Violeta Parra
| Violeta Parra | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Violeta del Carmen Parra Sandoval 4. okt. 1917[1][2][3][4]  San Carlos (kildekvalitet: omstridt) | ||
| Død | 5. feb. 1967[1][2][3][4] (49 år) La Reina | ||
| Beskjeftigelse | Sanger og låtskriver, lyriker, kunstmaler, billedhugger, embroiderer, keramiker, skribent, plateartist | ||
| Søsken | 6 oppføringer
| ||
| Barn | Isabel Parra Ángel Parra | ||
| Parti | Partido Comunista de Chile | ||
| Nasjonalitet | Chile | ||
| Gravlagt | Cementerio General de Santiago | ||
| Utmerkelser | Latin Songwriters Hall of Fame (2014) | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Nueva canción, chilesk folkemusikk, protestsang | ||
| Instrument | Gitar, charango, cuatro, harpe, trekkspill, slagverk, vokal | ||
| Stemmetype | Mezzosopran[5] | ||
| Aktive år | 1939–1967 | ||
| Plateselskap | EMI | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Notable verk | |||
| Gracias a la vida, El gavilán, Volver a los 17 | |||
| Signatur | |||
 | |||
Violeta del Carmen Parra Sandoval (født 4. oktober 1917 i San Carlos i Biobío-regionen i sørlige Chile, død 5. februar 1967 i Santiago) var en chilensk visesanger og kunstner. Hun anses å ha vært Chiles viktigste folklore-musiker og grunnlegger av Nueva Canción-bevegelsen. Hennes innflytelse var betydelig.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn, barndom, ungdom[rediger | rediger kilde]
Violeta Parra var datter av Nicanor Parra og Clarisa Sandoval. Parra begynte å spille gitar som 9-åring, og som 12-åring komponerte hun sine første melodier. På grunn av økonomiske problemer og farens død flyttet hun som 15-åring til Santiago de Chile invitert av sin bror Nicanor.
Musikalsk karriere[rediger | rediger kilde]
Ved siden av skolegangen dannet hun en folkloreduo, «Las hermanas Parras», med søsteren Hilda, og opptrådte på barer og mindre steder.
På slutten av 1950-tallet spilte de inn «El Caleuche», «La cueca del payaso» og «La viudita» som fikk en viss fremgang. I1953 spilte Parra inn «Casamiento de negros» og «Qué pena siente el alma». Hun fikk pris som årets folklorist og ble innvitert til Verdensungdomsfestival i Warszawa i Polen i 1955. Violeta besøkte Sovjetunionen og andre land som Frankrike der hun spiller inn «Guitare et Chant: Chants et Danses du Chili», som var hennes første egne grammofonplate.
Hun fikk to barn, som også de var betydningsfulle for Nueva Canción Chilena: Isabel Parra, født 1939, og Ángel Parra, født 1943. De startet musikkcaféen Peña de los Parra med musikcaféene i Paris som forbilde.
I Europa[rediger | rediger kilde]
Mellom 1961 og 1965 bodde Parra i Frankrike og fortsatte med artistkarrieren. Sveitsisk fjernsyn laget en dokumentar om henne, som idag er en av de få filmede sekvenser av Violeta Parra som fortsatt finnes. Hennes produksjon fortsatte med «Miren cómo sonríen», «Qué dirá el santo padre», «Arauco tiene una pena» og «Según el favor del viento» som ble meget fremgangsrike og senere sammen med andre sanger skulle komme å utgjøre grunnen for Nueva Canción-bevegelsen.
I 1965 vendte Parra tilbake til Chile for sammen med Víctor Jara, Patricio Manns og sine barn å danne et folkloresentrum, Peña de los Parra. Mottagelsen av senteret ble ikke den fremgang hadde håpet på. Hun spilte kort deretter inn albumet kalt «Las últimas composiciones» som inneholder stykker som «Gracias a la vida» og «Run Run se fue pa'l Norte».
Den 5. februar 1967 begikk hun selvmord, 49 år gammel.
I Norden[rediger | rediger kilde]
Hennes mest kjente sang, både i Norden og internasjonalt, er Gracias a la vida, som i Sverige og Norge er blitt kjent som «Jag vill tacka livet» innspilt med Arja Saijonmaa. I Norge er den kjent som «Eg vil takke livet» med Hege Tunaal på plata «Under sol som brenn» som inneholder 11 sanger av Violeta Parra gjendikta på nynorsk av Åse-Marie Nesse.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Violeta-Parra, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118789732, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b CineChile, CineChile filmmaker ID violeta-parra[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://therangeplace.com/thread/2395/violeta-parra.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Patricio Manns: Violeta Parra, Ediciones Jucar, 1978, ISBN 84-334-2034-8
- Albrecht Moreno: „Violeta Parra and 'La Nueva Canción Chilena.'“ i: Studies in Latin American Popular Culture 5 (1986): 108—26.
- Angél Parra: Violeta se fue a los cielos Verlag Catalonia, 2006, ISBN 978-9568303358.
- Omar Saavedra Santis: Die Schönheit einer Hässlichen : Violeta Parra, 40 Jahre nach ihrem Tod; eine Verbeugung. I: ila. Zeitschrift der Informationsstelle Lateinamerika, 2007, Oktober, S. 49–53
- Fernando Saez Garcia: La Vida Intranquila: Violeta Parra Biografia Esencial (Taschenbuch), Verlag Sudamericana, 2001, ISBN 956-262-092-1
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Violeta Parra – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Violeta Parra på Internet Movie Database
- (no) Violeta Parra hos Sceneweb
- (en) Violeta Parra hos The Movie Database
- (en) Violeta Parra på Discogs
- (en) Violeta Parra på MusicBrainz
- (en) Violeta Parra på Spotify
- (en) Violeta Parra på Last.fm
- (en) Violeta Parra på AllMusic
- (es) Diskografi på spansk