Walt Whitman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Walt Whitman
Walt Whitman - George Collins Cox.jpg
Fødtwaza whitman
31. mai 1819[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
West Hills[5]Rediger på Wikidata
Død26. mars 1892[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (72 år)
Camden[6][7]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Sykepleier, lyriker[4], romanforfatter, journalist[4], essayist, skribent[8], redaktørRediger på Wikidata
Ektefelle ingenRediger på Wikidata
Far Walter Whitman, Sr.[9]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Gravlagt Harleigh CemeteryRediger på Wikidata
Utmerkelser New Jersey Hall of Fame (2009)Rediger på Wikidata
Signatur
Walt Whitmans signatur

Walt Whitman (født 31. mai 1819Long Island i staten New York i USA, død 26. mars 1892 i Camden i New Jersey) var en amerikansk dikter. Whitman skrev på fri verseform, og hans skrivestil er preget av stort språklig overskudd og en voldsom hengivenhet både til naturen og til mennesket. I hans egen samtid var meningene om hans forfatterskap delte, men i ettertiden er han blitt stående som den største og viktigste av alle amerikanske poeter. Hans forfatterskap hadde stor innvirkning på ettertidens litteratur. Blant kjente navn som regnes for å være inspirert av Whitman, finner vi Allen Ginsberg og Bob Dylan. I 1855 gav han for første gang ut diktsamlingen Leaves of grass, som er å betrakte som hans hovedverk. Verket består av flere ulike bøker, og ble i Whitmans levetid omskrevet og omredigert en rekke ganger. I alt ble verket utgitt i ni forskjellige versjoner.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Walt Whitman, rundt 1850

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Whitman ble født i området West Hills på Long Island, som det andre av foreldrene Walter og Louisas åtte barn. Da Walt Whitman var tre år, flyttet familien til Brooklyn. Han gikk på skole fra 1825 (muligens tidligere) til 1830. I Brooklyns District School No.1 fikk han lære seg å skrive og regne, og geografi. Whitman forlot skolen da han var elleve, og fikk ingen ytterligere formell skolegang.[10]

Whitman arbeidet som hjelpegutt på et advokatkontor, og fikk der et abonnement i en bokklubb, som åpnet døren til litteraturens verden for ham.[11] Han elsket Walter Scotts Arabian Nights.

Etter et år ble han lærling hos redaktøren for den demokratiske ukeavisen Long Island Patriot. Han lærte seg også hvordan en avis blir til i en trykkpresse. Da Whitman var 13, dro foreldrene tilbake til West Hill på Long Island. Han ble typograf for Long Island Star. Der ble han i tre år, til han fikk en lignende jobb på Manhattan. Etter en brann i 1836, som ødela New Yorks trykkeriområde, vendte Whitman tilbake til landsbygden på Long Island. Der arbeidet han som lærer i flere landsbyer.

Redaktør, skribent[rediger | rediger kilde]

I 1838 grunnla han avisen Long Islander, som han selv redigerte, trykte og leverte til abonnentene (til hest). Ti måneder senere solgte han avisen, og tok arbeide som typograf, først i Manhattan, og senere for Long Island Democrat i byen Jamaica.

Fra 1841 til 1845 arbeidet Walt Whitman som skribent for flere aviser. Han var redaktør for Brooklyn Daily Eagle i årene 1846-1848, til hans mer konservative arbeidsgiver sa ham opp. Sammen med sin 15-årige bror flyttet han til New Orleans, der han ble i tre måneder, og arbeidet for Daily Cresent. Derpå startet han Brooklyn-avisen Daily Freeman, som promoterte antislaveripartiet Free-Soil; neste høst ble avisen overtatt av den mer konservative avisen Hunker Democrats.[11] Whitman drev en stund også en papirhandel, og arbeidet som snekker. Brooklyn ekspanderte da raskt økonomisk, men Whitman tok ikke være på muligheten: « … han hadde sjansen [til å tjene penger] men gjorde ikke noe med den», sa hans bror George.[12]

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Heller enn for en vanlig karriere, interesserte Whitman seg for litteratur. I flere år hadde han nedtegnet poetiske linjer, som spontant kom til ham med de løse rytmene han ble kjent for, i motsetning til tradisjonelle versemål.[11] I 1855 samlet han flere dikt under tittelen Leaves of Grass. Han var med i trykkingen av boken, som hadde grønt omslag, med tittelen i gullbokstaver. I stedet for sitt navn på førstesiden hadde han et bilde av seg selv, avslappet og hverdaglig kledt. Bokens tolv dikt hadde ingen rubrikker og både stil og innhold var ukonvensjonell; diktene lignet mer «rytmisk prosa». Punkteringen var uregelmessig, og kommategn og andre vanlige skilletegen var få, men samtidig støttet teksten seg i stor grad på ellipsetegn.[12]

Whitman skrev selv tre lysende anmeldelser, som han med hjelp av journalistkolleger publisete anonymt i tre dagsavlser. «Endelig en amerikansk skald!» skrev han om seg selv i United States Review. Whitman var influert av Ralph Waldo Emerson og sendte ’’Leaves of Grass’’ til ham. Svaret publiserte han uten tillatelse i «New York Tribune» med ord som er blitt kjente: «Jeg gratulerer deg med begynnelsen av en stor karriere».[12]

Diktsamlingen ble ikke den suksessen som Whitman hadde håpet. Han fortsatte å skrive, og ble noe av en sosial avviker som ”så ut som en bohem, med voldsomt hår og et grått skjegg”.[12] Han omgikkes liberale kretser, og ble venn med blant andre Bram Stoker og skuepillerinnen Ada Clare, som han også hadde en kort kjærlighetsrelasjon med. I sine dagbøker beskriver Whitman også menn som han lærte å kjenne, og i diktet ’’Live Oak with Moss” beskriver han gleden og smerten i en kjærlighetsaffære med en mann.[12]

Walt Whitman redigerte Brooklyn-avisen Daily Times 1856-1857.[12] I 1862, mens han arbeidet som journalist i New York, leste han i en krigsskaderapport at hans bror George var blitt skadet i den amerikanske borgerkrig. Han begav seg til Washington og ble der i seks år. Som frivillig sykepleier besøkte han flere enn 100.000 sårede i krigssykehusene.

Han arbeidet i innenrikministeriets ”Bureau of Indian Affairs" (Indianermyndigheten), men ble sparket i 1865 av ministeren James Harlan, som i Whitmans skrivebordsskuff hadde funnet Leaves of Grass, som han fant umoralsk.[13]

Whitman på norsk[rediger | rediger kilde]

Et utvalg fra Gresstrå ble oversatt av Per Arneberg og illustrert av Kai Fjell, utgitt i 1947 med tittelen Sangen om meg selv. Dette utvalget ble senere gjenutgitt av Den norske Bokklubben i 1973.

Et utvalg hentet fra både Gresstrå og andre dikt, ble gjendiktet av Kurt Narvesen og Håvard Rem, og utgitt i 1984 med tittelen Tilegnet den usynlige verden. Narvesen hadde også med enkeltdikt i sin samling Gjenkomst i mai (1982). Narvesen har senere arbeidet videre med Whitman, og utga i løpet av 2006-2007 en komplett norsk oversettelse.

Enkeltdikt er gjendiktet og utgitt av Emil Boyson, André Bjerke og Helge Torvund.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Walt-Whitman, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 17179, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.waltwhitman.org, besøkt 5. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Уитмен Уолт, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Library of the World's Best Literature[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Reynolds 2005, s. 1-5
  11. ^ a b c Reynolds 2005, s. 6-10
  12. ^ a b c d e f Reynolds 2005, s. 11-15
  13. ^ Reynolds 2005, s. 15-20

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Reynolds, David S (1 2005) (på en), Walt Whitman, Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-517009-1 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]