Nationaltheatret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°54′51,984″N 10°44′3,6636″Ø

Se også Nationaltheatret stasjon
Nationaltheatret
Nationaltheatret
Forsiden av Nationaltheatret
Sted Oslo
Åpnet 1. september 1899
Direktør Hanne Tømta

Nationaltheatret, fronten med hovedinngangen

Nationaltheatret i Oslo er, ved siden av Den Nationale Scene og Det norske teatret, en av Norges tre hovedscener for teaterkunst. Nationaltheatrets første sjef var Bjørn Bjørnson, sønn av Bjørnstjerne Bjørnson. Nåværende teatersjef er Hanne Tømta. Den administrative delen av Torshovteatret ligger under Nationaltheatret.

Beliggenhet og bygningen[rediger | rediger kilde]

Baksiden av Nationaltheatret, sett fra Johanne Dybwads plass.

Nationaltheatret ligger i Studenterlunden, avgrenset av Karl Johans gate i nord, Johanne Dybwads plass med Nationaltheatret T-banestasjon og Nationaltheatret jernbanestasjon i vest, Stortingsgata i syd og Universitetsgata i øst.

Før Nationaltheatret ble reist, var beliggenheten gjenstand for diskusjon gjennom flere tiår. Teaterforkjemperne hadde blinket seg ut den nåværende beliggenheten ved Studenterlunden, men det måtte oppgis etter hard motstand fra universitetet, som ligger i samme området. I 1880 skrev universitetskollegiet at et slott, et storting, et universitet og et teater ikke hører naturlig sammen, da teatrets «karakter i det hele og den virksomhed, som udgaar derfra, i selve sit Væsen saa forskjellig fra den, hvortil de trende andre er viede, at de til sammen ikke vil kunne udgjøre nogen harmonisk forbindelse». Men i de påfølgende år oppnådde norske forfattere som Ibsen og Bjørnson en internasjonal prestisje som satte universitetet helt i skyggen, og da søknad om et teater ved Studenterlunden atter blev fremmet i 1888, med støtte fra nettopp Ibsen og Bjørnson, gikk saken raskt igjennom. Universitetet protesterte forgjeves, men fikk medhold i at Nationaltheatrets inngang ikke skulle peke mot universitetet, og at teaterets tak ikke skulle være vesentlig høyere enn universitetets.[1]

Bygningen, med fasader hovedsakelig i gul maskintegl og granitt, ble tegnet av arkitekt Henrik Bull, som vant en arkitektkonkurranse om oppdraget i 1891. Teatret åpnet den 1. september 1899. Bygningen ble fredet etter lov om kulturminner i 1983.

Bygningen er i et betydelig forfall, og det vurderes i 2010 ulike eierformer for bygningen og kostnader med hensyn til istandsettelse, hvor Statsbygg skal utarbeide et forprosjekt for oppgradering.

Scener[rediger | rediger kilde]

Den opprinnelige teatersalen fra 1899 (Hovedscenen) er innredet i nyrokokkostil. I tillegg er det i ettertid innredet tre andre scener i bygningen: Amfiscenen, Malersalen og Bakscenen. Etter at Torshovteateret åpnet i 1977 har dette også blitt regnet som en av Nationaltheatrets scener, selv om teateret i en annen del av byen.

Hovedscenen hadde opprinnelig 1268 sitteplasser, men etter diverse ombygginger – blant annet i forbindelse med at Amfiscenen ble etablert – er det nå redusert til 741.[2] Amfiscenen åpnet i 1963 i teaterets 4. etasje og har i overkant av 200 sitteplasser. Scenen har blitt bygget om i flere omganger, sist i 1999. Malersalen er teaterets nyeste og minste scene med plass til rundt 60 publikummere. Denne har egen inngang fra baksiden, og ligger som navnet antyder i rommet som tidligere ble brukt som maleverksted for scenekulisser. Malersalen ble tatt i bruk i 1983 etter at en del av teaterets verksteder flyttet ut av hovedbygningen.

Teatersjefer[rediger | rediger kilde]

Detalj fra forsiden av Nationaltheatret. Øverst står teksten «Nationaltheater», mellom søylene står navnene «Ibsen», «Holberg» og «Bjørnson».

Skulpturer utenfor Nationaltheatret[rediger | rediger kilde]

Kulturminne[rediger | rediger kilde]

Nationaltheatret er et kulturminne og har nummer 86156 i Riksantikvarens kulturminnebase.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kunnskapens betingelser (s. 189-90), Vidarforlaget, Oslo 2009, ISBN 978-82-7990-094-8
  2. ^ Hovedscenen Besøkt 3. april 2011.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]