier Mena fra Cuba.[6][7] I november ble han kåret til årets mannlige high school-friidrettsutøver av sportsmagasinet Track & Field News.

I mars vant han 200 meter under New Balance Nationals Indoor. Han vant 100 og 200 meter under Arcadia Invitational i april, og satte stevnerekord på begge distansene med hhv. 10,17 og 20,48 sekunder. Han vant 100 meter under USA-mesterskapet i friidrett for junior 2016, med tiden 10,08 (+2,2 m/s medvind). Under USA-mesterskapet i friidrett 2016 (2016 United States Olympic Trials) kom han på fjerdeplass på 200 meter, med ny personlig rekord på 20,09 sekunder. Tiden var også ny nasjonal High school-rekord i USA.[8] Han deltok også på 100 meter, med ble der slått ut i forsøksheatet. Han ble tatt ut til å delta i U20-VM i friidrett 2016, og vant der 100 meter. Han fikk også gull på 4 x 100 meter stafett, sammen med Amere Lattin, Hakim Montgomery, Brandon Taylor og Michael Norman.[9][6]

I juli 2016 ble Noah og hans yngre bror Josephus Lyles profesjonelle, og signerte avtale med Adidas.[10] I november ble han igjen kåret til årets mannlige high school-friidrettsutøver av sportsmagasinet Track & Field News.

Innendørs fikk han sølv på 60 og 200 meter under Arkansas Invitational, og han vant 300 meter under New Balance Indoor Grand Prix. Han kom på tredjeplass på 60 meter under Millrose Games, med ny personlig rekord på 6,63 sekunder. I mars vant han sin første nasjonale tittel, da han vant 300 meter under USA-mesterskapet i friidrett innendørs 2017. Han satte da bestenotering i verden på denne distansen, med 31,87 sekunder, som var én hundredel raskere enn Wallace Spearmons tidligere rekord fra 2006.[11]

Utendørs løp han 100 meter på 9,95 under Pure Athletics Spring Invitational, men dette var med 4,3 m/s medvind, så tiden teller ikke som offisiell. Han deltok i Stafett-VM i friidrett 2017 (IAAF World Relays), og fikk der sølv på 4 x 200 meter stafett. Han vant sitt forsøksheat, og fikk fjerde beste tid av alle i forsøksheatene på 200 meter under USA-mesterskapet i friidrett 2017, men måtte trekke seg fra mesterskapet på grunn av en skade i hamstringen.[12][13] I Diamond League vant han et av kvalifiseringsstevnene, Shanghai Golden Grand Prix, med ny personlig rekord på 9,90 sekunder. Han fikk dermed 8 poeng i kvalifiseringen. Dette ga en ellevteplass i kvalifiseringen, og han var dermed reserve til Diamond League-finalen. Han fikk likevel delta i Diamond League-finalen, som var Memorial Van Damme i Brussel, der han vant 200 meter én hundredel foran Ameer Webb.[13]

Lyles kom på andreplass på 60 meter under Millrose Games, med ny personlig rekord på 6,59, og han forbedret denne til 6,57 da han kom på tredjeplass i New Balance Indoor Grand Prix. Under USA-mesterskapet i friidrett innendørs 2018 fikk han niende beste tid i semifinalen, og nådde dermed ikke finalen.[14]

Han vant 200 meter under mange av stevnene i Diamond League 2018. Han vant Qatar Athletic Super Grand Prix i Doha, med ny personlig rekord på 19,83 sekunder, og forbedret denne ytterligere til 19,69 sekunder under Prefontaine Classic i Eugene. Denne tiden tangerte også Clarence Munyais årsbeste i verden fra tidligere på året.[15]

Den 9. juni brøt han 10-sekundersgrensen på 100 meter, da han løp på 9,93 under JN Racers Grand Prix i Jamaica. Han vant 100 meter under USA-mesterskapet i friidrett 2018, og satte personlig rekord og årsbeste i verden på 9,88 sekunder i finalen. Han ble med det den yngste vinneren av 100 meter under USA-mesterskapet i friidrett siden Sam Graddy i 1984.[16] I Diamond League vant han videre Athletissima i Sveits og han vant i Monaco med 19,65 sekunder, som var ny personlig rekord og årsbeste i verden, samt ny stevnerekord for Herculis-stevnet. Han vant også Diamond League-finalen i Zürich (Weltklasse), og vant med det denne øvelsen for andre år på rad. I september representerte han Amerika under Kontinentalcupen i friidrett 2018, og fikk der gull på 100 meter og 4 x 100 meter stafett.[6]

I Diamond League 2019 vant han 100 meter i Shanghai. Han deltok i Stafett-VM i friidrett 2019, og fikk der sølv på 4 x 100 metet stafett. Under Athletissima 2019 i Lausanne vant han 200 meter, med tiden 19,50 sekunder. Dette var personlig rekord, årsbeste i verden og ny stevnerekord, og gjorde ham til den fjerde raskeste utøveren noen sinne på denne distansen, bak Usain Bolt (19,19), Yohan Blake (19,26) og Michael Johnson (19,32).[17]

Han vant 200 meter under USA-mesterskapet i friidrett 2019, med tiden 19,78. Den 29. august vant han Diamond League-finalen, som var i Zürich, og vant med det 200 meter under Diamond League 2019. Han ble verdensmester på 200 m under VM i friidrett 2019 i Doha.

Han tok bronsemedalje på 200 meter da han representerte han landet sitt under Sommer-OL 2020 i Tokyo.[18]

I VM i friidrett 2022 i Eugene vant han 200 meter med ny amerikansk rekord 19,31. Det var ett hundredel bedre enn Michael Johnsons gamle rekord fra 1996, og Lyles ble dermed tredje raskest på 200 meter i verden gjennom tidene.

OL i Frankrike vant han gullmedalje på 100 meter for menn med ny personlig rekord på 9,79 sekunder. 50 millisekunder foran sølvmedaljevinner Kishane Thompson.[19]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 284369[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.glamour.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b www.teamusa.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ https://www.teamusa.org/usa-track-and-field/athletes/Noah-Lyles.
  5. ^ https://olympics.com/en/paris-2024/athlete/noah-lyles_1960173; besøksdato: 8. august 2024.
  6. ^ a b c d e IAAF - Noah Lyles - Results, besøkt 10. juli 2019.
  7. ^ Delta Timing - Men 100 Metre Junior, besøkt 10. juli 2019.
  8. ^ Flotrack - Noah Lyles Breaks High School National Record at Olympic Trials, besøkt 10. juli 2019.
  9. ^ IAAF - World U20 Championships - 4 x 100 Metres Relay Men - Final, besøkt 10. juli 2019.
  10. ^ Milesplit - Noah & Josephus Lyles Turn Pro, Sign With adidas, besøkt 10. juli 2019.
  11. ^ IAAF - All time top lists - Indoor senior - 300 metres men, besøkt 10. juli 2019.
  12. ^ USA Track & Field - 2017 USATF Championships, besøkt 10. juli 2019.
  13. ^ a b LetsRun.com - 20-Year-Old Noah Lyles Wins 2017 Diamond League 200 Final in Brussels, besøkt 10. juli 2019.
  14. ^ USA Track & Field - 2018 USATF Indoor Championships, besøkt 10. juli 2019.
  15. ^ Fox Sports Africa - Noah Lyles looking to break Clarence Munyai's record at Monaco Diamond League Arkivert 10. juli 2019 hos Wayback Machine., besøkt 10. juli 2019.
  16. ^ IAAF - Lyles clocks 9.88 world lead to take US 100m title, besøkt 10. juli 2019.
  17. ^ IAAF - All time top lists - 200 metres Men, besøkt 10. juli 2019.
  18. ^ «Athletics – Men's 200m - Final - Results» (PDF) (på engelsk). olympics.com. 4. august 2021. Arkivert fra originalen (PDF) 9. oktober 2021. Besøkt 31. august 2021. 
  19. ^ «Paris 2024 – Men's 100m - Finals results» (PDF). Olympics. 4. august 2024. Besøkt 5. august 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]