The Allman Brothers Band
| The Allman Brothers Band | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Utmerkelser | Grammy Lifetime Achievement Award (2012) Rock and Roll Hall of Fame (1995)[1] | ||
| Opphav | Jacksonville, USA (1969) | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Sørstatsrock, hardrock, blues, classic rock, bluesrock | ||
| Aktive år | 1969–2014 | ||
| Plateselskap | Sanctuary Records, Capricorn Records, Arista Records, PolyGram, Epic Records, Atco Records | ||
| Nettsted | http://www.allmanbrothersband.com/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Medlemmer | |||
| Duane Allman (1969–1971), Gregg Allman, Berry Oakley (1969–1972), Jai Johanny Johanson, Dickey Betts, Butch Trucks, Oteil Burbridge (1997–2014) | |||
The Allman Brothers Band var et amerikansk rockeband, omtalt i Rock and Roll Hall of Fame som «hovedarkitektene bak sørstatsrocken». Bandet var aktivt i 1969–1976, 1978–1982 og 1989–2014.
Historie
[rediger | rediger kilde]Gruppa ble danna i Jacksonville i Florida i 1969 av Duane Allman (slidegitar og gitar), Gregg Allman (vokal og orgel), Dickey Betts (gitar, rytmegitar og vokal), Berry Oakley (bass), Butch Trucks (trommer) og Jai Johanny «Jaimoe» Johanson (trommer).
Gruppa hadde en rekke opptredener rundt i sørstatene før de ga ut sitt første album, The Allman Brothers Band. Det fikk gode kritikker, men den uvante kombinasjonen av blues og rock solgte dårlig. Oppfølgeren Idlewild South (1970), ble en stor kritikersuksess, og solgte også langt bedre. Kort tid etter slo Duane Allman seg sammen med Eric Claptons Derek and the Dominos for å lage rockeklassikeren Layla and Other Assorted Love Songs.
I 1971 kom konsertalbumet At Fillmore East, innspilt 12. og 13. mars på årets legendariske rockemønstring ved Fillmore East. Plata demonstrerer gruppas originale blanding av jazz, klassisk musikk, hardrock og blues. The Allman Brothers ble også de siste til å spille på Fillmore East før det stengte i juni 1971.
Duane Allmans død i en motorsykkelulykke 29. oktober 1971 ble et hardt slag for gruppa, men de øvrige bandmedlemmene bestemte seg for å fortsette å spille sammen. Dickey Betts tok Duanes plass, slik at gruppa kunne fullføre innspillinga av det påbegynte albumet Eat a Peach. Seinere ble besetningen økt til seks, idet Chuck Leavell kom inn på piano.
.JPG)
11. november 1972 ble Berry Oakley drept i en ny motorsykkelulykke, bare noen kvartaler unna stedet der Duane Allman omkom. Oakley ble erstatta av Lamar Williams mot slutten av året, og gruppa kunne fullføre det nye albumet, Brothers and Sisters, som inneholder to av gruppas mest kjente låter, «Ramblin' Man» og «Jessica». Dickey Betts var nå blitt gruppas leder.
De to oppsiktsvekkende motorsykkelulykkene hadde i mellomtida ført til internasjonal berømmnelse. Deres kanskje mest berømte opptreden skjedde 28. juli 1973 på Summer Jam at Watkins Glen i New York, der de spilte sammen med bl.a. The Grateful Dead og The Band for anslagsvis 600 000 tilhørere. I kjølvannet av Allman Brothers Bands suksess begynte det nå å komme flere grupper som spilte en liknende form for sørstatsrock, som Marshall Tucker Band og Lynyrd Skynyrd.
Personkonflikter begynte å tære på samholdet i gruppa utover på 70-tallet. Både Gregg Allman og Dickey Betts starta hver sin solokarriere, narkotikabruk, samt Gregg Allmans stormfulle forhold til Cher – alt under intens medieoppmerksomhet – hadde sin pris. Betts og Leavell trakk i hver sin retning musikalsk, mens Allman forsøkte å forene gruppa. Spenningene kom til uttrykk i den ujevne Win, Lose or Draw (1975), der mange spor ble innspilt uten at alle bandmedlemmene stilte i studio samtidig.
Gruppa holdt det gående til 1976, da Gregg Allman ble arrestert tiltalt for narkotikabruk. Leavell, Johanson og Williams danna bandet Sea Level, mens Betts arbeidet med solokarrieren sin. Alle fire sverget på at de aldri skulle arbeide med Allman mer.
I 1978 fikk Allman imidlertid i stand en omstrukturerig av gruppa. Dan Toler og David "Rook" Goldflies kom inn på henholdsvis gitar og bass, og erstatta Leavell og Williams. Resultatet av den nye gruppesammensetninga kom i form av det sterke albumet Enlightened Rogues året etter. Interessen for gruppa var nå sterkt avtakende blant publikum, og den ble oppløst i 1982.
I 1989 skjedde en gjenforening, da Allman, Betts, Jaimoe og Trucks bestemte seg for å spille sammen igjen, supplert med Warren Haynes (gitar og vokal), Johnny Neel (tangentinstrumenter og munnspill) og Allen Woody (bass). Gruppa fikk gode kritikker for albumet Seven Turns i 1990, og fulgte opp med Shades Of Two Worlds i 1991 og Where It All Begins i 1994.
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]Studioalbum
[rediger | rediger kilde]- 1969: The Allman Brothers Band
- 1970: Idlewild South
- 1972: Eat a Peach (delvis live)
- 1973: Brothers and Sisters
- 1975: Win, Lose or Draw
- 1979: Enlightened Rogues
- 1980: Reach For the Sky
- 1981: Brothers of the Road
- 1990: Seven Turns
- 1991: Shades of Two Worlds
- 1994: Where It All Begins
- 2003: Hittin' the Note
Livealbum
[rediger | rediger kilde]- 1971: At Fillmore East
- 1976: Wipe the Windows, Check the Oil, Dollar Gas
- 1992: An Evening With the Allman Brothers Band: First Set
- 1992: Live Unplugged Los Angeles 6-11-92
- 1995: An Evening With the Allman Brothers Band: Second Set
- 2000: Peakin' at the Beacon
- 2004: One Way Out
Livealbum utgitt sent etter innspilling
[rediger | rediger kilde]- 1990: Live at Ludlow Garage: 1970 (innspilt 11. april, 1970)
- 2002: American University 12/13/70 (innspilt 13. desember 1970)
- 2003: Live at the Atlanta International Pop Festival: July 3 & 5, 1970 (innspilt 3. og 5. juli 1970)
- 2004: Macon City Auditorium: 2/11/72 (innspilt 11. februar 1972)
- 2005: Nassau Coliseum, Uniondale, NY: 5/1/73 (innspilt 1. mai 1973)
- 2007: Boston Common, 8/17/71 (innspilt 17. august 1971)
- 2014: Play All Night: Live at the Beacon Theatre 1992 (innspilt 10. - 11. mars 1992)
- 2016: Live from A&R Studios (innspilt 26. august 1971
- 2017: The Fox Box (innspilt 24 - 26. september 2004)
- 2018: Cream of the Crop 2003 (innspilt 25. juli – 10. august 2003)
- 2018: Bear's Sonic Journals: Fillmore East, February 1970 (innspilt 11. – 14. februar 1970)
- 2019: Fillmore West '71 (innspilt 29. – 31 januar 1971)
- 2020: The Final Note (innspilt 17. oktober 1971)
- 2020: Warner Theatre, Erie, PA 7-19-05 (innspilt 19. juli 2005)
- 2021: Down in Texas '71 (innspilt 26. mars 2021)
- 2022: Syria Mosque (innspilt 17. januar 1971)
Singler på Billboard Hot 100
[rediger | rediger kilde]- 1970: «Revival (Love Is Everywhere)» (#92)
- 1972: «Ain't Wastin' Time No More» (#77)
- 1972: «Melissa» (#86)
- 1972: «One Way Out» (#86)
- 1973: «Ramblin' Man» (#2)
- 1973: «Jessica» (#65)
- 1975: «Nevertheless» (#67)
- 1975: «Louisiana Lou and Three Card Monty John» (#78)
- 1979: «Crazy Love» (#29)
- 1980: «Angeline» (#58)
- 1981: «Straight from the Heart» (#39)
Besetning
[rediger | rediger kilde]
| (1969-1971) |
|
|---|---|
| (1971-1972) |
|
| (1972) |
|
| (1972-1976) |
|
| (1978-1980) |
|
| (1980-1982) |
|
| (1989-1990) |
|
| (1991-1997) |
|
| (1997-1999) |
|
| (1999-2000) |
|
| (2000) |
|
| (2001- ) |
|
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.rockhall.com[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) The Allman Brothers Band – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) The Allman Brothers Band – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) The Allman Brothers Band på Internet Movie Database
- (en) The Allman Brothers Band på Apple Music
- (en) The Allman Brothers Band på Discogs
- (en) The Allman Brothers Band på MusicBrainz
- (en) The Allman Brothers Band på Spotify
- (en) The Allman Brothers Band på Songkick
- (en) The Allman Brothers Band på Last.fm
- (en) The Allman Brothers Band på Genius — sangtekster
- (en) The Allman Brothers Band på AllMusic
- The Allman Brothers Band på Facebook
- The Allman Brothers Band på Myspace
- The Allman Brothers Band på X (tidligere Twitter)
