Joakim Sveder Bang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Joakim Sveder Bang
Joakim Sveder Bang, Borgens Atelier (crop).jpg
Født15. desember 1868
Årstad
Død2. februar 1931 (62 år)
Trondhjem
Gravlagt Domkirkegården
Barn Anne Margrethe Strømsheim
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Politiker, kirurg, offiser
Parti Frisinnede Venstre
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (19001931)
Stortingsrepresentant
1. januar 1922–31. desember 1927
ValgkretsTrondhjem og Levanger
21. juni 1920–21. juni 1921
ValgkretsTrondhjem og Levangers 1. krets, Brattøra og Ila
Møtte forOdd Klingenberg

Joakim Ludvig Sveder Rentler Bang (født 15. desember 1868 i Årstad, død 2. februar 1931 i Trondhjem) var en norsk kirurg, sanitetskaptein og politiker. Han ble landskjent for sin humanitære innsats gjennom Røde Kors under den første balkankrig og den første verdenskrig. Han var stortingsmann for Trondhjem og Levanger 1920–1921 og 1922–1927, valgt for Frisinnede Venstre i samarbeid med Høyre.[1][2]

Familie og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av ingeniør Joachim Waldemar Bang og hustru Hanna Hermansen i Årstad ved Bergen, hvor faren var verksmester ved Bergen mekaniske verksted og drev sitt eget mekaniske verksted.[3][4] Han gikk middelskolen ved Bergens katedralskole,[5] så gymnasets reallinje ved Bertrand Gundersens privatskole i Kristiania.[6]

Etter medisinsk embedseksamen ved Det Kongelige Fredriks Universitet vikarierte Bang som distriktslege i Selbu og Tydal sommeren 1894, og etter et opphold i Mandal kom han i 1895 tilbake som konstituert distriktslege. Han fikk ry på seg blant bygdefolket for å være «en meget dyktig lege».[7] Han giftet seg sommeren 1895 med Helga Birch, datter av landhandler og brukseier Fredrik Reichenwald Birch i Selbu. Hennes farfar var major Paul Hansen Birch. Ekteparet fikk syv barn, deriblant motstandskvinnen Anne Margrethe Bang (gift Strømsheim).[1][7]

Kirurg i Trondhjem[rediger | rediger kilde]

Olav Tryggvasons gate og Søndre gate mens Bang bodde der, i 1908.

Senere i 1895 ble Bang kommunelege i Hobøl og Tomter. Han foretok flere studiereiser til Tyskland, Danmark, Sveits, Storbritannia og Frankrike for å studere kirurgi.[6]

Fra 1897 var han med noen opphold privatpraktiserende kirurg i Trondhjem. Han skal ha hatt «Trondhjems største fattigpraksis»; ofte tok han heller ikke betalt.[8] Da han ble roset for den lave dødeligheten blant pasientene hans under spanskesyken, svarte han beskjedent at det skyldtes brennevinet, som på den tiden var forbudt.[9]

Familien bodde i hjørnegården mellom Olav Tryggvasons gate og Søndre gate (Kvamgården),[10][11] senere i Kongens gate 20 (Brodtkorbgården).[12][13]

Han engasjerte seg for å forbedre de hygieniske forholdene i befolkningen som formann i Trøndelag krets av Norges Badeforbund. Han var også en aktiv idrettsmann og formann i både Trondhjems Skiklub og Trondhjems Seilforening. Bang ble opptatt som medlem i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1900 og det tyske kirurgiske selskapet i 1905.[6][7]

Sanitetskaptein[rediger | rediger kilde]

Joakim Sveder Bang, trolig under den første verdenskrig.
Bang setter vaksine mot syfilis på fransk-algeriske soldater.

Ved siden av sin legegjerning i Trondhjem var Bang også vernepliktig sanitetsoffiser i Hæren, hvor han ble kaptein i 1909, regimentslege for 3. nordenfjeldske dragonregiment i 1911 og sjef for 5. sanitetskompani i 1916.[6][14] I en passiar med hans datter Anne Margrethe skal kong Olav ha sagt om Joakim Sveder Bang at «den som en gang har lært doktor Bang å kjenne, glemmer ham aldri. Han var jo en like stor kriger som han var lege».[8]

Bang talte engelsk, fransk og tysk flytende, i tillegg til noe russisk og serbisk.[8] Bang ledet en norsk Røde Kors-gruppe med to assistentleger og ti sykepleiersker i Serbia under den første balkankrig fra 1912 til 1913. For denne innsatsen ble han gitt en rekke utenlandske æresbevisninger.[6][8][15] Under den første verdenskrig fikk Bang stipend for å studere militærmedisin og feltsykehus ved vestfronten, ifølge historikerne Nik Brandal, Eirik Brazier og Ola Teige:

«Han hadde først søkt om å få bli offiser i den britiske saniteten, men da han fikk avslag reiste han i stedet ut med stipend den norske generalstaben. Forsvaret var opptatt av å dra lærdom av storkrigen og derfor hadde opprettet til stipender militære leger og tannleger som ville reise til fronten. Fire endte opp med å reise, to på hver siden. Bang oppsøkte blant annet franske sanitetsavdelinger og observerte behandlingen som ble gitt til sårede soldater helt fra de forlot skyttergravene til de kom frem til krigshospitalet langt bak fronten og rekonvalesentsykehusene i Storbritannia.»[1]

Et bildearkiv fra Bangs opphold på vestfronten oppbevares hos Riksarkivet.[16][17] I 1917 dro Bang til Russland som representant for Røde Kors, hvor han overvåket utvekslingen av sårede russiske og tyske krigsfanger.[1] Han uttok også syke og sårede tyske og østerrikske krigsfanger som skulle plasseres i Norge.[6][7]

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Bang var formann i Trondhjems Frisinnede Venstre, innvalgt i Trondhjem bystyre og formannskap fra 1914 til 1925 samt medlem av skolestyret fra 1909 til 1922.[6] Frisinnede Venstre var faste koalisjonspartnere med Høyre. Frisinnede Venstre, som ellers gikk opp i Høyre, stod usedvanlig sterkt i byen helt frem til den andre verdenskrig. Blant grunnene til det var striden om «Nidaros» som bynavn, som Bang og resten av hans parti foraktet. De holdt fast ved «Trondhjem» og godtok aldri kompromisset «Trondheim».[9][18]

Under valgordningen med flertallsvalg i enmannskretser var Bang vararepresentant for Odd Klingenberg fra Brattøra og Ila krets (Vår Frue kirkes menighet og Ilen menighet) i Trondhjem og Levanger kjøpsteder fra 1919 til 1921. Bang møtte fast så lenge Klingenberg var statsråd fra 1920 til 1921, og satt i Stortingets protokollkomité. I 1921 ble valgordningen omlagt til forholdstallsvalg i flermannskretser, så Bang stilte på Høyre og Frisinnede Venstres fellesliste og ble valgt inn, senere gjenvalgt i 1924. Han var nestformann i Stortingets næringskomité. Fra 1928 til 1930 var han vararepresentant og møtte i korte tidsrom.[6]

Bang var også ordfører i forstanderskapet i Trondhjems Privatbank.[6]

Senere år og død[rediger | rediger kilde]

I 1927 tok han avskjed fra militæret og ble distriktslege i Strinda og fylkeslege i Sør-Trøndelag.[6][15]

Han hadde blitt skadd av sennepsgass under den første verdenskrig, og sammen med hans røykevaner kan det ha medvirket til at han døde av lungekreft i 1931, 62 år gammel.[9] Han ble kremert, og urnen nedsatt på Domkirkegården i Trondhjem.[19][20]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Brandal, Nik, Brazier, Eirik og Teige, Ola (19. juni 2015). «En familie – to verdenskriger». De ukjente krigerne. En bok om nordmenn i første verdenskrig (blogg). Besøkt 17. februar 2017. 
  2. ^ Brazier, Eirik (28. desember 2015). «Eventyreren Sveder Bang fra Trondheim ble berømt som samtidas fremste livredder». Dagbladet. Besøkt 17. februar 2017. 
  3. ^ «Ministerialbok for St. Jørgens hospital prestegjeld 1857–1869 (1301M11)». Digitalarkivet. Besøkt 17. februar 2017. 
  4. ^ «Folketelling 1875 for 1301 Bergen kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 17. februar 2017. 
  5. ^ «Elever ved Bergen katedralskole 1860–1929». Digitalarkivet. Besøkt 17. februar 2017. 
  6. ^ a b c d e f g h i j Biografisk informasjon om Joakim Sveder Bang NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv
  7. ^ a b c d Amdal, Paul (1919). Selbu. Historisk beskrivelse. J. Kr. Myklebusts boktrykkeri. s. 257. 
  8. ^ a b c d Berg, John (1991). Lotten fra Hegra. Oslo: J.W. Cappelens forlag. s. 11. ISBN 82-02-13327-0. 
  9. ^ a b c Berg, John (1991). Lotten fra Hegra. Oslo: J.W. Cappelens forlag. s. 14–15. ISBN 82-02-13327-0. 
  10. ^ «Folketelling 1900 for 1601 Trondheim kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 17. februar 2017. 
  11. ^ «Folketelling 1910 for 1601 Trondheim kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 17. februar 2017. 
  12. ^ «Kommunal folketelling 1925 for 1601 Trondheim kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 17. februar 2017. 
  13. ^ Bratberg, Terje (1996). «Brodtkorbgården». Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 103. ISBN 82-573-0642-8. 
  14. ^ Torvik, Martinus (1995). Forsyningsgruppen/5. divisjon/senere DKT 1947–1957, Forsyningsregiment nr. 5 1957–1995. Trondheim. s. 123. ISBN 82-993575-0-0. 
  15. ^ a b Barth, Bjarne Keyser (1930). Norges militære embedsmenn 1929. Oslo: A.M. Hanches forlag. s. 32–33. 
  16. ^ «Bang, Joakim Sveder, dr». Arkivportalen. Arkivert fra originalen 18. februar 2017. Besøkt 17. februar 2017. 
  17. ^ «Dr. Joakim Sveder Bang i Frankrike». Flickr, digitalisert av Riksarkivet. Besøkt 17. februar 2017. 
  18. ^ Kirkhusmo, Anders (1997). Trondheims historie. Bind 5: Vekst gjennom krise og krig, 1920–1964. Oslo: Universitetsforlaget. s. 161–163 og 180–192. ISBN 82-00-22860-6. 
  19. ^ «Fylkeslæge dr. J. S. Bang …». Adresseavisen: 3. 6. februar 1931. 
  20. ^ «Domkirkens kirkegård». Gravsteder i Trondheim. Besøkt 21. oktober 2018. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Brandal, Nik, Brazier, Eirik og Teige, Ola (2014). De ukjente krigerne. Nordmenn i første verdenskrig. Oslo: Humanist forlag. ISBN 978-82-8282-093-6.