Friedrich Dürrenmatt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Friedrich Dürrenmatt
Friedrich Dürrenmatt
Friedrich Dürrenmatt i 1989
Født 5. januar 1921
Konolfingen, Bern, Sveits
Død 14. desember 1990 (69 år)
Neuchâtel, Sveits
Yrke Dramatiker, romanforfatter
Nasjonalitet Sveits Sveitser

Friedrich Josef Dürrenmatt (født 5. januar 1921 i Konolfingen, død 14. desember 1990 i Neuchâtel) var en tyskspråklig sveitsisk forfatter, dramatiker og maler. Han ble særlig berømt for sine kriminalromaner og komedier.

Liv[rediger | rediger kilde]

Friedrich Dürrenmatt ble født i 1921 i Konolfingen, en liten sveitsisk by i nærheten av Bern. Hans bestefar var politikeren Ulrich Dürrenmatt, og hans far, Reinhold Dürrenmatt, var protestantisk prest i byen.

I 1935 flyttet han vekk fra Konolfingen av økonomiske grunner til Bern, den verdensomspennende økonomiske krise var hard mot mange klassiske middelklassefamilier. Friedrich Dürrenmatt var allerede på dette tidspunkt begynt å male og tegne, noe han ville komme til å gjøre resten av sit liv. Han har selv illustrert mange av sine romaner og noveller.

På tross av sin interesse for malerkunsten begynte han i 1941 å studere filosofi, tysk og naturvitenskab, først i Zürich, men siden i Bern, hvor han kunne bo hos sine foreldre.

I 1945 kom hans første verk ut, Es steht geschrieben ("Det står skrevet"). Deretter forsøgte han sig som forfatter. De første årene frem til 1952 var vanskelige for ham og hans voksende familie, der snart talte fem medlemmer. Men især med Der Besuch der alten Dame oppnådde han berømmelse, ikke bare i Sveits, men også i Tyskland og andre land.

Hans arbeide konsentrerte seg i lange perioder også med teateret og ofte blandet han seg direkte i teaterarbeidet.

Dürrenmatt døde i Neuenburg den 14. desember 1990, 69 år gammel.

Sitater[rediger | rediger kilde]

  • „Verden er en bensinstasjon hvor røyking ikke er forbudt."
  • „Den som er redd for å feile skal holde sig fra kunsten.“
  • „Fedreland kaller staten seg alltid, når den skal til å slå folk ihjel.“ (fra Romulus den Store)
  • „Ingen er bedre til å kappe hoder enn dem som ikke har noen.“
  • „Kultur lager jeg selv.“
  • „Intet som en gang er blitt tenkt, kan gjøres om.“
  • „Verden går enten under, eller så gjør den som Sveits."
  • "Viten kan man tilegne seg, forståelse tar tid."

Verker[rediger | rediger kilde]

Posthumt[rediger | rediger kilde]

  • 1991 – Midas oder Die Schwarze Leinwand
  • 1991 – Kants Hoffnung. Zwei politische Reden. Zwei Gedichte.
  • 1992 – Gedankenfuge – Texte aus dem Nachlass
  • 1993 – Das Mögliche ist ungeheuer. Ausgewählte Gedichte.
  • 1994 – Skizzenbuch. Engel, Teufel und so weiter
  • 1995 – Der Pensionierte. Fragment eines Kriminalromans.
  • 1996 – Gespräche 1961–1990
  • 2001 – Das Nashorn schreibt der Tigerin. Bild-Geschichten.

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]