Haakon Rochseth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Haakon Rochseth
Ordfører Haakon Rochseth (UBT-AU-11993 01 1).jpg
Født2. juli 1858Rediger på Wikidata
FrostaRediger på Wikidata
Død3. aug. 1937Rediger på Wikidata (79 år)
FrostaRediger på Wikidata
Gravlagt Frosta kirke[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, bonde, bankkassererRediger på Wikidata
Embete Ordfører i Frosta (1914– 1916), ordfører i Frosta (1920– 1922)
Utdannet ved Klæbu seminarRediger på Wikidata
Barn Peter RoksethRediger på Wikidata
Parti Høyre, SenterpartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje i sølv (1928)Rediger på Wikidata
Frostas ordfører
1914–1916; 1920–1922

Haakon Pettersen Rochseth (født 7. februar 1858Frosta i Nord-Trøndelag, død 3. august 1937 samme sted[2]) var en norsk gårdbruker, sparebankkasserer og politiker. Han tilhørte Høyre og senere Bondepartiet.

Familie og yrke[rediger | rediger kilde]

Logtun kirke og Rochseths gård Østre Logtun og deres omgivelser, ca. 1957.

Han var sønn av gårdbruker og sparebankkasserer Peter Rochseth og hustru Henrikka Bye.[3] Faren kom fra gården Rokset i Rissa, var utdannet agronom, og tok et fast etternavn da han kom til Berg på Frosta i 1853, «og hadde kanskje hevet seg litt sosialt på den måten».[4] Søsteren Lovise giftet seg med lensmann og ordfører Hans Faanes og ble mor til professor i vekselstrømteknikk Haakon Faanes. Haakon Rochseth giftet seg med Anne Johannesdatter Asklund. De fikk ni barn, og flere av dem ble lærere. Sønnen Peter Rokseth ble professor i romansk filologi. Datteren Alfhild ble gift med lærer og ordfører Kristian Rangnes.[3][5]

Han gikk Lars Bentsen og H.K. Foosnæs’ folkehøyskole i 1875/1876, deretter lærerseminaret i Klæbu med eksamen i 1880.[6] Rochseth fikk skjøte på Østre Logtun etter sin far i 1891.[3] Med sine 440 mål dyrket mark og 50 mål skog var han blant bygdens største landeiere.[7] Gården ble overdratt til sønnen Bjarne Rokseth i 1928.[3]

Politikk og offentlige verv[rediger | rediger kilde]

Rochseth var kasserer i Frosta sparebank 1890–1933, poståpner i 37 år, arbeidende styreformann[8] i Frosta Dampskibsselskap og styremedlem i Bøndernes Bank i Trondhjem.[6]

Han var medlem av Frosta herredsstyre 1892–1928, ordfører 1914–1916 og 1920–1922, formann i ligningsnemnden og formann i fattigstyret.[6] Rochseth var riksmålsmann og ble så sent som i 1919 valgt til herredsstyret for Riksmålspartiet, som for det meste var høyrefolk, og som stod sterkt i herredet i mange tiår.[9] Rochseth var Høyre, Frisinnede Venstre og Riksmålspartiets kandidat til Stortinget fra Stjørdalen krets i 1912 og 1915, men frostingen og venstremannen Andreas Galtvik ble valgt.[4] I 1921 var Rochseth utsending til Bondepartiets første nominasjonsmøte i Nord-Trøndelag fylke.[10] I 1922 ble han innvalgt i herredsstyret på Bondepartiets liste og formann i Frosta bondeparti.[9] Ved stortingsvalget 1924 stod han på Bondepartiets liste i Nord-Trøndelag fylke.[11]

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Rochseth ble i 1928 tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.disnorge.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Statsarkivet i Trondheim (SAT): Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Nord-Trøndelag, 713/L0125: Klokkerbok nr. 713C02, 1931–1941». Digitalarkivet. s. 159. Besøkt 3. desember 2018. 
  3. ^ a b c d Moksnes, Leif (red.) (1970). Frostaboka. Gards- og slektshistorie. 2. Frosta historielag. s. 294. 
  4. ^ a b Christiansen, Per R. (1997). De nære hundreåra. Bygdehistoria etter 1837. Frosta historielag. s. 266–268. 
  5. ^ Haakonsen, Daniel (1952). «Rochseth, Peter Hjalmar». Norsk biografisk leksikon. 11 (1 utg.). Oslo: Aschehoug. s. 509–513. 
  6. ^ a b c Hagerup, J.A. m.fl. (1946). Frosta sparebank 1846–1946. Trondheim. s. 115. 
  7. ^ Skappel, Simen (red.) (1918). Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter. Kristiania: Abels Kunstforlag. s. 104. 
  8. ^ «Frosta og frostingerne». Nidaros: 5–6. 8. april 1924. 
  9. ^ a b Christiansen, Per R. (1997). De nære hundreåra. Bygdehistoria etter 1837. Frosta historielag. s. 334–338. 
  10. ^ «Landmandsforbundet». Nord-Trøndelag: 2. 15. august 1921. 
  11. ^ Haffner, Vilhelm, Wessel-Berg, P.A. og Bjørnstad, K. (1925). Stortingsvalget 1924 (PDF). Norges offisielle statistikk. VII, 176. Utgitt av Statistisk sentralbyrå. Oslo: I kommisjon hos H. Aschehoug & Co. s. 78. 
  12. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer». Det norske kongehus. Besøkt 17. juli 2017.