Bjarne Hurlen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bjarne Hurlen
Født13. oktober 1915Rediger på Wikidata
ÅlesundRediger på Wikidata
Død19. november 1998Rediger på Wikidata (83 år)
KongsbergRediger på Wikidata
Utdannet ved Norges tekniske høgskole, KrigsskolenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Ingeniør, forretningsdrivendeRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Bjarne Hurlen (født 13. oktober 1915 i Ålesund, død 19. november 1998) var direktør i Kongsberg våpenfabrikk fra 1956 til 1975.

Han tok militær utdannelse ved Krigsskolen i 1938.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Ved krigsutbruddet i 1940 var Hurlen løytnant og 1. kaserneoffiser ved Befalsskolen for Feltartilleriet i Oslo.[1] Under felttoget i Norge i 1940 hadde han kommandoen over et halvbatteri av Skolebatteriet (1/2-btt Hurlen). Han deltok i kampene i Glåmdalen og Østerdalen.[2] Etter felttoget studerte han på Norges tekniske høyskole fra 1941 til 1942.

I Storbritannia var han i den norske brigaden i Skottland der han i 1945 var nestkommanderende i Feltartilleribataljonen.[3]

Etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Hurlen kom til Kongsberg Våpenfabrikk i 1951. Den 1. juli 1956 ble han så ansatt som administrerende direktør for Våpenfabrikken, en stilling han hadde fram til 1975. Etter det var han styreformann.

I 1964 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse med St. Olavs Orden fordi han hadde vist fortjentsfullt virke ved utbyggingen av våpenfabrikken. I 1985 fikk han Kongsberg-medaljen for at han på en så fremragende måte hadde jobbet for industri-utviklingen i Kongsberg.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gamst, Thorbein (1927-) (1998). Befalsskolen for Feltartilleriet: 1931-1996. [Oslo]: Artilleriregimentet og Artilleriets offisersforening. ISBN 8299465206. 
  2. ^ Jørgen Jensen (1953). Krigen i Norge 1940. (3) : Operasjonene i Glåmadalføret, Trysil og Rendalen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. s. 91. 
  3. ^ Eystein Fjærli (1982). Den norske hær i Storbritannia 1940-1945. Oslo: Tanum Norli. s. 293. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]