Noah Lyles
Noah Lyles | |||
---|---|---|---|
Født | 18. juli 1997[1] (27 år) Gainesville | ||
Beskjeftigelse | Friidrettsutøver, vice president | ||
Utdannet ved | Alexandria City High School | ||
Partner(e) | Junelle Bromfield (2022–)[2] | ||
Far | Kevin Lyles[3] | ||
Mor | Keisha Caine Bishop[3] | ||
Søsken | Josephus Lyles | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Sport | Friidrett | ||
Høyde | 180 centimeter,[4] 177 centimeter[5] | ||
Nasjonale titler | 100 m: 2018 200 m: 2019 300 m inne: 2017 Junior: 100 m (2015, 2016), 200 m (2015) | ||
Personlige rekorder, utendørs | |||
Dato 04.08.24 5.7.19 23.4.16 22.5.14 |
Øvelse 100 m 200 m 400 m Høydehopp |
Resultat 9,79 s 19,50 s 47,04 s 1,98 m Pr 10.7.2019 |
|
Personlige rekorder, innendørs | |||
Dato 27.2.16 10.2.18 13.3.16 4.3.17 31.1.15 |
Øvelse 55 m 60 m 200 m 300 m Høydehopp |
Resultat 6,24 s 6,57 s 20,63 s 31,87 s 2,03 m Pr 10.7.2019 |
|
Medaljeoversikt | |||
---|---|---|---|
Friidrett: | |||
Konkurrerte for USA | |||
Olympiske leker | |||
Gull | Paris 2024 | 100 meter | |
Bronse | Tokyo 2020 | 200 meter | |
Bronse | Tokyo 2024 | 200 meter | |
VM i friidrett | |||
Gull | Doha 2019 | 200 m | |
Gull | Doha 2019 | 4×100 m | |
Gull | Eugene 2022 | 200 m | |
Gull | Budapest 2023 | 100 m | |
Gull | Budapest 2023 | 200 m | |
Gull | Budapest 2023 | 4×100 m | |
Sølv | Eugene 2022 | 4×100 m | |
Diamond League | |||
Gull | Diamond League 2019 | 200 m | |
Gull | Diamond League 2018 | 200 m | |
Gull | Diamond League 2017 | 200 m | |
Stafett-VM i friidrett | |||
Sølv | Yokohama 2019 | 4x100 m | |
Sølv | Nassau 2017 | 4x200 m | |
U20-VM i friidrett | |||
Gull | Bydgoszcz 2016 | 100 m | |
Gull | Bydgoszcz 2016 | 4x100 m | |
Panamerikansk U20-mesterskap i friidrett | |||
Gull | Edmonton 2015 | 200 m | |
Sølv | Edmonton 2015 | 100 m | |
Ungdoms-OL | |||
Gull | Nanjing 2014 | 200 m | |
Ungdoms-VM i friidrett | |||
Sølv | Donetsk 2013 | Medleystafett | |
Konkurrerte for Amerika | |||
Kontinentalcupen i friidrett | |||
Gull | Ostrava 2018 | 100 m | |
Gull | Ostrava 2018 | 4x100 m |
Noah Lyles (født 1997) er en friidrettsutøver fra USA som løper for klubben PURE Athletics. Han ble verdensmester på 200 m i 2019, U20-verdensmester på 100 meter i 2016, og vant 200 meter under Sommer-OL for ungdom 2014. Han har personlig rekord på 9,86 på 100 meter og 19,31 på 200 meter, tiden hans på 200 meter gjorde ham til den tredje raskeste utøveren på 200 meter noensinne.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Lyles drev med turn som barn, og begynte med friidrett da han var 12 år gammel. Hans foreldre, Keisha Caine og Kevin Lyles, drev også med friidrett, og faren har VM-gull på 4 x 400 meter stafett fra 1995.
Idrettskarrière
[rediger | rediger kilde]2012–2013
[rediger | rediger kilde]Lyles kom på andreplass på 200 meter under USAs nasjonale Junior Olympic Championships, med tiden 21,82, da han nettopp hadde fylt 15 år. Året etter kom han på tredjeplass på 200 meter under USAs uttakningskonkurranse US World Youth Trials, og ble tatt ut til Ungdoms-VM i friidrett 2013 i Ukraina. Der ble han slått ut i semifinalen på 200 meter, og USA fikk der sølv på medleystafetten, der Lyles deltok.[6]
2014
[rediger | rediger kilde]Lyles løp 200 meter under 21 sekunder for første gang under uttakningskonkurransen Youth Olympic Selection Trials, med 20,89 sekunder, og vant 200 meter i dette stevnet. Han ble tatt ut til Sommer-OL for ungdom 2014 i Nanjing i Kina, og vant 200 meter der. Han satte også personlig rekord i forsøksheatet, med 20,71 sekunder.[6]
2015
[rediger | rediger kilde]Han forbedret sine personlige rekorder på 100 og 200 meter til hhv 10,14 sekunder og 20,18 sekunder under USA-mesterskapet i friidrett for junior 2015, der han vant begge distansene. Han deltok i Panamerikansk U20-mesterskap i friidrett 2015, og vant der 200 meter, og fikk sølv på 100 meter bak Reynier Mena fra Cuba.[6][7] I november ble han kåret til årets mannlige high school-friidrettsutøver av sportsmagasinet Track & Field News.
2016
[rediger | rediger kilde]I mars vant han 200 meter under New Balance Nationals Indoor. Han vant 100 og 200 meter under Arcadia Invitational i april, og satte stevnerekord på begge distansene med hhv. 10,17 og 20,48 sekunder. Han vant 100 meter under USA-mesterskapet i friidrett for junior 2016, med tiden 10,08 (+2,2 m/s medvind). Under USA-mesterskapet i friidrett 2016 (2016 United States Olympic Trials) kom han på fjerdeplass på 200 meter, med ny personlig rekord på 20,09 sekunder. Tiden var også ny nasjonal High school-rekord i USA.[8] Han deltok også på 100 meter, med ble der slått ut i forsøksheatet. Han ble tatt ut til å delta i U20-VM i friidrett 2016, og vant der 100 meter. Han fikk også gull på 4 x 100 meter stafett, sammen med Amere Lattin, Hakim Montgomery, Brandon Taylor og Michael Norman.[9][6]
I juli 2016 ble Noah og hans yngre bror Josephus Lyles profesjonelle, og signerte avtale med Adidas.[10] I november ble han igjen kåret til årets mannlige high school-friidrettsutøver av sportsmagasinet Track & Field News.
2017
[rediger | rediger kilde]Innendørs fikk han sølv på 60 og 200 meter under Arkansas Invitational, og han vant 300 meter under New Balance Indoor Grand Prix. Han kom på tredjeplass på 60 meter under Millrose Games, med ny personlig rekord på 6,63 sekunder. I mars vant han sin første nasjonale tittel, da han vant 300 meter under USA-mesterskapet i friidrett innendørs 2017. Han satte da bestenotering i verden på denne distansen, med 31,87 sekunder, som var én hundredel raskere enn Wallace Spearmons tidligere rekord fra 2006.[11]
Utendørs løp han 100 meter på 9,95 under Pure Athletics Spring Invitational, men dette var med 4,3 m/s medvind, så tiden teller ikke som offisiell. Han deltok i Stafett-VM i friidrett 2017 (IAAF World Relays), og fikk der sølv på 4 x 200 meter stafett. Han vant sitt forsøksheat, og fikk fjerde beste tid av alle i forsøksheatene på 200 meter under USA-mesterskapet i friidrett 2017, men måtte trekke seg fra mesterskapet på grunn av en skade i hamstringen.[12][13] I Diamond League vant han et av kvalifiseringsstevnene, Shanghai Golden Grand Prix, med ny personlig rekord på 9,90 sekunder. Han fikk dermed 8 poeng i kvalifiseringen. Dette ga en ellevteplass i kvalifiseringen, og han var dermed reserve til Diamond League-finalen. Han fikk likevel delta i Diamond League-finalen, som var Memorial Van Damme i Brussel, der han vant 200 meter én hundredel foran Ameer Webb.[13]
2018
[rediger | rediger kilde]Lyles kom på andreplass på 60 meter under Millrose Games, med ny personlig rekord på 6,59, og han forbedret denne til 6,57 da han kom på tredjeplass i New Balance Indoor Grand Prix. Under USA-mesterskapet i friidrett innendørs 2018 fikk han niende beste tid i semifinalen, og nådde dermed ikke finalen.[14]
Han vant 200 meter under mange av stevnene i Diamond League 2018. Han vant Qatar Athletic Super Grand Prix i Doha, med ny personlig rekord på 19,83 sekunder, og forbedret denne ytterligere til 19,69 sekunder under Prefontaine Classic i Eugene. Denne tiden tangerte også Clarence Munyais årsbeste i verden fra tidligere på året.[15]
Den 9. juni brøt han 10-sekundersgrensen på 100 meter, da han løp på 9,93 under JN Racers Grand Prix i Jamaica. Han vant 100 meter under USA-mesterskapet i friidrett 2018, og satte personlig rekord og årsbeste i verden på 9,88 sekunder i finalen. Han ble med det den yngste vinneren av 100 meter under USA-mesterskapet i friidrett siden Sam Graddy i 1984.[16] I Diamond League vant han videre Athletissima i Sveits og han vant i Monaco med 19,65 sekunder, som var ny personlig rekord og årsbeste i verden, samt ny stevnerekord for Herculis-stevnet. Han vant også Diamond League-finalen i Zürich (Weltklasse), og vant med det denne øvelsen for andre år på rad. I september representerte han Amerika under Kontinentalcupen i friidrett 2018, og fikk der gull på 100 meter og 4 x 100 meter stafett.[6]
2019
[rediger | rediger kilde]I Diamond League 2019 vant han 100 meter i Shanghai. Han deltok i Stafett-VM i friidrett 2019, og fikk der sølv på 4 x 100 metet stafett. Under Athletissima 2019 i Lausanne vant han 200 meter, med tiden 19,50 sekunder. Dette var personlig rekord, årsbeste i verden og ny stevnerekord, og gjorde ham til den fjerde raskeste utøveren noen sinne på denne distansen, bak Usain Bolt (19,19), Yohan Blake (19,26) og Michael Johnson (19,32).[17]
Han vant 200 meter under USA-mesterskapet i friidrett 2019, med tiden 19,78. Den 29. august vant han Diamond League-finalen, som var i Zürich, og vant med det 200 meter under Diamond League 2019. Han ble verdensmester på 200 m under VM i friidrett 2019 i Doha.
2021
[rediger | rediger kilde]Han tok bronsemedalje på 200 meter da han representerte han landet sitt under Sommer-OL 2020 i Tokyo.[18]
2022
[rediger | rediger kilde]I VM i friidrett 2022 i Eugene vant han 200 meter med ny amerikansk rekord 19,31. Det var ett hundredel bedre enn Michael Johnsons gamle rekord fra 1996, og Lyles ble dermed tredje raskest på 200 meter i verden gjennom tidene.
2024
[rediger | rediger kilde]OL i Frankrike vant han gullmedalje på 100 meter for menn med ny personlig rekord på 9,79 sekunder. 50 millisekunder foran sølvmedaljevinner Kishane Thompson.[19]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 284369[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.glamour.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.teamusa.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://www.teamusa.org/usa-track-and-field/athletes/Noah-Lyles.
- ^ https://olympics.com/en/paris-2024/athlete/noah-lyles_1960173; besøksdato: 8. august 2024.
- ^ a b c d e IAAF - Noah Lyles - Results, besøkt 10. juli 2019.
- ^ Delta Timing - Men 100 Metre Junior, besøkt 10. juli 2019.
- ^ Flotrack - Noah Lyles Breaks High School National Record at Olympic Trials, besøkt 10. juli 2019.
- ^ IAAF - World U20 Championships - 4 x 100 Metres Relay Men - Final, besøkt 10. juli 2019.
- ^ Milesplit - Noah & Josephus Lyles Turn Pro, Sign With adidas, besøkt 10. juli 2019.
- ^ IAAF - All time top lists - Indoor senior - 300 metres men, besøkt 10. juli 2019.
- ^ USA Track & Field - 2017 USATF Championships, besøkt 10. juli 2019.
- ^ a b LetsRun.com - 20-Year-Old Noah Lyles Wins 2017 Diamond League 200 Final in Brussels, besøkt 10. juli 2019.
- ^ USA Track & Field - 2018 USATF Indoor Championships, besøkt 10. juli 2019.
- ^ Fox Sports Africa - Noah Lyles looking to break Clarence Munyai's record at Monaco Diamond League Arkivert 10. juli 2019 hos Wayback Machine., besøkt 10. juli 2019.
- ^ IAAF - Lyles clocks 9.88 world lead to take US 100m title, besøkt 10. juli 2019.
- ^ IAAF - All time top lists - 200 metres Men, besøkt 10. juli 2019.
- ^ «Athletics – Men's 200m - Final - Results» (PDF) (på engelsk). olympics.com. 4. august 2021. Arkivert fra originalen (PDF) 9. oktober 2021. Besøkt 31. august 2021.
- ^ «Paris 2024 – Men's 100m - Finals results» (PDF). Olympics. 4. august 2024. Besøkt 5. august 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Noah Lyles – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Noah Lyles – Olympics.com
- (en) Noah Lyles – Olympedia
- (en) Noah Lyles – USAs olympiske komité
- (en) Noah Lyles – World Athletics
- (en) Noah Lyles – Diamond League
- (en) Noah Lyles – Track and Field Statistics
- Fødsler i 1997
- Sprintere fra USA
- Personer fra Gainesville i Florida
- Olympiske mestere for USA i friidrett
- Olympiske bronsemedaljevinnere for USA i friidrett
- Verdensmestere i friidrett for USA
- VM-sølvmedaljevinnere i friidrett for USA
- Juniorverdensmestere i friidrett
- Diamond League-vinnere
- USA-mestere i friidrett
- Deltakere for USA under VM i friidrett 2019
- Medaljevinnere under Sommer-OL 2020
- Deltakere for USA under Sommer-OL 2020
- Friidrettsutøvere under Sommer-OL 2020
- Deltakere for USA under VM i friidrett 2022
- Deltakere for USA under VM i friidrett 2023
- Deltakere for USA under VM i friidrett innendørs 2024
- Deltakere for USA under Sommer-OL 2024
- Friidrettsutøvere under Sommer-OL 2024
- Medaljevinnere under Sommer-OL 2024