Pumpekraftverk
Pumpekraftverk er et vannkraftverk som i perioder når det er overskuddskraft på nettet, driver elektromotorer som pumper vannet tilbake i magasinene.
Pumpekraftverk benyttes til lastfordeling ved å lagre energi i perioder med overskuddskraft. Slike kraftverk eksisterer både i forbindelse med konvensjonelle vannkraftverk og som frittstående anlegg, gjerne med kunstige magasin. Sistnevnte kan benyttes i forbindelse med vindkraftverk, der det vanligvis er dårlig samsvar mellom kraftproduksjon og forbruk. I 2009 ble det fremmet forslag om å etablere samkjøring mellom et tenkt vindkraftverk i Skottland og et tenkt pumpekaraftverk i Norge. Formålet er å utjevne døgnvariasjoner og å være reserve i vindstille perioder.
I Norge er hovedformålet med pumpekraftverk sesonglagring av energi fra sommer til vinter og til utnyttelse av store nedbørsmengder. I resten av verden benyttes pumpekraftverkene i hovedsak til døgnregulering – vannet pumpes opp om natten mens det om dagen produserer strøm.
Eksempler på pumpekraftverk [rediger]
Noen pumpekraftverk i verden omfatter:
- Saurdal kraftverk, Suldal, Rogaland, 640 MW (320 MW pumpe)
- Nygård kraftverk, Modalen, Hordaland, 56 MW
- Ffestiniog vannkraftverk, Wales, 360 MW
- Coo-Trois-Ponts vannkraftverk, Belgia, 1100 MW
- Vianden vannkraftverk, Luxemburg, 1100 MW
- Niagara vannkraftverk, New York, 2400 MW
- Raccoon Mountain vannkraftverk, Tennessee, 1600 MW
- Grande Dixence vannkraftverk, Sveits, 2069 MW
- Kazunogawa pumpekraftverk, Japan
- Drakensberg vannkraftverk, Sør-Afrika, 1000 MW
Eksterne lenker [rediger]
Denne energirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
|
|||||||||||||||||
