Sivil ulydighet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Sivil ulydighet er et politisk virkemiddel som brukes for å markere motstand mot en spesiell politisk sak ved å bryte utvalgte lover på bakgrunn av samvittighet og moralske overbevisninger. Det er vanlig å hevde at handlingen må gjøres i full åpenhet og være ikke-voldelig for å kunne regnes som sivil ulydighet [1]. Det benyttes som hovedregel når andre legitime forsøk på endring ikke når frem eller anses som nytteløse. Gjennom sivil ulydighet forsøker individet eller gruppen å være et moralsk eksempel og sette fokus på urettferdighet eller etiske problemstillinger. Sivil ulydighet har en lang politisk og filosofisk tradisjon.

I Norge har sivil ulydighet vært vanlig i miljøsaker, men ble også brukt organisert i motstanden mot nazistene under andre verdenskrig. For eksempel ville okkupasjonsmakten nazifisere skolen, men måtte delvis gi opp på grunn av utstrakt motstand blant lærerne. Tidlig i okkupasjonen ble ansatte i Oslo kommune avkrevd en erklæring om lydighet til den nye ordning, men bare 300 av om lag 10 000 skrev under. Og man kunne jo ikke arrestere eller avskjedige alle de ansatte.

Mardøla-aksjonen var den første store miljøsaken der sivil ulydighet ble brukt i større skala. Aksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget i 1978 er antagelig det mest kjente på bruk av dette. I nyere tid er Greenpeace, Bellona, Natur og Ungdom og Nettverk for dyrs frihet tre av organisasjonene som har brukt virkemidlet mest.

Arne Viste er en av dem som er mest kjent for å ha brukt sivil ulydighet den senere tid. Han startet firmaet Plog AS som ansatte "ureturnerbare", lengeværende asylsøkere med endelig avslag i protest mot at denne gruppen nektes arbeidstillatelse og utsettes for nedverdigende forhold. Arne Viste begrunner sine handlinger utifra Grunnlovens §110 og Menneskerettighetene[2]. I oktober 2019 ble han dømt til ett års betinget fengsel og fikk en bot på 1,5 millioner kroner og inndragning av 1,4 millioner kroner[3].

Den indiske Mahatma Gandhi er kanskje en av de mest kjente internasjonale tilhengerne av sivil ulydighet. Han brukte dette virkemiddelet imot den britiske koloniadministrasjonen både i Sør-Afrika og senere også i sitt hjemland India. Han var verdenskjent for sin ikkevoldslinje og sin bruk av sivil ulydighet.

I USA var Henry David Thoreau en tidlig ulydig (mot Mexico-krigen og slaveriet), som sies å ha inspirert Martin Luther King, kjent for sin linje av sivil ulydlighet for å gjøre slutt på åpen rasisme i USAs Sørstater.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Persen og Johansen, Åsne og Jørgen (1998). Den nødvendige ulydigheten. FMK. 
  2. ^ Skjæraasen, Martin (25. februar 2017). «Bryter loven for å hjelpe andre». NRK. Besøkt 19. oktober 2019. 
  3. ^ Kalstad, Lise Marit (17. oktober 2019). «Arne Viste dømt til ett års betinget fengsel». NRK. Besøkt 19. oktober 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]