Mitraljøse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Mitraljøse er i praksis det samme som maskingevær, men mest brukt om de tunge versjonene. Mitraljøse er automatisk skytevåpen med høy skuddtakt, tett skuddstråle og stor presisjon. Allerede på 1300-tallet fantes det såkalte orgelbøsser med opptil 144 piper, men først da bakladningssystemet og enhetspatrona var oppfunnet, fikk slike våpen militær betydning. Den automatiske, enkeltløpede mitraljøsa ble oppfunnet i 1884 av H.S. Maxim. Mitraljøsa blir montert på affutasje, er luft- eller vannavkjølt, vekt 30–75 kg, kaliber 6,5–15 mm, skuddtakt 400–600 skudd/min, patrontilførsel fra bånd el.l. med opptil 250 patroner i båndet, praktisk skuddvidde opptil 4000 m. Våpenet kan også skyte med indirekte retning. Luftvernmitraljøser har ofte dobbeltaffutasje eller firling.

Norge hadde tidligere Hotchkiss mitraljøse (luftkjølt), avløst av vannkjølt Colt-mitraljøse, modell 1929, kaliber 7,62 mm. Norsk infanteri fikk senere to typer Browning luftkjølt mitraljøse, en lett M 1919 A4, kaliber 7,62 mm, og en tung, kaliber 12,7 mm. Den lette M 1919 A4 er etter hvert erstattet med MG 3 (maskingevær) som i mitraljøseversjon blir montert på en trefot. Den tunge mitraljøsa kan benyttes både mot bakkemål og mot luftmål ved skifte av affutasje. Tyngre mitraljøser hører med til væpningen i mange typer stridsvogner og fly. Dersom kaliberet er 20mm eller større, blir uttrykket maskinkanon brukt.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet blir uttalt mitraljˈøse. Det kommer fra fransk og er avledet av mitraille, som betyr 'jernskrap'

Kilder[rediger | rediger kilde]

Bakgrunnsstoff[rediger | rediger kilde]

  • Mitraljøse - Colt M/29 TUNG - Automat ved Kongsberg Våpenhistoriske Forening