Walt Whitman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Walt Whitman
Walt Whitman - George Collins Cox.jpg
Født Walter Whitman
31. mai 1819
Long Island
Død 26. mars 1892
Camden
Nasjonalitet USA
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Walt Whitman (født 31. mai 1819Long Island i staten New York i USA, død 26. mars 1892 i Camden i New Jersey) var en amerikansk dikter. Whitman skrev på fri verseform, og hans skrivestil er preget av et stort språklig overskudd og en voldsom hengivenhet til både naturen og mennesket. I hans egen samtid var meningene om hans forfatterskap delte, men i ettertiden er han imidlertid blitt stående som den største og viktigste av alle amerikanske poeter. Hans forfatterskap hadde stor innvirkning på ettertidens litteratur. Blant kjente navn som regnes for å være svært inspirert av Whitman, finner vi eksempelvis Allen Ginsberg og Bob Dylan. I 1855 gav han for første gang ut diktsamlingen Gresstrå, som er å betrakte som hans hovedverk. Verket består av flere ulike bøker, og ble i Whitmans levetid omskrevet og omredigert en rekke ganger. I alt ble verket utgitt i ni forskjellige versjoner.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Walt Whitman, rundt 1850

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Walt Whitman ble født i området West Hills på Long Island. Han var det annet av foreldrene Walter og Louisas åtte barn. Faren hadde byrd og moren hollandsk. Da Walt Whitman var tre år flyttet familien til Brooklyn som den gan var en egen småby med omkring 7000 innvånere. Han gikk på skole fra 1825 (muligens tidligere) til 1830. I Brooklyns District School No.1 som lå på Concord og Adams Street fikk han lære seg å skrive og regne, og geografi. Whitman forlot skolen da han var elleve og fikk ingen ytterligere formell skolegang.[1]

Walt Whitman arbeidet som hjelpegutt på et advokatkontor og fikk der et abonnement i en bokklubb som åpnet døren for litteraturens verden for ham.[2] Han elsket Sir Walter Scotts Arabian Nights.

Etter ett år ble han lærling hos redaktøren for den demokratiske ukeavisen Long Island Patriot. Han lærte seg også hvordan av avis blit til i en trykkpresse. Da Walt Whitman var 13, dro foreldrene tilbake til West Hill på Long Island. Han ble typograf for Long Island Star. Der ble han i tre år til han fikk en lignende jobb i Manhattan. Etter en brann i 1836 som ødela New Yorks trykkeriområde vendte Whitman tilbake til landsbygden på Long Island. Der arbeidet han som lærer i flere landdbyer.

Redaktør, skribent[rediger | rediger kilde]

I 1838 grunnla han avisen Long Islander som han selv redigerte, trykte og levererte (til hest). Ti måneder senere solgte han avisen og tok arbeide som typograv, først i Manhattan og senere for Long Island Democrat i byen Jamaica.

Mellan 1841-1845 arbeidet Walt Whitman som skribent for flere aviser. Han var redaktør for Brooklyn Daily Eagle årene 1846-1848 til hans mer konservative arbeidsgiver oppsa ham. Sammen med sin 15-årige bror flyttet han til New Orleans der han ble i tre måneder og arbeidet for Daily Cresent. Derpå startet han Brooklyn-avisen Daily Freeman som førte frem antislaveripartiet Free-Soil; neste høsten ble avisen overtatt av den mer konservative avisen Hunker Democrats.[2] Whitman drer en stund også en papirshandel og arbeidet som snekker. Brooklyn ekspanderte da raskt økonomisk, men Whitman tok ikke være på muligheten: «…han hadde sjansen [til å tjene penger] men gjorde ikke noe med den» sa hans bror George.[3]

Forfatter[rediger | rediger kilde]

I stedet for en vanlig karriere intresserte Whitman seg for litteratur. I flere år hadde han nedtegnet poetiske linjer som spontant kom til ham med de løse rytmer han ble kjent for, i motsetning til tradisjonelle versemål.[2] I 1855 samlet han flere dikt under tittelen Leaves of Grass. Han var med i trykkingen av boken, som hadde grønt omslag med tittelen i gullbokstaver. Istedet for sitt navn på førstesiden hadde han et bilde av seg selv, avslappet og hverdaglig kledt. Bokens tolv dikt hadde ingen rubrikker og både stil og innhold var ukonvensjonell; diktene lignet mer «rytmisk prosa». Punkteringen var uregelmessig og kommategn og andre vanlige skilletegen var få, men samtidig støttet teksten seg meget på ellipsetegn.[3]

Whitman skrev selv tre lysende anmeldelser som han med hjelp av journalistkolleger publisete anonymt i tre dagsavlser. «Endelig en amerikansk skald!» skrev han om seg selv i United States Review. Whitman var influert av Ralph Waldo Emerson og sendte ’’Leaves of Grass’’ til ham. Svaret publiserte han uten tillatelse i «New York Tribune» med ord som er blitt kjente: «Jeg gratulerer deg til begynnelsen av en stor karriere».[3]

Diktsamlingen ble ikke den suksess som Whitman håpet. Han fortsatte å skrive og ble noe av en sosialt avviker som ”så ut som en bohem med voldsomt hår og et grått skjegg”.[3] Han omgikkes liberale kretser og ble venn med blant andre Bram Stoker og skuepillerinnen Ada Clare, som han eventuelt hadde en kort kjærlighetsrelasjon med. I sine journaler beskriver Whitman også menn som han lærte å kjenne og i diktet ’’Live Oak with Moss” beskriver han gleden og smerten i en kjærlighetsaffære med en mann.[3]

Walt Whitman redigerte Brooklyn-avisen Daily Times 1856-1857.[3] I 1862, mens han arbeidet som journalist i New York, leste han i en krigsskaderapport at hans bror George var blitt skadet i den amerikanske borgerkrig. Han begav seg til Washington og ble der i seks år. Som frivillig sykepleier så han flere enn 100.000 sårede i krigssykehusene.

Han arbeidet i innenrikministeriets ”Bureau of Indian Affairs" (Indianermyndigheten) men ble sparket i 1865 av ministeren James Harlan som i Whitmans skrivebordsskuff hadde funnet Leaves of Grass som han fant umoralsk.[4]

Whitman på norsk[rediger | rediger kilde]

Et utvalg fra Gresstrå ble oversatt av Per Arneberg og illustrert av Kai Fjell, utgitt i 1947 med tittelen Sangen om meg selv. Dette utvalget ble senere gjenutgitt av Den norske Bokklubben i 1973.

Et utvalg hentet fra både Gresstrå og andre dikt, ble gjendiktet av Kurt Narvesen og Håvard Rem, og utgitt i 1984 med tittelen Tilegnet den usynlige verden. Narvesen hadde også med enkeltdikt i sin samling Gjenkomst i mai (1982). Narvesen har senere arbeidet videre med Whitman, og utga i løpet av 2006-2007 en komplett norsk oversettelse.

Enkeltdikt er gjendiktet og utgitt av Emil Boyson, André Bjerke og Helge Torvund.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Reynolds, David S (1 2005) (på en), Walt Whitman, Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-517009-1 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Reynolds 2005, s. 1-5
  2. ^ a b c Reynolds 2005, s. 6-10
  3. ^ a b c d e f Reynolds 2005, s. 11-15
  4. ^ Reynolds 2005, s. 15-20

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]