Frihetsordenen (Portugal)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frihetsordenens ordenskjede

Frihetsordenen (portugisisk: Ordem da Liberdade) er en portugisisk orden innstiftet i 1976 av president António Ramalho Eanes. Den ble innført etter nellikrevolusjonen for å hedre innsats for frihet, demokrati, menneskerettigheter og sosial rettferdighet. Statuttene ble i 1986 endret og ordenen tildeles nå for innsats til forsvar av sivilisasjonens verdier, menneskets verdighet og friheten.[1] Ordenen kan tildeles personer, portugisere så vel som utlendinger, og kan også tildeles institusjoner og samfunn. Frihetsordenen rangerer etter Infante Dom Henriks orden, men foran Fortjenstordenen. Den tildeles av Portugals president.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Frihetsordenen er inndelt i seks trinn:[2]

I tilknytning til ordenen finnes en medalje i to valører; gull og sølv.

Insignier[rediger | rediger kilde]

Ordensstjerne

Ordenstegnet for Frihetsordenen består av en krans av elleve hvitemaljerte doble blad med en medaljong som i midten har et lyst blått kors på hvitt, omgitt av en gullbord med mørk blå kant. På toppen av dette er det plassert en grønnemaljert laurbærkrans som omgir en gruppe rødemaljerte flammetunger. Ordenstegnet er det samme for de forskjellige klassene, men er av ulik størrelse og opphengt i bånd av forskjellig utforming.[2]

Ordensstjernen består av en samling stråler med ordenstegnet i midten. Den er i gull for storkors og i sølv for storoffiserer.[1]

Ordenskjedet har ledd som vekselvis består av hvite skiver med lyst blått kors og laurbærkrans omkring flammer.[1] Elementene er sammenbundet av kjeder. Fra nederste ledd er ordenstegnet opphengt.

Ordensbåndet er mørk gult med bred hvit midtstripe.[1]

Tildeling[rediger | rediger kilde]

Frihetsordenen er tildelt offiserer som gjennomførte nellikrevolusjonen og dermed styrtet Estado Novo, samt andre som har kjempet for menneskerettigheter. Statuttene ble i 1986 endret og tildelingskriteriene utvidet.[3]

Det er satt begrensninger på antall samtidige ordensinnehavere. Det kan til enhver tid finnes 50 innehavere av storkors, 100 storoffiserer, 300 kommandører og 400 offiserer. Antall riddere og damer er ubegrenset.[1]

Storkjede er ved et par anledninger tildelt Portugals tidligere statsoverhode i forbindelse med skifte av president. Det skjedde da Mario Soares gikk av som president i 1996 og da Jorge Sampaio overlot embetet til sin etterfølger i 2006.[3]

Storkjedet kan tildeles utenlandske statsoverhoder.[4] Det ble første gang tildelt i 1987, da Frankrikes president François Mitterrand mottok utmerkelsen. Andre mottagere av storkjede er kong Juan Carlos I av Spania, Tsjekkoslovakias president Václav Havel, Polens president Lech Wałęsa, Brasils presidenter Fernando Henrique Cardoso og Luiz Inácio Lula da Silva, samt FNs generalsekretær Kofi Annan.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e «Portugal» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, andre bind, Buckingham: Burke's Peerage & Gentry, 2006, s. 1486–1488
  2. ^ a b «Graus e Insígnias da Ordem da Liberdade», Portugals presidentembete.
  3. ^ a b c «História da Ordem da Liberdade», Portugals presidentembete.
  4. ^ «Ordem da Liberdade», Portugals presidentembete.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • «Portugal» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, andre bind, Buckingham: Burke's Peerage & Gentry, 2006, s. 1486–1488

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]