Ljudmila Aleksejeva
Ljudmila Mikhajlovna Aleksejeva (russisk: Людми́ла Миха́йловна Алексе́ева; født 20. juli 1927) er en russisk historiker, menneskerettighetsaktivist og en av få veteraner fra den sovjetiske dissidentbevegelsen fremdeles aktiv i dagens Russland.[1]
Aleksejeva ble født i Yevpatoria, Krim som på dette tidspunktet var en del av Sovjetunionen (nå en del av Ukraina). Aleksejeva ble utdannet som arkeolog, uteksaminert fra statsuniversitetet i Moskva i 1950. I 1952 sluttet Aleksejeva seg til kommunistpartiet i Sovjetunionen. Fra 1959 til 1968 jobbet Aleksejeva med etnografi og arkeologi. Mellom 1970 og 1977 arbeidet Aleksejeva ved Institutt for informasjons innen samfunnsvitenskap.
I februar 1977 ble Aleksejeva tvunget til å emigrere fra Sovjetunionen. Hun og hennes familie slo seg deretter ned i USA, der hun fortsatte arbeidet med menneskerettigheter i hjemlandet. I 1990 publiserte Aleksejeva sin egen selvbiografi. I 1993, etter oppløsningen av Sovjetunionen, returnerte hun til hjemlandet. I 2000 ble Aleksejeva med i en kommisjon satt opp for å informere daværende president Vladimir Putin angående menneskerettighetsspørsmål, et trekk som utløste kritikk fra enkelte andre menneskerettighetsaktivister. I 2006 ble Aleksejeva anklaget av russiske myndigheter for engasjement i britisk etterretning og hun har flere ganger mottatt trusler fra forskjellige nasjonalistiske grupper i Russland.
Utmerkelser og priser [rediger]
Aleksejeva har mottatt følgende utmerkelser og priser for sitt menneskerettighetsarbeid:
- 2004 — Olof Palme-prisen
- 2007 — Æreslegionen
- 2008 — Lietuvos Didžiojo Kunigaikščio Gedimino ordinas
- 2009 — Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (Verdienstorden der Bundesrepublik Deutschland)
- 2009 — Sakharovprisen for tankefrihet[2]
Referanser [rediger]
- ^ (en) «Lyudmila Alexeyeva Speaks Her Mind», (15 juni, 2004) Maria Danilova, The St. Petersburg Times. Besøkt 14. juni 2010.
- ^ (en) Sakharovprisen 2009 tildelt til Memorial. Besøkt 14. juni 2010.
