Hopp til innhold

Aprikos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aprikostre
Aprikosblomster
Nomenklatur
Prunus armeniaca
L., 1753
Populærnavn
Aprikostre
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenRosales
FamilieRosefamilien
SlektPrunus
Økologi
Habitat: terrestrisk

Aprikos (Prunus armeniaca) er frukten fra aprikostreet. Frukten spises som den er, tørket eller hermetisk. Den brukes også til syltetøy. Til tross for det vitenskapelige navnet er det omdiskutert om aprikosen stammer fra Armenia, da aprikosen har vært dyrket av mennesker svært lenge, og aprikosens opprinnelse regnes som ukjent. Aprikoskjerner har vært funnet i utgravninger fra kobberalderen i Armenia[1], men spor etter aprikosdyrking er også funnet i India, og i Nordøst-Kina, der den antagelig har blitt dyrket i over 4000 år. Aprikosen dyrkes først og fremst i Kaukasus, Sørøst-Asia, Sør-Europa og Nord-Afrika. Tyrkia er verdens største aprikosprodusent.[2]

Frøet til aprikostreet, aprikoskjernen, kan få en sterk, bitter smak, og brukes som smakstilsetning i blant annet amaretto-likør[3] og aprikossyltetøy. Aprikoskjerner inneholder også cyanoglycosidet amygdalin, også kjent som laetril, eller "vitamin B17". Dette påstås å skulle kunne kurere og forebygge kreft, men flere kliniske studier konkluderer med at amygdalin hverken er effektivt som kreftbehandling, eller trygt å bruke, da dette stoffet er giftig.[4][5][6] Aprikoskjerner bør derfor ikke inntas i store mengder.[7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ B. Arakelyan, Excavations at Garni, 1949–50 i Contributions to the Archaeology of Armenia, (Henry Field, ed.), Cambridge, 1968, side 29.
  2. ^ Boriss, Hayley; Brunke, Henrich; Kreith, Marcia (2006). «Commodity Profile: Apricots» (PDF). Agricultural Issues Center, University of California. s. 2. Besøkt 16. juli 2010. «The world’s largest producers of apricots are Turkey and Iran, accounting for 18 percent and 12 percent of world apricot production respectively.» 
  3. ^ Peggy Trowbridge Filippone. «About Amaretto Liqueur». Arkivert fra originalen 6. juni 2011. Besøkt 16. juli 2010. 
  4. ^ Ellison NM, Byar DP, Newell GR (1978). «Special report on Laetrile: the NCI Laetrile Review. Results of the National Cancer Institute's retrospective Laetrile analysis». N. Engl. J. Med. 299 (10): 549–52. PMID 683212. 
  5. ^ Moertel CG, Ames MM, Kovach JS, Moyer TP, Rubin JR, Tinker JH (1981). «A pharmacologic and toxicological study of amygdalin». JAMA. 245 (6): 591–4. PMID 7005480. doi:10.1001/jama.245.6.591. 
  6. ^ Moertel CG, Fleming TR, Rubin J (1982). «A clinical trial of amygdalin (Laetrile) in the treatment of human cancer». N. Engl. J. Med. 306 (4): 201–6. PMID 7033783. doi:10.1007/s00520-006-0168-9. Arkivert fra originalen 21. april 2003. Besøkt 16. juli 2010. 
  7. ^ «FSA alerts consumers about possible risk from eating bitter apricot kernels». 11. april 2006. Arkivert fra originalen 17. oktober 2010. Besøkt 16. juli 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. oktober 2010. Besøkt 16. juli 2010. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]