Pietro Mennea

Mennea i Viareggio, Italia i 1972

Pietro Paolo Mennea (født 28. juni 1952 i Barletta, død 21. mars 2013^[1]) var en italiensk friidrettsutøver. I 17 år innehadde han verdensrekorden på 200 meter.

Mennea begynte den internasjonale karrieren da han var med på Italias bronselag på 4x100 meter stafett under EM 1971 i Helsingfors. Under OL 1972 i München tok han bronsemedaljen på 200 meter.

To år senere vant han gull på 200 meter under EM i Roma. I tillegg tok han sølv på både 100 meter og på kortstafetten. Etter å ha vært skadet deler av sesongen 1976, bestemte han seg for ikke å delta i OL. Etter innstendige oppfordringer valgte han likevel å delta. Resultatet ble fjerdeplass på 200 meter og 4 x 100 m stafett. Under EM 1978 i Praha tok han gull på både 100 og 200 meter.

I 1979 deltok Mennea i studentverdensmesterskapet i Mexico by. Vinnertiden på 19,72 var ny verdensrekord. Denne rekorden ble stående i hele 17 år, inntil Michael Johnson forbedret den under OL 1996 i Atlanta. Verdensrekordinnehaveren var blant favorittene til OL 1980 i Moskva, spesielt på grunn av USAs boikott. I finalen på 200 meter slo Mennea skotten Allan Wells med tre hundredels sekunder, og ble olympisk mester.

Etter OL-gullet la Mennea opp for å bruke mer tid på studier. Han gjorde imidlertid snart comeback, og tok bronse under VM 1983 i Helsingfors. Under OL 1984 i Los Angeles var Mennea den første idrettsutøveren som hadde deltatt i fire finaler på rad på 200 meter. Han kom på sjuende plass.

Etter å ha lagt opp en gang til gjorde han nok et comeback: Under OL 1988 i Seoul ble han slått ut i forsøkene på 200 meter. Fra 1999 til 2004 var Pietro Mennea representant i Europaparlamentet.