Europacupen i friidrett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Europacupen i friidrett er et tidligere europeisk mesterskap, som fra 2009 er erstattet av Lag-EM i friidrett. De fleste store nasjonene i Europa deltok i Europacupen. Opprinnelig het den Bruno Zauli Cup, og ble arrangert i Stuttgart (menn) og Kassel (kvinner) i Tyskland i 1965. Fra starten av var dette en toårlig konkurranse, selv tre av mesterskapene hadde tre år mellom seg (1967 – 1970 – 1973), men fra 1993 ble det en årlig konkurranse. Den siste Europacupen ble arrangert i 2008.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ideen bak cupen, som ble utviklet av Bruno Zauli, presidenten i Europakomiteen under IAAF, var å skape en konkurranse for alle de europeiske friidrettsforbundene. Selv om Zauli selv døde bare noen få måneder før den første konkurransen ble arrangert levde konkurransen videre.

Konkurransen har alltid hatt en inndeling i ulike ligaer (leagues), der hvert land må kjempe om en plass i den øverste ligaen. De første 20 årene ble disse ligaene arrangert til forskjellig tid. De minste landene, som Luxembourg og Sveits, måtte delta i de innledende rundene, mens eksempelvis Storbritannia og Frankrike deltok først i semifinalen. De to beste landene fra de 3 semifinalene møttes så i finalen.

Denne konkurransetypen fungerte ganske bra, men fra 1983 ble antallet øvelser som deltakerne ble forventet å delta i økt, slik at det ble vanskelig for deltakernasjonene å sende sitt beste lag i hver øvelse. Den øverste ligaen ble kalt "Super League", og bestod av 8 herrelag og 8 damelag. Disse konkurrerte hver for seg, så et land kunne ha herrelaget i en liga, og kvinnelaget i en annen liga. Under "Super League" lå "First League" og "Second League".

EM for lag[rediger | rediger kilde]

I 2009 fikk konkurransen nytt navn og nytt format. Lag-EM i friidrett ble etablert, med fire ligaer. Alle ligaene 20 øvelser for menn og 20 for kvinner. Super League og First League har 12 lag hver, mens Second League og Third League har hhv. 8 og 14 lag. Lagene konkurrerer nå samlet for herrer og damer.

Poenggiving og regler[rediger | rediger kilde]

Deltakerlandene får poeng for resultatene i hver øvelse. Utøveren som vinner en øvelse fikk 8 poeng for seier, nr 2 fikk 7 poeng, nr. 4 fikk 6 poeng, osv. Dersom en utøver ikke fullførte, eller ble diskvalifisert, fikk landet 0 poeng i den øvelsen. Det herre- eller damelaget som fikk flest poeng vant konkurransen. De fire beste lagene i Super League (to herre- og to damelag) kvalifiserte seg også videre til Verdenscupen i friidrett (IAAF World Cup in Athletics).

Det herre- og damelaget som fikk færres poeng i Super League rykket ned til First League, mens de to tilsvarende beste lagene i First League rykket opp til Super League. Tilsvarende rykket ett lag opp og ett lag ned i de andre ligaene også. Slik kunne lag rykke opp og ned i ligaene.

Ligaene i 2009[rediger | rediger kilde]

Deltakerlandenes fordeling i 2009, basert på resultatene i 2008, var som følger:

Superleague First League Second League Third League
Land
Pts
Country
Pts
Country
Pts
Country
Pts
Russland Russland 1548 Hviterussland Hviterussland 1217 Irland Irland 971.5 Moldova Moldova 722
Storbritannia Storbritannia 1518 Slovenia Slovenia 1211 Bulgaria Bulgaria 947 Israel Israel 714
Polen Polen 1512 Romania Romania 1182.5 Kroatia Kroatia 942 Danmark Danmark 709.5
Tyskland Tyskland 1472 Tyrkia Tyrkia 1166 Latvia Latvia 933 Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina 555.5
Italia Italia 1455 Belgia Belgia 1139 Slovakia Slovakia 901 Island Island 550.5
Spania Spania 1426.5 Ungarn Ungarn 1133 Litauen Litauen 839.5 Luxembourg Luxembourg 399.5
Frankrike Frankrike 1423.5 Nederland Nederland 1118 Østerrike Østerrike 783 Georgia Georgia 356
Ukraina Ukraina 1412.5 Finland Finland 1072.5 Kypros Kypros 749 Aserbajdsjan Aserbajdsjan 332.5
Hellas Hellas 1359.5 Estland Estland 1035.5 Montenegro Montenegro 310.5
Sverige Sverige 1309 Sveits Sveits 1032.5 Armenia Armenia 301.5
Tsjekkia Tsjekkia 1236 Serbia Serbia 1028.5 AASSE 280
Portugal Portugal 1222 Norge Norge 974 Albania Albania 191
Andorra Andorra 187
Nord-Makedonia Nord-Makedonia 164

Arrangørland og vinnerlag[rediger | rediger kilde]

År Menn Kvinner Vertby Vertland
1965 Sovjetunionen Sovjetunionen Sovjetunionen Sovjetunionen Stuttgart/Kassel Vest-Tyskland Vest-Tyskland
1967 Sovjetunionen Sovjetunionen Sovjetunionen Sovjetunionen Kiev Sovjetunionen Sovjetunionen
1970 Øst-Tyskland Øst-Tyskland Øst-Tyskland Øst-Tyskland Stockholm/Budapest Sverige Sverige/Ungarn Ungarn
1973 Sovjetunionen Sovjetunionen Øst-Tyskland Øst-Tyskland Edinburgh Storbritannia Storbritannia
1975 Øst-Tyskland Øst-Tyskland Øst-Tyskland Øst-Tyskland Nice Frankrike Frankrike
1977 Øst-Tyskland Øst-Tyskland Øst-Tyskland Øst-Tyskland Helsingfors Finland Finland
1979 Øst-Tyskland Øst-Tyskland Øst-Tyskland Øst-Tyskland Torino Italia Italia
1981 Øst-Tyskland Øst-Tyskland Øst-Tyskland Øst-Tyskland Zagreb Jugoslavia Jugoslavia
1983 Øst-Tyskland Øst-Tyskland Øst-Tyskland Øst-Tyskland London Storbritannia Storbritannia
1985 Sovjetunionen Sovjetunionen Sovjetunionen Sovjetunionen Moskva Sovjetunionen Sovjetunionen
1987 Sovjetunionen Sovjetunionen Øst-Tyskland Øst-Tyskland Praha Tsjekkoslovakia Tsjekkoslovakia
1989 Storbritannia Storbritannia Øst-Tyskland Øst-Tyskland Gateshead Storbritannia Storbritannia
1991 Sovjetunionen Sovjetunionen Vest-Tyskland Vest-Tyskland Frankfurt am Main Vest-Tyskland Vest-Tyskland
1993 Russland Russland Russland Russland Roma Italia Italia
1994 Vest-Tyskland Vest-Tyskland Vest-Tyskland Vest-Tyskland Birmingham Storbritannia Storbritannia
1995 Vest-Tyskland Vest-Tyskland Russland Russland Villeneuve d'Ascq Frankrike Frankrike
1996 Vest-Tyskland Vest-Tyskland Vest-Tyskland Vest-Tyskland Madrid Spania Spania
1997 Storbritannia Storbritannia Russland Russland München Vest-Tyskland Vest-Tyskland
1998 Storbritannia Storbritannia Russland Russland Sankt Petersburg Russland Russland
1999 Vest-Tyskland Vest-Tyskland Russland Russland Paris Frankrike Frankrike
2000 Storbritannia Storbritannia Russland Russland Gateshead Storbritannia Storbritannia
2001 Polen Polen Russland Russland Bremen Vest-Tyskland Vest-Tyskland
2002 Storbritannia Storbritannia Russland Russland Annecy Frankrike Frankrike
2003 Frankrike Frankrike Russland Russland Firenze Italia Italia
2004 Vest-Tyskland Vest-Tyskland Russland Russland Bydgoszcz Polen Polen
2005 Vest-Tyskland Vest-Tyskland Russland Russland Firenze Italia Italia
2006 Frankrike Frankrike Russland Russland Málaga Spania Spania
2007 Frankrike Frankrike Russland Russland München Vest-Tyskland Vest-Tyskland
2008 Storbritannia Storbritannia Russland Russland Annecy Frankrike Frankrike

Mesterskapsrekorder[rediger | rediger kilde]

Nedenfor listes opp alle øvelser som har vært arrangert i Europacupen, hva europacuprekorden er, hvem som satte den, og hvilkeet år.

Menn[rediger | rediger kilde]


100 m: 10,04 – Linford Christie, Storbritannia 1996, 1997
200 m: 20,11 – Linford Christie, Storbritannia, 1995
400 m: 44,75 – David Grindley, Storbritannia, 1993
800 m: 1.44,28 – Wilson Kipketer, Danmark, 2002
1500 m: 3.33,63 – José Manuel Abascal, Spania, 1983
3000 m: 7.41,08 – Dieter Baumann, Tyskland, 1997
5000 m: 13.21,68 – Salvatore Antibo, Italia, 1991
10.000m: 27.32,85 – Fernando Mamede, Portugal, 1983
3000 m hinder: 8.13,32 – Mariano Scartezzini, Italia, 1981
110 m hekk: 13,10 – Colin Jackson, Storbritannia, 1993
400 m hekk: 47,85 – Harald Schmid, Vest-Tyskland, 1979, 1985
4x100 m stafett: 38,16 – Storbritannia (Jason Gardener, Darren Campbell, Marlon Devonish, Julian Golding), 1999
4x400 m stafett: 2.59,46 – Storbritannia (Roger Black, Jamie Baulch, Ewan Thomas, Mark Richardson), 1997


Høyde: 2,40m – Patrik Sjöberg, Sverige, 1989
Stavsprang: 6,00m – Radion Gataullin, Russland, 1993
=Lengde: 8,38 - Robert Emmiyan, Sovjetunionen, 1987
=Lengde: 8.38 - Kirill Sosunov, Russland, 1998
Tresteg: 17,77 – Khristo Markov, Bulgaria, 1985
Kulestøt: 22,05 – Sergej Smirnov, Sovjetunionen, 1985
Slegge: 82,90 – Jüri Tamm, Sovjetunionen, 1985
Diskos: 68,76 – Lars Riedel, Tyskland, 1995
Spyd: 92,41 – Aki Parviainen, Finland, 2001

Kvinner[rediger | rediger kilde]


100 m: 10,77 – Ivet Lalova, Bulgaria 2004
200 m: 21,99 – Silke Gladisch, Øst-Tyskland, 1987
=400 m: 48,60 - Marita Koch, Øst-Tyskland, 1979
=400 m: 48.60 - Olga Nazarova, Sovjetunionen, 1985
800 m: 1.55,91 – Jarmila Kratachvilova, Tsjekkoslovakia, 1985
1500 m: 3.58,40 – Ravilya Agletdinova, Sovjetunionen, 1985
3000 m: 8.35,32 – Zola Budd, Storbritannia, 1985
5000 m: 14.29,11 – Paula Radcliffe, Storbritannia, 2004
10.000m: 31.03,62 – Kathrin Ullrich, Tyskland, 1991
3000 m hinder: 9.35,95 – Cristina Casandra, Romania, 2005
110 m hekk: 12,47 – Cornelia Oschkenat, Øst-Tyskland, 1987
400 m hekk: 53,38 – Julija Petsjonkina, Russland, 2002
4x100 m stafett: 41,65 – Øst-Tyskland (Silke Gladisch, Marita Koch, Ingrid Auerswald-Lange-Marlies Göhr), 1985
4x400 m stafett: 3.18,58 – Sovjetunionen (Olga Nazarova, Nadezdha Olizarenko-Mariya Pinigina, Olga Bryzgina), 1985


Høyde: 2,06m – Stefka Kostadinova, Bulgaria, 1985
Stavsprang: 4,75m – Monika Pyrek, Polen, 2006
Lengde: 7,42 – Tatjana Kotova, Russland, 2002
Tresteg: 14,98 – Tatjana Lebedeva, Russland, 2000
Kulestøt: 21,56 – Natalya Lisovskaya, Sovjetunionen, 1987
Slegge: 76,50 – Tatyana Lysenko, Russland, 2006
Diskos: 73,90 – Diana Gansky, Øst-Tyskland, 1987
Spyd: 70,20 – Christina Obergföll, Tyskland, 2007

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]