Violeta Parra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Violeta Parra
Parra01f.PNG
Født4. oktober 1917[1][2][3][4]
San Fabián de Alico, San Carlos
Død5. februar 1967[1][2][3][4] (49 år)
La Reina
Gravlagt Cementerio General de Santiago
Søsken
6 oppføringer
Nicanor Parra, Hilda Parra, Eduardo Parra, Roberto Parra Sandoval, Lautaro Parra, Óscar Parra
Barn Isabel Parra, Ángel Parra
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Sanger-låtskriver, lyriker, kunstmaler, billedhugger, embroiderer, keramiker, skribent
Parti Partido Comunista de Chile
Nasjonalitet Chile

Violeta del Carmen Parra Sandoval (født 4. oktober 1917 i San Carlos i Biobío-regionen i sørlige Chile, død 5. februar 1967 i Santiago) var en chilensk folkesangerske, singer/songwriter og kunstner. Hun anses å ha vært Chiles viktigste folklore-musiker og grunnlegger av Nueva Canción-bevegelsen. Hennes innflytelse var betydelig.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, barndom, ungdom[rediger | rediger kilde]

Violeta Parra var datter av Nicanor Parra og Clarisa Sandoval. Parra begynte å spille gitar som 9-åring, og som 12-åring komponerte hun sine første melodier. På grunn av økonomiske problemer og farens død flyttet hun som 15-åring til Santiago de Chile innbudt av sin bror Nicanor.

Musikalsk karriere[rediger | rediger kilde]

Ved siden av skolegangen dannet hun en folkloreduo, «Las hermanas Parras», med søsteren Hilda, og opptrådte på barer og mindre steder.

På slutten av 1950-tallet spilte de inn «El Caleuche», «La cueca del payaso» og «La viudita» som fikk en viss fremgang. I år 1953 spelte Parra inn «Casamiento de negros» og «Qué pena siente el alma». Hun fikk pris som årets folklorist og ble innbudt til 1955 års Verdsungdomsfestival i Warszawa i Polen. Violeta besøkte Sovjetunionen og andre land som Frankrike der hun spiller inn «Guitare et Chant: Chants et Danses du Chili», som var hennes første egne grammofonplate.

Hun fikk to barn, som også de var betydningsfulle for Nueva Canción Chilena: Isabel Parra, føst 1939, og Ángel Parra, født 1943. De startet musikkcaféen Peña de los Parra med musikcaféene i Paris som forbilde.

I Europa[rediger | rediger kilde]

Mellom 1961 og 1965 bodde Parra i Frankrike og fortsatte med artistkarrieren. Sveitsisk fjernsyn laget en dokumentar om henne, som idag er en av de få filmede sekvenser av Violeta Parra som fortsatt finnesr. Hennes produksjon fortsatte med «Miren cómo sonríen», «Qué dirá el santo padre», «Arauco tiene una pena» og «Según el favor del viento» som ble meget fremgangsrike og senere sammen med andre sanger skulle komme å utgjøre grunnen for Nueva Canción-bevegelsen.

I år 1965 vendte Parra tilbake til Chile for å sammen med Víctor Jara, Patricio Manns og sine barn danne et folkloresentrum, Peña de los Parra. Mottagelsen av senteret ble ikke den fremgang hadde håpet på. Hun spilte kort deretter inn albumet kalt «Las últimas composiciones» som inneholder stykker som «Gracias a la vida» og «Run Run se fue pa'l Norte».

Den 5. februar 1967 begikk hun selvmord, 49 år gammel.

Hennes mest kjente sang, både i Norden og internasjonalt, er Gracias a la vida, som i Sverige og Norge er blitt kjent som «Jag vill tacka livet» innspilt med Arja Saijonmaa.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Violeta Parra, biography/Violeta-Parra
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 14. aug. 2015, 118789732
  3. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb134789395
  4. ^ a b FemBio, 9. okt. 2017, Violeta Parra, 21523

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Patricio Manns: Violeta Parra, Ediciones Jucar, 1978, ISBN 84-334-2034-8
  • Albrecht Moreno: „Violeta Parra and 'La Nueva Canción Chilena.'“ i: Studies in Latin American Popular Culture 5 (1986): 108—26.
  • Angél Parra: Violeta se fue a los cielos Verlag Catalonia, 2006, ISBN 978-9568303358.
  • Omar Saavedra Santis: Die Schönheit einer Hässlichen : Violeta Parra, 40 Jahre nach ihrem Tod; eine Verbeugung. I: ila. Zeitschrift der Informationsstelle Lateinamerika, 2007, Oktober, S. 49–53
  • Fernando Saez Garcia: La Vida Intranquila: Violeta Parra Biografia Esencial (Taschenbuch), Verlag Sudamericana, 2001, ISBN 956-262-092-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]