Judy Collins

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Judy Collins
Judycollins 20090205.jpg
FødtJudith Marjorie Collins
1. mai 1939 (79 år)
Seattle
Søsken Holly Collins
Utdannet ved University of Colorado Boulder
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Sanger, gateartist, sanger-låtskriver, komponist, gitarist, pianist
Nasjonalitet USA
Medlem av American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser Colorado Women's Hall of Fame (2006), Grammy Hall of Fame Award (2002), Grammy Award for Best Ethnic or Traditional Folk Recording (1968)

Judith Marjorie «Judy» Collins (født 1. mai 1939 i Seattle, USA) er en amerikansk sanger og låtskriver. Hun er kjent for å fremføre og spille inn et bredt utvalg av sanger, sin rene, vibratofrie stemme[1][2] og for sitt sosiale engasjement.[3]

Hun debuterte med platen A Maid of Constant Sorrow (1961). Gjennombruddet kom med Wildflowers (1967) og singelen «Both Sides, Now» skrevet av Joni Mitchell, albumet inneholdt også tre sanger skrevet av Leonard Cohen.

Collins medvirket til at Cohen gikk fra poet til å gjøre karriere som plateartist og til å opptre med egne sanger. Collins og Cohen møttes første gang sommeren 1966.[4] Rett etter at Collins hadde hørt sangene fremført av Cohen spilte hun dem inn selv et år før Cohen ga ut sin debutplate Songs of Leonard Cohen. Et par av sangene hans, blant annet «Suzanne», kom med på platen In My Life som var nesten ferdig. Den ble sluppet i november 1966 med sanger av blant andre Cohen, Bob Dylan, Jacques Brel og Lennon/McCartney.[5] I 2004 ga hun ut Democracy: Judy Collins sings Leonard Cohen et album med samtlige av hennes innspillinger av hans sanger.[6]

Hun var noen år 1960-tallet sammen med Stephen Stills[7] som skrev «Suite: Judy Blue Eyes» om henne.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Holden, Stephen (11. november 2016). «Review: Judy Collins’s Clear, Pure Brook of Song». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 28. februar 2017. 
  2. ^ Holden, Stephen (6. mai 2015). «Review: Judy Collins Performs at Cafe Carlyle». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 28. februar 2017. 
  3. ^ Brozan, Nadine (9. juli 1996). «CHRONICLE». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 28. februar 2017. 
  4. ^ Schneider, Jason (2009). Whispering Pines: The Northern Roots of American Music. Toronto: ECW Press. 
  5. ^ Simmons (2013) s. 179.
  6. ^ Simmons (2013) s. 498
  7. ^ Reed, James (10. februar 2017). «The Sunday Conversation: Judy Collins dishes on her Grammy nomination». LA Times. Besøkt 28. februar 2017. 
  8. ^ Maslin, Janet (13. november 2011). «Judy Collins’s Memoir ‘Sweet Judy Blue Eyes’ - Review». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 28. februar 2017. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]