Krag-Jørgensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Krag-Jørgensen
Krag-Jørgensen
Basisdata
Opphavsland: Norge Norge
Type: Repetergevær
Produsent(er): Kongsberg Våpenfabrikk &
Steyr, Østerrike
Innført: 1894
Bruker(e): Norge
USA
Danmark
Tekniske data
Kaliber: 6,5 x 55 mm
Mekanisme: Boltrifle
Vekt, uladet: 3.3 kg til 5.1 kg
Lengde: 986 mm til 1328 mm
Løpslengde: 520 mm til 832 mm
Magasinkapasitet: 5
Siktemidler: Skur og korn

Krag-Jørgensen M/1894 er en norskkonstruert rifle i kaliber 6,5 x 55 mm, første gang patentert i 1887, senere patentert en rekke ganger i en rekke land fram til 1895.

Geværet har fått navn etter konstruktørene, senere felttøymester og oberst Ole Herman Krag (18371916), og korpsbøssemaker Erik Jørgensen (18481896). Den vanligste modellen av geværet kalles oftest i Norge for «Lang-Krag». Geværet var hovedvåpenet i det danske og norske forsvaret fram til 2. verdenskrig og i den amerikanske hæren fra ca. 1894 og fram til ca. 1905, da det nye Springfield-geværet M/1903 ble innført for alvor. Krag-Jørgensen var lenge det mest brukte våpenet til konkurranseskyting i Det frivillige skyttervesen. Etter at Sauer 200 STR kom i 1990, er det svært få som i dag bruker Krag Jørgensen.

Om våpenet[rediger | rediger kilde]

Tidlig tverrsnitt av Krag-Jørgensen, viser den spesielle magasinløsningen

Krag-Jørgensens gevær var i sin tid et topp moderne og meget vel ansett armégevær. Vekten uten bajonett er 4,0 kg, og patronene veier 23,45 g. Våpenet har fem patroner i magasinet og ett i kammeret, og sikteinndeling inntil 2200 meter.

Magasinet er internt og ligger til høyre for kammeret. Magasinet kan etterfylles ved å åpne et lokk på siden. En fordel ved magasinløsningen er at man kan fylle på ammunisjon uten å åpne sluttstykket. Ladingen av magasinet er hurtig og enkel, noe som blant annet førte til at Krag-Jørgensen-geværet utmerket seg i hurtigskytingskonkurranser.

Forhistorie[rediger | rediger kilde]

På slutten av 1860-årene ble armégeværet betydelig utviklet for å oppnå større skuddtakt og bedre treffsikkerhet. Oppfinnelser som metallpatroner og bedre baklademekanismer økte ildhastigheten, mens patroner med sterkere kruttladning ga flatere prosjektilbane og bedre treffsikkerhet. Spesielt etter den fransk-prøyssiske krig i 18701871 ble mange nye geværkonstruksjoner lansert.

Krag-Jørgensen i norsk tjeneste[rediger | rediger kilde]

Norske jegersoldater med Krag-Jørgensen

Selv om Norge hadde antatt Jarmanngeværet som hovedvåpen i 1884, ble det snart klart at dette i beste fall var en midlertidig løsning. Krag-Jørgensens gevær ble brukt som hovedvåpen i det norske forsvaret fra 1894 og frem til invasjonen i 1940. En tysk dagbok fra aprildagene 1940 skal også fortelle at de norske soldatene var svært dyktige til å håndtere sitt våpen.

Krag-Jørgensen i amerikansk og dansk tjeneste[rediger | rediger kilde]

Fra 1892 og i en kort periode på bare 9 år, ble Krag-Jørgensens gevær brukt som standardgevær i den amerikanske hær. «Kragen» ble plukket ut som det beste blant 27 andre våpen og satt i lisensproduksjon ved Springfield-fabrikkene under navnet US Magazine Rifle, Model 1892. Kaptein R.N.Petersen var Krag-Jørgensens norske representant i USA ved innføringen. Han fikk Krag-Jørgensen-geværet med i konkurransen om å bli det nye amerikanske våpenet. Norskfødte advokat August Reymert støttet angivelig selskapet juridisk, og brukte blant annet Knute Nelson og andre innflytelsesrike menn. Nesten en halv million geværer og karabiner ble produsert fra ca. 1894 til 1904. Patronen amerikanerne valgte til sitt Krag-gevær var 30-40 Krag. Denne hadde en rand rundt hylsehodet med større diameter enn hylsekroppen, noe som ikke passet godt med Kragens magasinløsning og gjorde fyllingen av magasinet mer tidkrevende enn ønskelig. Geværet ble i hovedsak utrangert da den amerikanske hæren gikk over til Springfield M1903 med rillepatronen .30-06, men var i bruk blant annet i vakttjeneste frem til andre verdenskrig. Før våpenet ble antatt av den amerikanske hæren, var det imidlertid i bruk i den danske hæren.

Svakheter[rediger | rediger kilde]

Treffpunktsendring[rediger | rediger kilde]

Alle låsemekanismene i låskassen til Krag ligger i klokke tre- til seks-posisjon, og er dermed anbragt asymmetrisk. Dette gjør låsmekanismen noe svakere og mer utsatt for treffpunktsendring. Den dedikerte låseklakken er plassert fremme på sluttstukkehodet, og i tillegg er det en ekstra låseklakk langsgående sluttstykket. Med sluttstykket i låst posisjon vil hoved-låseklakken være posisjonert på undersiden klokka seks, og den ekstra låseklakken på høyre side i litt over klokka tre-posisjon. Vinkelen mellom de to låseklakkene er faktisk under 90°. Heverarmen fungerer som i likhet på de fleste andre boltrifler som en ekstra sikkerhet, men også denne ligger på linje med den langsgående låseklakken.

Med Krag ble det ofte observert at treffpunktet ble flyttet til venstre og opp dersom man skjøt ute i regnvær slik at gevær og ammunisjon ble vått. Problemet var erfaringsmessig størst med tunge (tykke) løp som ble brukt til konkurranseskyting.[trenger referanse] Fenomenet skyldes at mindre friksjon mellom den avfyrte patronen og kammeret gjør at mer av kraften fra rekylen går mot sluttstykkehodet, som da vrir seg til siden. Med tørt kammer og tørr patron vil det være god friksjon mot kammerveggene og fenomenet er knapt merkbart. Treffpunktsendring grunnet endret kammerfriksjon kan også observeres på rifler med symmetrisk låsing dersom låseklakkene ikke griper likt, men er mer tydelig på Krag grunnet den asymmetriske låsingen uten festepunkt på venstre side.

Magasinmating[rediger | rediger kilde]

For at matingen i det innvendige magasinet skal fungere pålitelig må den totale patronlengden hverken være for kort eller lang. Med korte 6,5x55-patroner (som rekruttammunisjon) kan man risikere at bare de 2-3 første patronene vil mate, mens resten vil stå fast på skrå i magasinet. For lange patroner vil derimot subbe i forkanten av magasinet slik at tilbringerfjæren ikke klarer å føre patronen inn i kammeret.

Moderne ammunisjon[rediger | rediger kilde]

Det er generelt ikke anbefalt å skyte hvilken som helst moderne 6,5x55-ammunisjon i Krag, og det finnes egnet ferdigammunisjon å få kjøpt som trygt kan brukes i Krag og ofte bruker tyngre kuler og tregere krutt. Selv om den statiske styrken til Krag-låskassen er kraftig nok til å stå imot kraftige ladninger, kan låskassen over tid bli utmattet og det kan oppstå sprekker på spesielt to utsatte punkter. Det ene utsatte punktet er et utstikk som hjelpefjæren til utdrageren trykker mot. Dette utstikket finnes både på Kongsberg- og Steyr-kasser, men ble tatt bort på Kongsberg M1912 karabinkassene. Det andre utsatte stedet er det skarpe hjørnet på Kongsberg-kassene, hvor Steyr-kassene har en mer stressavlastende radius. Denne radiusen ble etterhvert kopiert på Kongsberg sine senere låskasser. Med dagens kunnskap om utmatting samt erfaring fra bruk med Krag uten hjelpefjær, kunne låskassene med enkle grep vært produsert på en måte som ville redusert spenningskonsentrasjonene og dermed økt levetiden mot utmatting.

I tillegg har mange av geværene blitt skutt med utallige skudd over flere år med konkurranseskyting, og tilstanden kan ofte være uklar med mindre en børsemaker har vurdert riflen. Farene for utmatting og slitasje har ført til at kraftige ladninger som kan brukes i Mauser 98/ Kongsberg M67 og mer moderne våpen ikke anbefales benyttet i Krag-Jørgensen.

Varianter[rediger | rediger kilde]

Danske varianter[rediger | rediger kilde]

Amerikanske varianter[rediger | rediger kilde]

Norske varianter[rediger | rediger kilde]

Gevær M/1894 (Lang-Krag) har en halv rengjøringsstav under løpet, og et unikt reimfeste for paradebruk.

  • Kaliber: 6.5×55 mm
  • Totallengde: 126 cm
  • Løpslengde: 76 cm
  • Vekt: 4 kg
  • Bajonettfeste: Ja

M/1895 Karabin for kavaleriet var en forkortet Krag med en halvparten så lang kolbe og kort skjefte mellom låskassen og baksiktet. Den har fremre reimfeste på venstre side av løpsbåndet og bakre reimfeste under håndleddet. Bakre reimfeste ble etterhvert flyttet til avtrekksbøylen.

  • Kaliber: 6.5×55 mm
  • Totallengde: 102 cm
  • Løpslengde: 52 cm
  • Vekt: 3,4 kg
  • Bajonettfeste: Nei
Tegning av M1897 bergartilleri- og ingeniørkarabin

M/1897 Karabin for bergartilleri- og ingeniørvåpenet er nesten identisk med modell 1895, bortsett fra at bakre reimfeste er flyttet fra håndleddet til omlag 10 cm fra kolbekappen.

  • Kaliber: 6.5×55 mm
  • Totallengde: 102 cm
  • Løpslengde: 52 cm
  • Vekt: 3,4 kg
  • Bajonettfeste: Nei

M/1904 Karabin for ingeniørvåpenet er veldig lik tidligere karabiner, men har skjefte som går hele lengden av løpet og minner om langkragen. Avtrekksbøylen har hull for reimfeste.

  • Kaliber: 6.5×55 mm
  • Totallengde: 102 cm
  • Løpslengde: 52 cm
  • Vekt: 3,8 kg
  • Bajonettfeste:
M1906 Guttekarabin.

M/1906 Guttekarabin

  • Kaliber:
  • Totallengde:
  • Løpslengde:
  • Vekt:
  • Bajonettfeste:

M/1907 Karabin for feltartilleriet er hovedsakling identisk med modell 1904 ingeniørkarabin, bortsett reimfester til venstre på bakre løpsbånd og på undersiden av kolbekappen.

  • Kaliber: 6.5×55 mm
  • Totallengde: 102 cm
  • Løpslengde: 52 cm
  • Vekt: 4 kg
  • Bajonettfeste:
M1912 karabin med heltreskjefte.
Nærbilde av en M1912 karabinen låskasse som viser den «flate» og nettskjærte heverarmkulen.

M/1912 Karabin er den vanligste av de korte riflene.[trenger referanse] Skjeftet går langs hele løpslengden og ender i en Lee-Enfield-lingnende nesekappe med bajonettfeste. Nesekappen viste seg å være svak, som på eksisterende karabiner ble løst ved å feste en enkel klemme mens nye rifler fikk en forbedret nesekappe med større bånd. Baksiket ble også flyttet bakover til like foran låskassen for å øke sikteradiusen. Siktet som ble utstyrt kunne snus helt over for å fungere som et hurtigsikte på korte hold.

  • Kaliber: 6.5×55 mm
  • Totallengde: 110.7 cm
  • Løpslengde: 61 cm
  • Vekt: 4 kg
  • Bajonettfeste:

M/1923 Skarpskyttergevær har tungt løp, skjefte som går langs hele løpslengden, nettskjært pistolgrep, rillet kolbekappe og nesekappe med bajonettfeste. Den har også et justerbart dioptersikte montert på låskassen og forsikte med beskyttende vinger. Modellen ble bare produsert i et kort tidsrom grunnet dårlig vektbalanse.

  • Kaliber: 6.5×55 mm
  • Totallengde: 116 cm
  • Løpslengde: 66,5 cm
  • Vekt:
  • Bajonettfeste: Ja

M/1925 Skarpskyttergevær har et tungt løp og kolbe som ligner på langkragen, men det et mer uttalt nettskjært pistolgrep og rillet kolbekappe. Den har justerbart dioptersikte som på modell 1923, men i tillegg skursikte på løpet. Modellen ble fremstilt et stort antall.

  • Kaliber: 6.5×55 mm
  • Totallengde: 126 cm
  • Løpslengde: 76 cm
  • Vekt: 4,5 kg
  • Bajonettfeste:

M/1930 Skarpskyttergevær har tykt løp og et kortere skjefte enn langkragen med rutete nettskjært pistolgrep og rillet kolbekappe. Den har ikke baksikte på løpet, men istenfor et dioptersikte festet bak på låskassen. Det kan byttes mellom forskjellige innlegg i forsiktet.

  • Kaliber: 6.5×55 mm
  • Totallengde: 125 cm
  • Løpslengde: 75 cm
  • Vekt: 5 kg
  • Bajonettfeste:

M/1894/43 er modell 1894 langkrager som ble produserte under den tyske okkupasjonen med tilgjengelige deler, samt at nye deler ble produsert. Riflene ble produsert både i kaliber 6,5 mm og 7.92 mm, og ble merket over hele kammeret med tysk serienummer som startet med «N». Sabotasje og dårlig arbeidsmoral medførte at produksjonen fortsatte i sakte tempo, og graden av brukbarhet på riflene varierte.

  • Kaliber: 6.5×55 mm og 7,92x57 mm
  • Totallengde: 126 cm
  • Løpslengde: 76 cm
  • Vekt: 4 kg
  • Bajonettfeste:

Stomperud var et forsøk på å produsere mer brukbare rifler under okkupasjonen. Tyskerne startet et program hvor eksisterende 1894 langekrager ble modifiserte til kortere rifler som lignet mer på tyskernes Mauserkarabiner. Opprinnelig produksjonsdato ble slipt bort og enklere reimfester ble montert, mens bajonettfestet ble beholdt.

  • Kaliber: 6.5×55 mm
  • Totallengde:
  • Løpslengde:
  • Vekt:
  • Bajonettfeste: Ja

Galleri[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]