Judy Collins

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Judy Collins
Judy Collins by Bryan Ledgard 2 (cropped).jpg
FødtJudith Marjorie Collins
1. mai 1939[1][2][3][4] (80 år)
Seattle[2]
Søsken Holly Collins
Utdannet ved University of Colorado Boulder
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Gateartist, sanger-låtskriver, komponist, gitarist, pianist, skuespiller, sanger
Nasjonalitet USA
Medlem av American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser Colorado Women's Hall of Fame (2006), Grammy Hall of Fame Award (2002), Grammy-prisen for beste etniske eller tradisjonelle musikkopptak (1968)

Judith Marjorie «Judy» Collins (født 1. mai 1939 i Seattle, USA) er en amerikansk sanger og låtskriver. Hun er kjent for å fremføre og spille inn et bredt utvalg av sanger, sin rene, vibratofrie stemme[5][6] og for sitt sosiale engasjement.[7]

Hun debuterte med platen A Maid of Constant Sorrow (1961). Gjennombruddet kom med Wildflowers (1967) og singelen «Both Sides, Now»[8] skrevet av Joni Mitchell, albumet inneholdt også tre sanger skrevet av Leonard Cohen. Rolling Stone regner Wildflowers som en av de beste albumene fra 1960-årene.[9] Hun ble i 1969 tildelt Grammy for innspillingen av «Both Sides Now».[10]

Collins medvirket til at Cohen gikk fra poet til å gjøre karriere som plateartist og til å opptre med egne sanger. Collins og Cohen møttes første gang sommeren 1966.[11] Rett etter at Collins hadde hørt sangene fremført av Cohen spilte hun dem inn selv et år før Cohen ga ut sin debutplate Songs of Leonard Cohen. Et par av sangene hans, blant annet «Suzanne», kom med på platen In My Life som var nesten ferdig. Den ble sluppet i november 1966 med sanger av blant andre Cohen, Bob Dylan, Jacques Brel og Lennon/McCartney.[12] I 2004 ga hun ut Democracy: Judy Collins sings Leonard Cohen et album med samtlige av hennes innspillinger av hans sanger.[13]

Hun var noen år 1960-tallet sammen med Stephen Stills[14] som skrev «Suite: Judy Blue Eyes» om henne.[15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ FemBio, 9. okt. 2017, Judy [Judith Marjorie] Collins, 6183
  2. ^ a b https://www.biography.com/people/judy-collins-16243150, 12. des. 2018
  3. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Judy Collins, w6gx50r7
  4. ^ Internet Movie Database, 14. okt. 2015, nm0172423
  5. ^ Holden, Stephen (11. november 2016). «Review: Judy Collins’s Clear, Pure Brook of Song». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 28. februar 2017. 
  6. ^ Holden, Stephen (6. mai 2015). «Review: Judy Collins Performs at Cafe Carlyle». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 28. februar 2017. 
  7. ^ Brozan, Nadine (9. juli 1996). «CHRONICLE». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 28. februar 2017. 
  8. ^ Barker, Andrew; Barker, Andrew (8. februar 2017). «Judy Collins Talks Her First Grammy Nomination in 40 Years: ‘I’ve Been Working All This Time’». Variety (engelsk). Besøkt 10. juni 2019. «It wasn’t until 1967, though, that she came to commercial prominence with the album “Wildflowers.” Eight years after that, she enjoyed renewed popularity with her 1975 version of “Send in the Clowns,” a pop hit that won writer Stephen Sondheim a 1976 Grammy for song of the year.» 
  9. ^ «20 Sixties Albums You've Never Heard». Rolling Stone (engelsk). 22. mai 2014. Besøkt 10. juni 2019. «But we'd argue Wildflowers is among her best. After spending the early portion of her career covering the Beatles and Bob Dylan, Wildflowers finds Collins tackling the songs of Leonard Cohen, and the words and mood suit her well. It's a cover of Joni Mitchell's "Both Sides Now," however, that's the highlight, as the track went on to win a 1968 Grammy Award for Best Folk Performance. What We Said Then: Judy Collins has to have one of the most beautiful and moving voices of any female singer. She has also been smart enough to make magnificent orchestration an integral part of her albums. The arrangements on this album especially complement her voice. The songs she has chosen are also quite representative of the beauty of music of today… Altogether, it is a very beautiful album."» 
  10. ^ Reed, James (10. februar 2017). «The Sunday Conversation: Judy Collins dishes on her Grammy nomination». latimes.com. Besøkt 9. juni 2019. «In 1969, when she peered from her album covers with those piercing blue eyes and resembled the fair maidens she saluted in song, Judy Collins took home her first Grammy for her recording of Joni Mitchell's "Both Sides Now."» 
  11. ^ Schneider, Jason (2009). Whispering Pines: The Northern Roots of American Music. Toronto: ECW Press. 
  12. ^ Simmons (2013) s. 179.
  13. ^ Simmons (2013) s. 498
  14. ^ Reed, James (10. februar 2017). «The Sunday Conversation: Judy Collins dishes on her Grammy nomination». LA Times. Besøkt 28. februar 2017. 
  15. ^ Maslin, Janet (13. november 2011). «Judy Collins’s Memoir ‘Sweet Judy Blue Eyes’ - Review». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 28. februar 2017. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]