Vannturbin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Peltonturbin (en vanlig type vannturbin) i et vannkraftverk i Tyskland

I en vannturbin overføres mekanisk energi i vannet til et turbinhjul som settes i rotasjon. Denne rotasjonen overføres ofte til en generator som produserer elektrisk energi. Over 98% av all elektrisk energi i Norge blir produsert av vannturbiner.[1]

Turbintyper[rediger | rediger kilde]

Vannkraftturbiner kan deles inn i to hovedkategorier:

Fristråleturbiner[rediger | rediger kilde]

I en fristråleturbin føres vannet gjennom en dyse og ut i friluft før det treffer selve turbinen. Slike turbiner brukes vanligvis ved store fallhøyder og / eller små vannføringer. Virkningsgraden på slike turbiner ligger i dag på omtrent 90-93 %. Peltonturbinen er den mest brukte fristråleturbinen i dag.

Fullturbiner[rediger | rediger kilde]

Fullturbiner er turbiner som er helt fylt med vann. Dette fører til at turbinene klarer å utnytte hele fallhøyden fra det høyeste til det laveste reservoaret. Fullturbiner har også en høyere virkningsgrad enn fristråleturbiner. De beste kan ha en virkningsgrad på over 95 %. Fullturbiner kommer i flere varianter:

  • Francisturbin brukes ved fallhøyder fra ca. 40 til 500 meter.
  • Kaplanturbin brukes ofte i elvekraftverk med lave fallhøyder, ca. 10 til 60 meter.
  • Bulbturbin brukes ved de laveste fallhøydene (under 10 meter) og de største vannføringene.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]