Chicago White Sox

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fra en hjemmekamp på Guaranteed Rate Field i 2006.

Chicago White Sox er baseballag fra USA som spiller i Major League Baseball. De holder til i det sørlige Chicago i Illinois. Laget ble stiftet i 1901 og har siden 1991 spilt sine hjemmekamper på Guaranteed Rate Field. Tidligere har de holdt hus på Comiskey Park, Milwaukee County Stadium og South Side Park.

Chicago White Sox vant World Series sist i 2005, da de slo Houston Astros. Laget vant også World Series i 1906 og 1917.

Historie[rediger | rediger kilde]

Chicago White Sox var opprinnelig Sioux City Cornhuskers av den Western League. I 1894, Charles Comiskey kjøpte laget og flyttet det til St. Paul, Minnesota, og det ble St. Paul Saints. I 1900, han flyttet laget til Chicago, og det fikk navnet White Stockings, etter det tidligere navnet av Chicagos lag i National League, Chicago Orphans, (nå Chicago Cubs).

Ett år senere, i 1901, den Western League ble den ny American League. I den første sesongen, Chicago White Sox vant med 83 seire og 53 tap,[1] men det var slutten av sesongen, fordi World Series begynte før 1903. Den første gangen de spilte i World Series var i 1906, når de slo Chicago Cubs i seks spill.

De vant World Series igjen i 1917, når de slo New York Giants i seks spill med hjelpe av Eddie Cicotte og "Shoeless" Joe Jackson. I 1919, de var favoriserte til å vinne World Series mot Cincinnati Reds, men de tapte i åtte spill. Etter en kriminell etterforskning, det ble fastsatt at de hadde fikset spillene. Kommissæren Kenesaw Mountain Landis forbød åtte av spillerne på laget permanent, og det ble kalt Black Sox Scandal.

De kom ikke i den øvre halvdelen av American League før døden av Charles Comiskey, når sønnen hans, J. Louis Comiskey, ble eieren. De spilte bra i årene fra 1936 til 1946, og igjen spilte de veldig bra fra 1951 til 1967, når de ble kalt, "Go-Go White Sox" på grunn av deres fokus på hastighet. De hadde mange berømte spillere som for eksempel Minnie Miñoso, Nellie Fox, Luis Aparicio, Billy Pierce, og Sherm Lollar. Lagets bestyrer var Al López fra 1957 til 1965. Laget kom i den øvre halvdelen av American League åtte av hans ni år som bestyrer. I 1959, de kom i første plass for den første gangen siden 1919. De vant det første spillet av World Series, men Los Angeles Dodgers slo dem etter seks spill.

Gjennom de neste to tiårene, de hadde få gode år. I 1972, spiller Dick Allen vant MVP i American League, og i 1977, laget vant 90 spill. White Sox spilte ikke bra igjen inntil 1990. Fra 1990 til 2005, laget vant 12 sesonger. I 2004, Ozzie Guillén ble bestyreren, og de kom i andreplass. I 2005, de vant Central Division og de slo Boston Red Sox i ALDS, og når de slo Los Angeles Angels etter fem spill, de vant American League før den første gangen siden 1959. White Sox slo Houston Astros i bare fire spill i 2005 World Series, og det var den første gangen de hadde vunnet World Series siden 1917. Etter 2005, de vant Central Division bare én gang mer i 2008. De vant deres ni tusende spill mot Detroit Tigers på mandag, 21 september, 2015.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «1901 American League Season Summary | Baseball-Reference.com». Baseball-Reference.com (engelsk). Besøkt 13. juli 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

sportsstubbDenne sportsrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.