Emmylou Harris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Emmylou Harris
Emmylou Harris with guitar.jpg
Født2. april 1947[1][2]Rediger på Wikidata (73 år)
Birmingham[1]Rediger på Wikidata
Ektefelle Brian Ahern (19771984), Paul Kennerley (19851993)Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Countrysanger, sanger-låtskriver, gitarist, plateartistRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata
Utmerkelser
7 oppføringer
Polar Music Prize (2015), Grammy Award, Country Music Association Awards, Billboard Music Awards, Americana Award for Duo/Group of the Year (2016)[3], Americana Award for Duo/Group of the Year (2013)[3], Americana Lifetime Achievement Award for Performance (2002)[4]Rediger på Wikidata

Emmylou Harris (født 2. april 1947 i Birmingham i Alabama i USA) er en amerikansk musiker, sanger og låtskriver innen country, folk og alternativ rock.

Hun har solgt mer enn 15 millioner album og vunnet et dusin Grammy-priser. Harris har bidratt til countrymusikkens troverdighet og har løsrevet den fra dens konservative image, og har samtidig vært sjangeroverskridende, skriver The Independent. Hun har ytt motstand mot den tradisjonelle og kommersielle countrymusikken: «Jeg røkte countrymusikk, men inhalerte ikke» uttalte hun selv.[5]

Bakgrunn og familie[rediger | rediger kilde]

Emmylou Harris ble født 2. april 1947 kl.12.10 på East End Memorial Hospital i Birmingham, Alabama, USA.

Faren, Walter Rutland «Bucky» Harris, var offiser i det amerikanske marinekorpset og tjenestegjorde under Andre verdenskrig og i Koreakrigen der han satt som krigsfange. Harris skrev «Bang the Drum Slowly» (på albumet Red Dirt Girl) til minne om faren.[6] som døde i 1993, 72 år gammel. Moren Eugenia (Murchison) Harris var hjemmeværende. Harris har en eldre bror, Walter Rutland Harris Jr.[5]

Barneårene ble tilbrakt i Greensboro, North Carolina, og Woodbridge, Virginia. Som 16-åring fikk hun sin første gitar, en Kay obtained. Den var en bursdagsgave fra bestefaren.[trenger referanse] Harris fikk et stipend og studerte drama[5] ved University of North Carolina i Greensboro, North Carolina 1965-1967. Hun flyttet til New York i 1968 og arbeidet blant annet som servitør. Hennes første album floppet, og plateselskapet gikk konkurs.[5] På 1960-tallet vant hun to ganger skjønnhetskonkurranse for tenåringer i North Carolina.[7]

Harris har vært gift tre ganger, og er mor til to.

Ektefeller:

  • Tom Slocum 1969-1970.
  • Brian Ahern 1977-1984.
  • Paul Kennerley 1985-1993.

Harris bor i Nashville.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Hennes første idoler var Bob Dylan, Joan Baez[8], Son House, The Carter Family, Judy Collins, Peter, Paul and Mary og Woody Guthrie.[trenger referanse] Hun var også inspirert av store bluegrassmusikere som Ralph Stanley og Flatt & Scruggs[9]. Gram Parsons var hennes mentor tidlig i karrieren. Parsons var på utkikk etter en kvinnelig sanger til sitt første soloalbum, og de to ble kjent i 1971 gjennom Chris Hillman. Harris turnerte deretter med Parsons, som døde i 1973. Mens hun turnerte med Parson, ble hun kjent med Linda Ronstadt, som anbefalte Harris for plateselskapet Warner der hun signerte kontrakt og ut sitt andre album i 1975.[5]

Harris er medlem av Grand Ole Opry[10] og ble innlemmet i Country Music Hall of Fame i 2008.[5]

Wrecking Ball (1995) ble produsert i samarbeid med Daniel Lanois og omfattet sanger av blant andre Neil Young, Lucinda Williams, Bob Dylan og Anna McGarrigle. Hun vant Grammy for Wrecking Ball som beskrives som et comeback. Red Dirt Girl (2000) er et av få album der hun hovedsakelig skrev all musikken selv (det forrige var The Ballad of Sally Rose fra 1985).[11][12][13][14][15][16] Anmeldelsen i The Guardian beskrev albumet som «superb» (utsøkt).[17] EW.com skrev at albumet «shimmers with poetic imagery and soul».[18] The Independent skrev at albumet er slående og fylt med kraft, lidenskap og poesi.[7] Sangen «My Ántonia» viser til romanen My Ántonia (1918) av Willa Cather.[19]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

På scenen sammen med Mark Knopfler, Hamburg, 2006.

Soloalbum[rediger | rediger kilde]

  1. Gliding Bird (Jubilee) 1969
  2. Pieces of the Sky (Reprise/Warner Bros.) 1975
  3. Elite Hotel (Reprise/Warner Bros.) 1975
  4. Luxury Liner (Warner Bros.) 1977
  5. Quarter Moon in a Ten Cent Town (Warner Bros.) 1978
  6. Blue Kentucky Girl (Warner Bros.) 1979
  7. Light of the Stable (Warner Bros.) 1980
  8. Roses in the Snow (Warner Bros.) 1980
  9. Evangeline (Warner Bros.) 1981
  10. Cimarron (Warner Bros.) 1981
  11. Last Date (Warner Bros.) 1982
  12. White Shoes (Warner Bros.) 1983
  13. The Ballad of Sally Rose (Warner Bros.) 1985
  14. Thirteen (Warner Bros.) 1986
  15. Angel Band (Warner Bros.) 1987
  16. Bluebird (Reprise/Warner Bros.) 1989
  17. Brand New Dance (Reprise/Warner Bros.) 1990
  18. At the Ryman (Warner Bros.) 1992
  19. Cowgirl's Prayer (Elektra/Warner Bros.) 1993
  20. Songs of the west (Warner West) 1994
  21. Wrecking Ball (Asylum/Warner Bros.) 1995
  22. Spyboy (Eminent) 1998
  23. Red Dirt Girl (Nonesuch/Warner Bros.) 2000
  24. Stumble into Grace (Nonesuch/Warner Bros.) 2003
  25. Songbird: Rare tracks and forgotten gems (Rhino) 2007
  26. All I intended to be (Nonesuch) 2008

Samlealbum[rediger | rediger kilde]

  1. Profile: Best of Emmylou Harris (Reprise) 1978
  2. Profile II: Best of Emmylou Harris (Warner Bros.) 1984
  3. Portraits (Warner Archives) 1996
  4. Anthology: The Warner/Reprise years (Rhino) 2001
  5. The very best of Emmylou Harris: Heartaches and highway (Rhino) 2005

Andre album[rediger | rediger kilde]

  1. Trio (med Dolly Parton og Linda Ronstadt) (Warner Bros.) 1987
  2. Duets (Reprise) 1990
  3. Trio 2 (med Dolly Parton og Linda Ronstadt) (Elektra) 1998
  4. Western wall: The Tuckson sessions (med Linda Ronstadt) (Elektra) 1999
  5. All the Roadrunning med Mark Knopfler (Warner Bros.) 2006
  6. Real live Roadrunning med Mark Knopfler (Warner Bros.) 2006
  7. The Complete Trio Collection (med Dolly Parton og LInda Ronstadt)(Warner Bros.) 2016

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b www.universalis.fr
  2. ^ Internet Movie Database, besøksdato 13. august 2015, IMDb-nummer nm0004994
  3. ^ a b americanamusic.org, besøksdato 17. juni 2020
  4. ^ americanamusic.org, besøksdato 22. juni 2020
  5. ^ a b c d e f «Emmylou Harris: 'I smoked country music but I didn't inhale'». The Independent (engelsk). 17. april 2011. Besøkt 7. oktober 2017. 
  6. ^ McMahon, James (10. mars 2018). «Emmylou Harris: ‘There are things I don't think we'll ever know the answers to’». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 1. juni 2020. «My father was a PoW in Korea. He was also in the Second World War. I clearly remember the day we were told he was missing in action. We didn’t know he was a prisoner of war until just before he was released. I never talked to him about his experiences. He wouldn’t ever talk about it. I wrote the song Bang The Drum Slowly about that, after he’d died.» 
  7. ^ a b «Emmylou, in her own words». The Independent (engelsk). 29. september 2000. Besøkt 1. juni 2020. «But as she engages in conversation the back straightens, the face brightens; there's no mistaking the Southern Belle smile and "classic" cheekbones that twice saw her crowned a teenage beauty queen in Greensboro, North Carolina in the Sixties. … The music on Red Dirt Girl is alive with a swirl of old and new influences: Moby's nouveau blues, the gothic clamour of Nick Cave, the high lonesome sound of late great bluegrass king Bill Monroe and the all-pervasive influence of the man who first introduced her to "the language of song", Bob Dylan.» 
  8. ^ https://www.opry.com/artist/emmylou-harris
  9. ^ https://www.encyclopedia.com/people/literature-and-arts/music-popular-and-jazz-biographies/emmylou-harris
  10. ^ https://www.opry.com/artist/emmylou-harris
  11. ^ «Emmylou Harris and Daniel Lanois bring their Wrecking Ball to Massey Hall». Globe and Mail. 17. april 2014. Besøkt 1. juni 2020. «On Tuesday night at Toronto's Massey Hall, Harris was in warm reunion with Lanois, the star Canadian producer and architect behind Wrecking Ball, Harris's Grammy-winning comeback album from 1995.» 
  12. ^ Friskics-Warren, Bill (20. januar 2020). «David Olney, 71, Singer-Songwriter, Dies Onstage». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 1. juni 2020. «Emmylou Harris has recorded several of Mr. Olney’s songs, including “Deeper Well,” which appeared on her Grammy-winning 1995 album, “Wrecking Ball.”» 
  13. ^ «Woman With a Past - Nymag». New York Magazine (engelsk). 2. oktober 2000. Besøkt 1. juni 2020. 
  14. ^ https://www.allmusic.com/album/red-dirt-girl-mw0000096565
  15. ^ Skanse, Richard; Skanse, Richard (21. september 2000). «Emmylou Harris Weaves a Beautiful Spell in New York». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 1. juni 2020. 
  16. ^ Moss, Marissa R. (22. november 2018). «Emmylou Harris on her greatest hits: 'I was arrogant enough to think I could survive a flop'». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 1. juni 2020. «After Wrecking Ball, Guy Clark told Harris that she had to write her next record: “‘No ifs, ands or buts, and I don’t want any excuses. I don’t care if it takes you five years.’ And it did take me that much time.” Harris got to work, observing the world around her as she made the drive from Nashville to New Orleans, where she was recording the LP.» 
  17. ^ Sweeting, Adam (22. november 2000). «Review: Emmylou Harris». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 1. juni 2020. 
  18. ^ «Music Review: 'Red Dirt Girl'». EW.com (engelsk). Besøkt 1. juni 2020. 
  19. ^ «American Literary Playlists - Part 2». The American Writers Museum (engelsk). 13. desember 2016. Besøkt 20. november 2020. «My Ántonia by Emmylou Harris (2000) Sung as a duet with Dave Matthews, Emmylou Harris’ musical interpretation of Willa Cather’s classic novel of the same name alternates between the perspective of Jim Burden and the titular Ántonia Shimerda. While Cather is more ambiguous about Jim’s feelings towards Ántonia, Harris clearly highlights a deep sense of regret at Jim’s decision to move from his childhood home and Ántonia, making this an elegy for love lost.»  linjeskift-tegn i |sitat= på plass 36 (hjelp)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]