Andre De Grasse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Andre De Grasse
Andre De Grasse Rio 2016.jpg
Født10. november 1994 (24 år)
Scarborough
Utdannet ved University of Southern California, Coffeyville Community College
Beskjeftigelse Sprinter, friidrettsutøver
Nasjonalitet Canada
SportFriidrett, Sprintløp
Høyde176 cm
TrenerTony Sharpe
Klubb(er)USC Trojans
Nasjonale titler100m: 2015, 2016
Personlige rekorder, utendørs
Dato
14.8.16
17.8.16
29.3.14
Øvelse
100 m
200 m
400 m
Tid
9,91 s
19,80 s
47,93 s
Oppdatert 20.4.2017
Personlige rekorder, innendørs
Dato
7.2.15
14.3.15
Øvelse
60 m
200 m
Tid
6,60 s
20,26 s
Oppdatert 20.4.2017

Medaljeoversikt
Friidrett:
Konkurrerte for Canada Canada
OL Olympiske leker
SølvRio 2016200 meter
BronseRio 2016100 meter
BronseRio 20164×100 meter
Friidrett VM i friidrett
Bronse Beijing 2015 100 m
Bronse Beijing 2015 4×100 m
Friidrett Panamerikanske leker
Gull Toronto 2015 100 m
Gull Toronto 2015 200 m

Andre De Grasse (født 10. november 1994 i Scarborough i Ontario) er en canadisk friidrettsutøver som konkurrerer i sprint. Han slo gjennom i 2015, med to gull i Panamerikanske leker og bronse på 100 meter i VM i friidrett 2015 i Beijing.

Han løp sin første 100 meter i mai 2012, som 17-åring, og løp da på 10,90. Tony Sharpe tok da kontakt med ham, og begynte å trene ham, og noen uker senere løp han på 10,50.[1] I 2015 ble han den første canadieren noensinne som har løpt 100 meter på under 10 sekunder og 200 meter på under 20 sekunder.

Idrettskarriere[rediger | rediger kilde]

De Grasse deltok i Det panamerikanske juniormesterskapet i friidrett 2013 i Medellín i Colombia, der han fikk to medaljer. Han kom på annenplass på 100 meter, med tiden 10,36, kun slått av Zharnel Hughes. På 200 meter kom han på tredjeplass, med tiden 20,74.[2]

I 2014 deltok han i Samveldelekene 2014 i Glasgow, men ble slått ut i semifinalen på 200 meter.

Under Pacific-12 Conference 2015 vant han 100 meter med personlig rekord på tiden 9,97; dette var første gang en canadier hadde løpt under 10 sekunder siden år 2000.[3] Det var også mesterskapsrekord for Pacific-12 Conference. Han løp også 200 meter på 20,03 under dette mesterskapet, som var canadisk rekord på distansen. Han ble kåret til Pac-12 Conference «men’s track and field athlete of the year» ved dette mesterskapet. I NCAA-mesterskapet i mai 2015 vant han også både 100 og 200 meter, med henholdsvis 9,75 og 19,58 sekunder, men begge disse var med fot mye medvind til at det teller som offisielle rekorder.

I begynnelsen av juli 2015 ble han canadisk mester på 100 meter, der han løp på 9,95 i finalen.[4] Han deltok i Panamerikanske leker 2015 i Toronto i Canada. Her vant han 100 meter med tiden 10,05 i finalen, men han løp på 9,97 i semifinalen. På 200 meter vant han med tiden 19,88, som var ny canadisk rekord, og dermed ble han den første canadieren i historien som har løpt 100 meter på under 10 sekunder og 200 meter på under 20 sekunder.[5] Canada kom også først i mål på 4 × 100 meter stafett, men ble senere diskvalifisert fordi Gavin Smellie hadde løpt utenfor sin bane.

I VM i friidrett 2015 kvalifiserte han seg til finalen på 100 meter, etter 9,99 i innledningsheatet og 9,96 i semifinalen. I finalen satte han ny personlig rekord på 9,92, og fikk bronse bak Usain Bolt og Justin Gatlin. Bronsen delte han med amerikanske Trayvon Bromell. Han deltok også på 4 × 100 meter stafett, og fikk der bronse sammen med Aaron Brown, Brendon Rodney og Justyn Warner. I desember 2015 ble han profesjonell utøver, og signerte avtale med Puma.[6]

I juni 2016 ble han tatt ut på Canadas OL-lag til Sommer-OL 2016.[7] Han vant 100 meter i det canadiske mesterskapet i juli 2016.[8]100 meter i OL løp han på 9,92 i semifinalen, og kom på tredjeplass i finalen, med ny personlig rekord på 9,91 sekunder.[9] Dette var Canadas første medalje i disse olympiske lekene. På 200 meter hadde De Grasse raskest tid av alle i innledningsheatet, med 20,09 sekunder, og han satte ny canadisk rekord i semifinalen med 19,80 sekunder.[10] I finalen løp han på 20,02, og fikk sølv bak Usain Bolt. Dette var Canadas første OL-medalje på 200 meter siden Percy Williams i 1928. De Grasse deltok også på 4 × 100 meter stafett, der Canada løp inn til fjerdeplass med ny canadisk rekord på 37,64 sekunder. Imidlertid ble USA diskvalifisert for å trå utenfor banen, og dermed rykket Canada opp til tredjeplass og bronse.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]