Mercedes Sosa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mercedes Sosa
FødtHaydee Mercedes Sosa Girón
9. juli 1935[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
San Miguel de Tucuman
Død4. okt. 2009[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (74 år)
Buenos Aires[5]
BeskjeftigelseSanger, plateartist Rediger på Wikidata
Embete
  • UNICEF Goodwill-ambassadør Rediger på Wikidata
EktefelleOscar Matus
BarnFabián Matus
NasjonalitetArgentina
UtmerkelserKommandør av Ordre des Arts et des Lettres
Den kulturelle fortjenstorden (2008)
Latin Grammy Award for Best Folk Album (2009)
Latin Grammy Lifetime Achievement Award (2004)
Premio Konex de Brillante (1995)[6]

Haydée Mercedes Sosa (født 9. juli 1935 i San Miguel de Tucumán i provinsen Tucumán i Argentina, død 4. oktober 2009 i Buenos Aires) var en argentinsk sanger og aktivist. Hun var UNICEF-ambassadør. Sosa var også kjent som «La Negra» på grunn av det lange kullsvarte håret[7] og opphavet i Amerikas urbefolkning.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

En av bestefedrene talte quechua, hun hadde også franske forfedre.[8] Hun omtalte seg selv som den «lille svarte» og hadde hele livet det lange svarte håret som en bekjennelse av sitt opphav i et «der alle ville være blonde».[9] Stemmen beskrives som kontraalt.[10] «Gracias a la vida» av Violeta Parra var Sosas favoritt- og signatursang[11] (i Skandinavia også kjent i Arja Saijonmaas versjon).

Karriere[rediger | rediger kilde]

Karrieren begynte på 1950-tallet etter at hun 15 år gammel hadde deltatt i talentkonkurranse og hun ga ut sin første plate i 1959. Hun hadde bakgrunn fra landets folkemusikk og ble en av de ledende innenfor «nueva canción» (ny sang), en sosialt engasjert sjanger innenfor musikk i Latin-Amerika og på den iberiske halvøy fra 1960-årene. Sosa var en av de fremste latinamerikanske musikere i sin generasjon[7] og ble kalt «Latin-Amerikas stemme»[11] og «de stemmeløses stemme».[8] Clarín, Argentinas ledende dagsavis, beskrev Sosa som landets viktigste sanger noen gang.[8]

Hun spilte inn 40 album (70 ifølge Telegraph[7]) og samarbeidet blant annet med Atahualpa Yupanqui, Joan Baez, Ariel Ramirez, Sting, Shakira og Luciano Pavarotti. Hun turnerte sammen med Baez på 1980-tallet.[8] Sosa komponerte ikke selv. Foreldrene var peronister. Hun var en venstreorientert aktivist og medlem av kommunistpartiet.[11][12] Sosa falt i unåde hos militærregimet som hun var en åpen kritiker av.[12] Etter at de militære kom til makten i 1976 ble ikke Sosa lenger spilt i radio og TV. Under en konsert i 1979 ble Sosa og tilhørere arrestert.[7] Hun var i eksil i Spania og Frankrike til 1982. Hun kom overraskende tilbake rett før Falklandskrigen og holdt flere store konserter blant annet i operaen i Buenos Aires.[13][14] Militærregimet undret seg over hvem som hadde gitt sluppet henne inn.[15] Hun opptrådte i London i oktober 1999 kort tid etter at Pinochet var anholdt av britiske myndigheter.[7] Senere støttet hun ekteparet Néstor Kirchner og Cristina Fernández de Kirchner.[11]

Da hennes død ble kjent la fjernsynskanalene om sendingene.[11] Hun lå på lit de parade i Argentinas nasjonalkongress i tre dager og president Fernández de Kirchner erklærte tre dager landesorg.[16][17] Sosa ble tildelt latinsk grammy en måned etter sin død.[13]

«Mercedes was the biggest voice and had the biggest heart for those who suffer.» - Shakira[12]

Sosa ble i 1992 utnevnt til æresborger av Buenos Aires.[18]

Mercedes Sosa i 2005, sammen med Cristina Fernández de Kirchner, daværende førstedame, president 2007-2015.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Mercedes Sosa sammen med Félix Luna og Ariel Ramírez (ved pianoet)
  • La voz de la zafra (1962, 1959 ifølge Telegraph[7])
  • Canciones con fundamento (1965)
  • Yo no canto por cantar (1966)
  • Hermano (1966)
  • Para cantarle a mi gente (1967)
  • Con sabor a Mercedes Sosa (1968)
  • Mujeres argentinas (1969)
  • Navidad con Mercedes Sosa (1970)
  • El grito de la tierra (1970)
  • Homenaje a Violeta Parra (1971)
  • Hasta la victoria (1972)
  • Cantata sudamericana (1972)
  • Traigo un pueblo en mi voz (1973)
  • Si se calla el cantor (1973) (med Gloria Martín)
  • Niño de mañana (1975)
  • A que florezca mi pueblo (1975)
  • En dirección del viento (1976)
  • O cio da terra (1977)
  • Mercedes Sosa interpreta a Atahualpa Yupanqui (1977)
  • Si se calla el cantor (1977) – Recopilacion
  • Serenata para la tierra de uno (1979)
  • A quién doy (1980)
  • Gravado ao vivo no Brasil (1980)
  • Mercedes Sosa en Argentina (1982)
  • Mercedes Sosa (1983)
  • Como un pájaro libre (1983)
  • Recital (1983)
  • ¿Será posible el sur? (1984)
  • Vengo a ofrecer mi corazón (1985)
  • Corazón americano (1985) (med Milton Nascimento og León Gieco)
  • Mercedes Sosa ´86 (1986)
  • Mercedes Sosa ´87 (1987)
  • Amigos míos (1988)
  • En vivo en Europa (1999)
  • De mí (1991)
  • 30 años (1993)
  • Sino (1993)
  • Gestos de amor (1994)
  • Live in Argentina (1994)
  • Live in Europe (1994)
  • Sera Posible El Sur (1994)
  • Vivir (1994)
  • Oro (1995)
  • Escondido en mi país (1996)
  • Gracias a la Vida (1996)
  • Galopa Murrieta (1986)
  • Alta fidelidad (1997) (med Charly García)
  • Coleccion Mi Historia (1997)
  • Al despertar (1998)
  • Misa criolla (1999)
  • Serie Millennium 21 (1999)
  • La Negra (2000)
  • Acústico (2002)
  • Grandes Exitos, Vols. 1 & 2 (2002)
  • 40 Obras Fundamentales (2003)
  • Argentina quiere cantar (2003) (med Víctor Heredia og León Gieco)
  • Voz Y Sentimiento (2003)
  • Corazón libre (2005)
  • Éxitos Eternos (2005)
  • La Historia del Folklore (2007)
  • Cantora 1 (2009)
  • Cantora 2 (2009)
  • Deja la vida volar (2010)
  • Censurada (2011)
  • Siempre en ti (2013)
  • Selva sola (2013)
  • Ángel (2014)
  • Lucerito (2015)

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • Mercedes Sosa, La Negra av Rodolfo Braceli (kun spansk)
  • Mercedes Sosa, La Mami av Fabián Matus (kun spansk)
  • Mercedes Sosa, The Voice of Hope av Anette Christensen (oversatt til spansk)
  • Mercedes Sosa, More than a Song av Anette Christensen (oversatt til spansk)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018282, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id sosa-mercedes[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.fundacionkonex.org, besøkt 30. september 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f «Mercedes Sosa». Telegraph (engelsk). 4. oktober 2009. Besøkt 17. april 2017. 
  8. ^ a b c d Rohter, Larry (5. oktober 2009). «Mercedes Sosa, Who Sang of Argentina’s Turmoil, Dies at 74». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 18. april 2017. 
  9. ^ «Mercedes Sosa: Die Stimme Lateinamerikas ist verstummt - WELT». DIE WELT. 4. oktober 2009. Besøkt 18. april 2017. 
  10. ^ Bernstein, Adam (5. oktober 2009). «Argentine Singing Legend Mercedes Sosa, 74, Dies». The Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 17. april 2017. 
  11. ^ a b c d e «Gesangslegende Mercedes Sosa: Argentinien verliert seine Stimme - SPIEGEL ONLINE - Kultur». SPIEGEL ONLINE. 4. oktober 2009. Besøkt 17. april 2017. 
  12. ^ a b c «Legendary folk singer Mercedes Sosa dies». NY Daily News (engelsk). 5. oktober 2009. Besøkt 18. april 2017. 
  13. ^ a b «BBC NEWS | Entertainment | Latin artist Mercedes Sosa dies». news.bbc.co.uk (engelsk). 4. oktober 2009. Besøkt 17. april 2017. 
  14. ^ «Mercedes Sosa: Sus objetos íntimos y sus conciertos fundamentales». Clarin (spansk). Besøkt 18. april 2017. 
  15. ^ Latin-Amerika idag: krisenes kontinent : reportasjeserie i tekst og bilder. Oslo: Aftenposten. 1983. ISBN 8251609631. 
  16. ^ «Argentine singer Mercedes Sosa, 'voice of Latin America,' dies at 74 - CNN.com». CNN (engelsk). 4. oktober 2009. Besøkt 17. april 2017. 
  17. ^ «Mercedes Sosa's ashes to be spread between Mendoza, Tucumán, and BA City». Buenos Aires Herald. 5. oktober 2009. Besøkt 17. april 2017. 
  18. ^ «Mercedes Sosa est décédée». Libération.fr (fransk). 4. oktober 2009. Arkivert fra originalen 8. april 2017. Besøkt 18. april 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]