Johan Jørgen Schwartz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Johan Jørgen Schwartz
Født 19. februar 1824
Drammen
Død 16. mars 1898 (74 år)
Drammen
Yrke Politiker, forretningsperson
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser St. Olavs Orden, Nordstjerneordenen, Dannebrogordenen

Johan Jørgen Schwartz (født 19. februar 1824, død 16. mars 1898) var en norsk kjøpmann, skipsreder, jernverkseier, ordfører og stortingsmann fra Drammen. Han ble titulert med tittelen Stadshauptmand Schwartz.

Familie[rediger | rediger kilde]

Schwartz var sønn av en skipsreder.

Næringsvirksomhet[rediger | rediger kilde]

I 1841 tok han handelseksamen, og i 1848 startet han egen handelsvirksomhet i fødebyen. Med årene drev han det stort som trelasthandler, skipsreder og sagbrukseier. Fra 1873 var han også medeier i Eidsfos Jernverk. Han gikk konkurs i 1879.

Politisk virksomhet[rediger | rediger kilde]

Stortingsmann[rediger | rediger kilde]

Schwartz var stortingsmann for Drammen i periodene 1857–64 og 1868–76. Han representerte partiet Høyre. I 1857 var han medlem av justiskomité nr 2 og komiteen om representantfordelingen. På det overordentlige stortinget i 1858 var han med i finanskomiteen, og fra 1859 til 1863 var han medlem av Lagtinget og justiskomité nr 1. Han fortsatte i Lagtinget på det overordentlige stortinget i 1864. Schwartz var sekretær i justiskomiteen 1868–69 og deretter medlem i den samme komiteen 1871-76. Han var formann i veikomiteen 1871–74, samt medlem av skattekomiteen og stemmerettskomiteen 1875–76. Under 1874-sesjonen var han lagtingspresident.

Han var i 1862 blant Stortingets utsendinger til Göteborg og åpningen av jernbanen mellom Norge og Sverige. I 1864 deltok han for Tinget under 17. mai-feiringen på Eidsvoll og 4. november-markeringen i Stockholm. Han var også medlem av kroningsdeputasjonen til Stockholm i 1873.

Striden om Folkesuverenitetsprinsippet[rediger | rediger kilde]

I første halvdel av 1880-tallet var det én politisk sak som overskygget alle andre temaer i Norge, nemlig spørsmålet om Folkesuverenitet. Som stortingsmann var Schwartz meget engasjert i dette spørsmålet om Norges stilling vis-à-vis Sverige. I februar 1884 ble han invitert til å tale på et folkemøte på Stenseth gård i Eiker. Der ga han statsminister Selmer sin fulle støtte, og det ble etterpå fortalt at Schwartz hadde en så høy status, og ordla seg med så stor pondus og kløkt, at ingen tok til motmæle mot synspunktene han fremførte i talen.

„Det ble ingen debatt, ingen personangrep, ingen uforskammede tilrop fra publikum. Møtet ble avsluttet med rope «Leve Fædrelandet», (og visstnok også «Leve Kongen!», selv om arrangørene gikk ut og dementerte det siste). De tilstedeværende mente i hvert fall at det hadde vært «et reint hyggeligt møde».“[1]

Ordfører i Drammen[rediger | rediger kilde]

Schwartz var ordfører i Drammen i 1862 og 1864–65.

Jernbaneforkjemper[rediger | rediger kilde]

Fra slutten av 1860-årene til midt på 1870-tallet var han med i anleggsstyret for flere jernbanestrekninger på Østlandet og til Trøndelag.

Ordener og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Schwartz mottok St. Olavs Orden, Nordstjerneordenen og Dannebrogordenen.

Annet[rediger | rediger kilde]

DS «Stadshauptmand Schwartz» var en dampbåt som gikk i fergetrafikk mellom Vestfossen og Eidsfoss fra 1903 til den ble tatt ut av drift på 1920-tallet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bent Ek. «Unionsstriden på Eiker | Eiker Arkiv». eikerarkiv.no. Lokalhistorisk arkiv for Øvre og Nedre Eiker kommuner. Besøkt 18. februar 2017. «Her stilte Høyre med det tyngste skytsen de kunne stille opp med lokalt, nemlig Stadshauptmand Schwarz – vel å merke ikke dampbåten som ble satt i drift på Eikern 20 år seinere, men mannen den bl oppkalt etter. Stadshauptmand Johan Jørgen Schwartz var trelasthandler, jernverkseier og stortingsmann og politiker, blant annet kjent som «Randsfjordsbanens far». Hans opptreden ble en triumf for de konservative. Ingen turde å opponere mot Schwarz, som fullt ut støttet statsminister Selmer (som for øvrig var godt kjent blant folk i distriktet, siden han i flere år var sakfører og byfogd i Drammen). Det ble ingen debatt, ingen personangrep, ingen uforskammede tilrop fra publikum. Møtet ble avsluttet med rope «Leve Fædrelandet» (og visstnok også «Leve Kongen!», selv om arrangørene gikk ut og dementerte det siste). De tilstedeværende mente i hvert fall at det hadde vært «et reint hyggeligt møde».» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]