Kjell Ove Hauge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kjell Ove Hauge
Kjell Ove (1) cut-b.jpg
Født20. februar 1969 (49 år)
Sandane
Utdannet ved Handelshøyskolen BI
Beskjeftigelse Friidrettsutøver
Nasjonalitet Norge
SportFriidrett, kulestøt og diskoskast
Aktiv1985-1998
Høyde1,94 cm
Vekt115 kg
Klubb(er)Fjellhug/Vereide IL (-1988)
Breimsbygda FIL (1989)
IL Fri (1990)
Gloppen FIL (1991–1998)
Nasjonale titlerFire: 1993, 1994, 1996, 1997
Personlige rekorder
Dato
31. mai 1998
14. juni 1997
11. feb. 1997
Stevne
Kulestøt
Diskos
Kulestøt (inne)
resultat
20,39 m
63,10 m
20,37 m

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norge
Friidrett
Friidrett Norgesmesterskap
Gull1993 Tønsberg Kulestøt
Gull1994 Jessheim Kulestøt
Gull1996 Kristiansand Kulestøt
Gull1997 Overhalla Kulestøt
Sølv1994 Jessheim Diskos
Bronse1990 Moss Kulestøt
Bronse1995 Lillehammer Kulestøt
Bronse1993 Tønsberg Diskos
Bronse1995 Lillehammer Diskos
Friidrett Innendørs-NM
Gull2007 Stange Kulestøt
Friidrett Junior-NM
Gull1989 Moss Kulestøt
Gull1989 Moss Diskos

Kjell Ove Hauge (født 20. februar 1969Sandane i Gloppen kommune) er en norsk pedagog og skoleleder og tidligere friidrettsutøver. Siden sommeren 2013 han han vært rektor ved Kuben videregående skole.[1]

Han er tidligere kulestøter og diskoskaster, og fire ganger norsk mester i kulestøt utendørs og en gang innendørs[2]. Under VM i friidrett 1997 i Athen deltok han i både kulestøt og diskos, og ble da første nordmann som har deltatt i to tekniske øvelser i et friidretts-VM. Høsten 1998 tilstod han bruk av anabole steroider i forbindelse med en skade, og avsluttet med det idrettskarrieren.[3] Som utøver representerte han Fjellhug/Vereide IL, Breimsbygda FIL, IL Fri og Gloppen Friidrettslag.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Hauge vokste opp ved Gloppefjorden på den tidligere storgården Hauge, 3 kilometer vest for kommunesenteret Sandane, og like ved den store tinghaugen, Karnilshaugen. Han er sønn av Jorunn Hauge (f. 1944) og Ove Hauge (f. 1943). Siden 1998 han han vært bosatt i Oslo, gift og far til to, en gutt født 2003 og en jente født 2007. Han er yngre bror av IT-gründeren Atle Hauge. Han er fetter av forfatteren Anne-Pia Nygård og brødrene Aadne Pettersen (undervannsrugby) og Bård Inge Pettersen (sandvolleyball og undervannsrugby).

Kjell Ove Hauge ble tidlig del av et godt friidrettsmiljø i Gloppen, med blant annet de jevnaldrende utøverne Ole Morten Mardal (lengdehopper) og Arne Indrebø (spydkaster) som treningskamerater og medelever ved idrettsfag ved Firda vidaregåande skule (1985 til 1988). Etter videregående tok han grunnfag idrett ved Høgskolen i Sogn og Fjordane.

I perioden 1990 til 1995 studerte Hauge ved University of Texas at El Paso (UTEP) i El Paso, Texas, med fullt idrettsstipend. Der studerte han kinesiologi (bevegelseslære). Etter endt idrettskarriere studerte han pedagogikk ved Høgskolen i Østfold og ble lærer og senere leder ved Bjerke videregående skole. Fra 2006 til 2009 tok han Master of Management ved Handelshøyskolen BI. I juni 2013 ble han rektor ved den da nye Kuben videregående skoleØkern i Oslo.[1]

Idrettskarriere[rediger | rediger kilde]

I ungdomsårene representerte Hauge Fjellhug/Vereide IL. I 1989 ble han dobbelt norsk juniormester i både kule og diskos under junior-NM i Moss. Året etter i 1990 tok han som medlem av Bergensklubben IL Fri sin første medalje i et seniormesterskap. Han tok da bronsemedalje bak Georg Andersen og Lars Arvid Nilsen[4], som senere samme året tok sølv og bronse under VM i Tokyo. Per 1. januar 2016 har Hauge fortsatt klubbrekorden i diskos for IL Fri.[5]

Fra 1991 ble han med i overbygningsklubben Gloppen FIL, og ble norsk mester for første gang i 1993 i kulestøt[4]. Det samme året tok han også sin første NM-medalje i diskos, med bronse.[6]

1994 - over 20 meter[rediger | rediger kilde]

Hauge under det amerikanske universitetsmesterskapet i Boise, Idaho, hvor han støtte 20 meter for første gang.
Hauge under Texas Relays i Austin 1994

I 1994 hadde han en sterk vårsesong og vant kule under Texas Relays i Austin og diskos under Drake relays i Des Moines i Iowa. Han brøt deretter for første gang 20 metersgrensen med syvkiloskula. Det skjedde under det amerikanske universitetsmesterskapet i friidrett i Boise, Idaho. Han støtte kula 20,07 meter, og ble nummer to bak amerikaneren Brent Noon.[7] Han henviste samtidig John Godina til tredjeplass, mannen som året etter ble verdensmester, støtte 22,00 meter og etablerte seg som verdens beste kulestøtere de ti neste årene. Tilbake i Europa vant Hauge Europacupen i Istanbul, denne gang i diskos med 59,14 meter.[8]

I august deltok han i kulestøt i det historiske europamesterskapet i Helsingfors hvor Norge vant tre gull, to sølv og en bronse. Hauges form var dalende etter en lang vår i USA og han kom ikke videre fra kvalifiseringen. Han vant likevel sitt andre norgesmesterskap i kulestøt den påfølgende uken, med 18,82 og nesten en meter foran sølvvinner Roar Hoff (17,96). Sleggekasteren Kåre Sagedal ble nummer 3 med 17,28.[4]

1995 - ikke VM[rediger | rediger kilde]

Hauges 1995-sesong ble noe amputert grunnet en fingerskade. Georg Andersen var samtidig tilbake etter 2 års utestengelse for dopingbruk. De to hadde flere jevne konkurranser, blant annet under Drammen grand prix 31. mai, der begge støtte 19,35 meter, men Hauge vant med beste nest lengste støt. Under NM på Lillehammer vant Andersen (18,84), og Hauge ble henvist til 3.-plass (18,10), med Roar Hoff på sølvplass (18,28). Hauge var kvalifisert til VM i Göteborg med sitt resultat fra året før, men viste ikke god nok formstigning utover sommeren til deltakelse. Georg Andersen ble Norges representant i kuleringen under VM. Hauges beste resultat dette året ble 19,36 meter fra et stevne i finske Lapinlahti, 25. juni.

1996 - ikke OL[rediger | rediger kilde]

I 1996 hadde han en jevn sesong, og med årsbeste på 19,86 meter under midtsummerstevnet i Lapinlahti 23. juni var han godt over den internasjonale kvalifiseringsgrensen på 19,50 meter til OL i Atlanta. Den norske olympiske komité satte grensen på 20,00 meter, og Hauge kom ikke med, til tross for at han også hadde 19,83 meter fra et stevne i Atlanta 18. mai. Dermed kom Hauge i den situasjonen at han var kvalifisert til Grand Prix Finalen i Milano, den 7. september, som topp åtte i verden, men fikk ikke delta i OL. I Milano ble han nummer åtte med 19,34 meter.[9] Dette året tok han sitt tredje NM-gull og slo Georg Andersen i en jevn og spennende konkurranse i Kristiansand 18. august, med 19,36 mot Andersens 19,22 meter. Jan Sagedal tok 3.-plassen med 18,41.[4].

1997 - VM-finale[rediger | rediger kilde]

1997 skulle bli hans beste sesong. Han ble norsk mester under innendørs-NM i Stangehallen 2. februar med 19,16 meter[2]. Senere samme måned støtte han 20,37 meter under et innendørsstevne i Genova, Italia, et resultat som plasserer Hauge som nummer 3 i Norge gjennom tidene innendørs.[10][11]

Under Innendørs-VM i 1997 støtte han 19,78 meter i kvalifiseringen, og 19,42 i finalen. Han ble nummer 11 og fikk med det karrierens eneste mesterskapsfinale.[8] På et stevne i Tønsberg i juni kastet han personbeste med 63,10 meter i diskos[12], og representere Norge i både kule (nr. 4) og diskos (nr. 5) i Europacupen i München.[8] Han var også kvalifisert til VM i Athen i både kulestøt og diskos. Han ble da den første nordmann som har deltatt i to tekniske øvelser i et friidretts-VM. Han fulgte ikke opp med topp prestasjoner under mesterskapet og fikk 25.-plass i kulestøt og 32.-plass i diskos.[8] Han ble norsk mester i kulestøt for fjerde gang dette året med 18,72 meter[4], men nådde ikke NM-medalje i diskos.

Hauge ble nummer 62 på VG Sportens Topp 100 idrettsutøvere for året 2017.[13]

1998 - legger opp[rediger | rediger kilde]

Sesongen 1998 ble Hauges siste som idrettsutøver. En skade i høyre lår stoppet innendørskonkurransene, men han ble klar til utendørssesongen og debuterte med personlig rekord på 20,39 meter under Grand Prix stevnet ’’Steve Prefontaine Memorial’’ i Eugene, Oregon. Resultatet rangerer Hauge som nummer fem blant Norges beste kulestøtere, bak Nilsen, Andersen, Jan Sagedal og Knut Hjeltnes (per januar 2016).[14] I juni vant han Europacupen i kulestøt med 20,07 meter i Malmö.[8]

Dopingsaken[rediger | rediger kilde]

I forkant av norgesmesterskapet i friidrett i månedsskiftet juli-august 1998 avholdt Hauge en pressekonferanse på Toppidrettssenteret i Oslo, etter å ha avlagt en positiv dopingprøve. Han innrømmet bruk av methandienon, et anabole steroid som også kalles Dianabol. På den samme pressekonferansen beklaget han det han omtalte som et feilvalg i forbindelse med en muskelavrivning i høyre lår, og meddelte at han tok konsekvensen av dette ved å legge opp som toppidrettsutøver.[3][15] Hauges tilståelse medførte at Idrettens domsutvalg reduserte straffen med seks måneder, fra 24 til 18.[16] Han ble den syvende norske kulestøter blant de ti beste, utestengt på grunn av brudd på dopingreglementet.[17]

Internasjonale mesterskap[rediger | rediger kilde]

År Mesterskap Sted Land Plassering Øvelse Resultat
1994 NCAAs studentmesterskap Boise, Idaho USA USA Sølv Kulestøt 20,07 m
1994 EM Helsingfors Finland Finland 23. Kulestøt 18,23 m
1994 Europacupen Istanbul Tyrkia Tyrkia Gull Diskoskast 59.14 m (Banerekord)
1996 World Athletics Final Milano Italia Italia 8. Kulestøt 19,34 m
1997 VM innendørs Paris Frankrike Frankrike 11. Kulestøt 19,42 m
1997 VM Athen Hellas Hellas 25. Kulestøt 18,37 m
1997 VM Athen Hellas Hellas 33. Diskoskast 57,00 m
1997 Europacupen München Tyskland Tyskland 4. Kulestøt 19,04 m
1997 Europacupen München Tyskland Tyskland 5. Diskoskast 56,60 m
1998 Europacupen Malmö Sverige Sverige Gull Kulestøt 20,07 m

Personlige rekorder[rediger | rediger kilde]

Dette er en liste over Hauges bestenoteringer der resultatene er blant Norges 30 beste gjennom alle tider per 1. januar 2015 (plassering under ranking). Resultatene for kulestøt, kulestøt innendørs, diskoskast og høyde uten tilløp er per 1. januar 2015 gjeldende kretsrekorder for Sogn og Fjordane.

Øvelse Resultat Dato År Sted Land Ranking
Kulestøt 20,39 m 31. mai 1998 Eugene, Oregon USA USA 5
Kulestøt (innendørs) 20,37 m 11. februar 1997 Genova Italia Italia 3
Diskos 63,10 m 14. juni 1997 Tønsberg Norge Norge 10
Høyde u.t. 1,73 m 13. september 1995 Sandane Norge Norge 10
Lengde u.t. 3,39 m 30. juni 1994 Sandane Norge Norge 27

Hauges utvikling år for år[rediger | rediger kilde]

År Kulestøt Sted Land Dato Diskos Sted Land Dato
1986 12,43 m Byrkjelo Norge Norge 22. juni 40,02 m Sandane Norge Norge 23. juli
1987 13,60 m Byrkjelo Norge Norge 21. juni 43,52 m Øvre Årdal Norge Norge 28. juni
1988 15,30 m Bismo Norge Norge 6. august 48,90 m Byrkjelo Norge Norge 15. juni
1989 16,24 m Florø Norge Norge 16. mai 49,44 m Lisleby Norge Norge 27. juli
1990 17,53 m Moss Norge Norge 5. august 53,58 m Bergen, Skansemyren Norge Norge 28. april
1991 18,50 m Byrkjelo Norge Norge 13. juli 52,36 m San Diego, California USA USA 18. mai
1992 18,52 m Austin, Texas USA USA 4. juni 56,32 m Des Moines, Iowa USA USA 24. april
1993 17,98 m Tønsberg Norge Norge 4. juli 58,18 m El Paso, Texas USA USA 7. desember
1994 20,07 m Boise, Idaho USA USA 4. juni 60,58 m Fresno, California USA USA 20. mai
1995 19,36 m Lapinlahti Finland Finland 25. juni 60,86 m Ciudad Juárez Mexico Mexico 13. mai
1996 19,86 m Lapinlahti Finland Finland 23. juni 59,90 m El Paso, Texas USA USA 13. april
1997 19,98 m Padova Italia Italia 8. juni 63,10 m Tønsberg Norge Norge 14. juni
1998 20,39 m Eugene, Oregon USA USA 31. mai n/a n/a n/a n/a

Trenerkarriere[rediger | rediger kilde]

Fra 2000 til 2006 var Hauge ressurstrener for fotballklubben Skeids A-laget og junior elitelag, med ansvar for skadeforebyggende trening, styrke, spenst og hurtighet.[18]

I 2001 og 2002 var han også trener for kasteren Elin Isane, som begge disse årene tok sølvmedaljer i både kule og diskos under NM.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Akers Avis Groruddalen.no (10. juli 2013): Han blir rektor på Kuben, besøkt 16. februar 2016
  2. ^ a b gbrathletics.com: Norwegian Indoor Championaships besøksdato= 16. februar 2016
  3. ^ a b «Ville redde karrieren, ble dopingtatt». VG.no. 30. juli 1998. Besøkt 11. mars 2011. 
  4. ^ a b c d e «NM-medaljer i kulestøt». friidrett.no. Besøkt 16. februar 2016.  statistikk
  5. ^ «Klubbrekorder menn utendørs». il-fri.no. Besøkt 16. februar 2016.  statistikk[død lenke]
  6. ^ «NM-medaljer i diskos». friidrett.no. Besøkt 16. februar 2016.  statistikk
  7. ^ «Årets beste liste 1994». Stagionali. Besøkt 11. mars 2011.  statistikk
  8. ^ a b c d e «Norske internasjonale atleter - H». friidrett.no. Arkivert fra originalen 30. september 2007. Besøkt 11. mars 2011.  statistikk
  9. ^ «(Tidl. IAAF Grand Prix Final)». friidrett.no. Besøkt 16. februar 2016.  statistikk
  10. ^ «Årets beste liste 1997». Stagionali. Besøkt 11. mars 2011.  statistikk
  11. ^ «Alle tiders beste kulestøt innendørs». friidrett.no. Arkivert fra originalen 17. juni 2014. Besøkt 26. januar 2015.  statistikk
  12. ^ «Alle tiders beste diskoskastere». friidrett.no. Besøkt 16. februar 2016.  statistikk
  13. ^ «Historisk oversikt #year1997». vg.no. Besøkt 25. desember 2016. 
  14. ^ «Alle tiders beste kulestøtere». friidrett.no. Besøkt 16. februar 2016.  statistikk
  15. ^ NTB (30. juli 1998). «Historikk: Store norske dopingsaker». Dagbladet.no. Besøkt 11. mars 2011. 
  16. ^ «Kjell Ove Hauge er utestengt fra all idrett i 18 måneder». Dagbladet.no. 13. oktober 1998. Besøkt 11. mars 2011. 
  17. ^ Fossum, Rune (27. mars 2016). «Fanga av toppidretten» (nynorsk). NRK Sogn og Fjordane. Besøkt 27. mars 2016. 
  18. ^ «Kule-Hauge tilbake som styrketrener». vg.no. 15. juni 2001. Besøkt 11. mars 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]