Evald Rygh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Evald Rygh
36967 Evald Rygh.jpg
Evald Rygh ca. 1890–1900
Foto: Ludwik Szaciński (firmaet)
Født26. mai 1842
Verdal
Død9. mai 1913 (70 år)
Christiania
Gravlagt Vår Frelsers gravlund
Far Peder Strand Rygh
Søsken Karl Ditlev Rygh, Oluf Rygh
Beskjeftigelse Politiker, bankansatt, jurist
Parti Høyre
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser St. Olavs Orden

Evald Rygh (født 26. mai 1842 i Verdal, død 9. mai 1913 i Kristiania) var en norsk politiker, tilknyttet partiet Høyre.

Han var sønn av lensmann og stortingsmann Peder Strand Rygh og bror til arkeolog og stortingsmann Karl Ditlev Rygh samt arkeolog og stedsnavngransker Oluf Rygh. Han giftet seg i 1870 med Sophie Arntzen, datter av stiftamtmann Karelius August Arntzen.[1]

Han var utdannet cand.jur., og var borgermester i Kristiania mellom 1880 og 1889, og senere ordfører mellom 1892 og 1893. Han var valgt som 1. representant for Høyre fra kjøpstedene Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger i 1892. I Emil Stangs første regjering var han statsråd i Finans- og tolldepartementet fra 1889 til 1891. Fra 1893 var han administrerende direktør i Christiania Sparebank, samtidig som han fortsatte sitt politiske arbeid. I 1895–1896 var han formann i komiteen som forhandlet med Sverige om ny mellomrikslov.[1]

Ved Holmenkollen i Oslo er det reist en byste av Rygh. Sammen med veidirektør Hans Krag tok han initiativ til å få sikret byens befolkning et areal ved Holmenkollen. Han arbeidet også for at kommunen skulle kjøpe Frognerseterskogen.

Evald Rygh var Nationaltheatrets første styreformann.

Rygh ble av kong Oscar II i 1891 utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden «for fortjenstlig embedsvirksomhed».[1]

Evald Ryghs gate, fra 1914, og Evald Ryghs plassIla i Oslo, anlagt cirka 1930, er oppkalt etter Rygh.[2] Det samme er Ryghs vei, navngitt i 1938.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Gram, Harald (1954). «Rygh, Evald». I Jansen, Einar og Svendsen, Paulus. Norsk biografisk leksikon. 12 (1 utg.). Oslo: Aschehoug. s. 56–59. 
  2. ^ Evald Ryghs gate. lokalhistoriewiki.no