Lungekreft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lungekreft
Lungekreft
Snitt igjennom lunge fra menneske. De hvite massene øverst er kreftvev. De sorte områdene nedenfor er lungens utseende hos en røyker.
ICD-10-kode C33-C34
ICD-9-kode 162
ICPC-2 R84
DiseasesDB 7616
MedlinePlus 007194
eMedicine med/1333 
MeSH D002283

Lungekreft innebærer ondartede svulster i lungene. Den vanligste formen ( ca.90%) er bronkogen carcinom, det vil si en kreftform som oppstår i overflatecellene i bronkiene.

Lungekreft en en av de mest dødelige kreftformene som forårsaker ca. 3 millioner dødsfall årlig i verden. Av ti pasienter som får diagnosen er det kun ca. en som lever lenger enn 5 år.

Tidligere var lungekreft vanligst blant menn, men de siste årene er forskjellen redusert, antagelig på grunn av langt flere kvinnelige røykere de siste tiårene. Nå dør flere kvinner av lungekreft enn av brystkreft, eggstokkreft og livmorhalskreft tilsammen[1]

Forskning har vist at den største risikofaktor for lungekreft er lang tids inhalering av kreftfremkallende stoffer. Den dominerende faktor er røyking.

Behandling og fremtidsutsikter er sterkt avhengig av hvilken celletype som utgjør svulstene og hvor langt spredning av svulstene er kommet. Behandlingen består av kirurgisk fjerning, cellegiftbehandling og stråling.

Tegn og symptomer på lungekreft[rediger | rediger kilde]

Hvis kreftkulene stenger luftpassasjen i bronkiene vil det gi pustevansker. Det kan også gi opphopning av slim og kan bidra til lungebetennelse.

De fleste kreftsvulster har en rikelig blodforsyning. Kreftvevet er også skjørt og lett å lage rifter i. Dette gjelder også lungekreft. Ved hosting kan det lett bli en rift i vevet med blødning som hostes opp.

Flere mekanismer som oppstår ved langtkommet kreft vil også virke ved lungekreft. Det gjelder redusert muskelstyrke og høyt kalsiumnivå i blodet. Krefttumorer øverst på lungen kan være i nærkontakt med deler av det sympatiske nervesystemet og gi forandrede svettemønstre og øyemuskelproblemer. Ved affeksjon av nervene som går utover i armene kan muskulaturen i armene bli svakere eller lammet.

Siden det er god plass i brysthulen blir kreftsvulstene store før de begynner å gi symptomer og pasienten søker hjelp for dem. Ofte er det allerede spredning av av kreften til andre steder i kroppen. Vanlige steder for metastaser fra lungekreft er ben, ryggrad og hjerne.

Nervene til nedre del av adamseplet, larynx, som forsyner stemmebåndene passerer under aortabuen og høyre arteria subclavia. De er i nær kontakt med de midterste deler av lungene og nær noen lymfeknuter. Trykk av kreftmasser i lungene eller fra forstørrede lymfeknuter med kreftspredning (metastaser) kan gi heshet.

Diagnose[rediger | rediger kilde]

Ved mistanke om lungekreft, for eksempel om en røyker har hostet opp blod, har mye hoste, vekttap, slapphet eller deler av eller antydninger av dette, er røntgen av brysthulen en av de første undersøkelsene, sammen med endel blodprøver. Dersom det på røntgen sees en rundskygge som kan være en tumor, om det er en sammenfallende del av lungen, atelektase, eller lungebetennelse bør det gjøres videre undersøkelser som bronkoskopi, computertomografi,(CT), magnetisk resonans snittbilder, MRI og vevsprøver, biopsi.

Disse undersøkelsene vil gi informasjon som bidrar til avgjørelsen om pasienten bør opereres, om det er aktuelt med cellegift og/eller strålebehandling.

Klassifikasjon[rediger | rediger kilde]

Frekvens av forskjellige typer lungekreft[2]
Histologisk type Frekvens (%)
Ikke-småcellet lungekreft 80,4
Småcellet lungekreft 16,8
Carcinoid[3] 0,8
Sarkom[4] 0,1
Ikke-spesifiserbar lungekreft 1,9

Den store majoritet av lungekreft-tilfeller er carcinomer som oppstår i epitel-celler. Det er to hovedtyper av lungecarcinom, kategorisert etter størrelse og utseende av de ondartede cellene som er observert av histopathologen i mikroskopet: ikke-småcellet lungekreft (80,4%) og småcellet (16,8%) lungecarcinom.[2] Denne klassifikasjonen, basert på histologiske kriterier, har viktige implikasjoner for prognose og behandling av sykdommen.

Ikke-småcellet lungekreft[rediger | rediger kilde]

Ikke-småcellet lungekreft er en undergruppe av sykdommen hvor sykdommen er ensartet. Det er tre hovedundergruppe: plateepitelkarsinom, adenokarsinom og storcellet lungekreft.

Subtyper av ikke-småcellet lungekreft[2]
Histologisk subtype Frekvens av alle lungekrefttilfeller(%)
Skvamøscelle lungekreft 31,1
Adenokarsinom Adenokarsinom (hvis ikke ytterligere spesifisert) 23,2
Bronkioalveolært karsinom 3,0
Adenoskvamøst karsinom 1,2
Papillært adenokarsinom 0,7
Mukoepidermoid karsinom[5] 0,1
Adenoid cysisk karsinom[6] 0,04
Annet spesifisert adenokarsinom 1,1
storcellet lungekreft 10,7
Gigantcelle og spindelcelle karsinom 0,4
Annet/ikke spesifiserbar kke-småcellet lungekreft 8,9

Ikke-småcellet lungekreft, som utgjør ca. 31,1% av lungekrefttilfellene,[2] starter ofte ved en hovedbronkus. Kavitering og nekrose i midten av svulsten er vanlige funn. Godt differensierte svulster vokser ofte langsommere enn andre krefttyper.[7]

Adenokarsinom utgjør 29,4% av tilfellene av lungekreft.[2] Det oppstår oftest i perifere lungevev og er oftest forbundet med røyking. Blant mennesker som aldri har røkt er adenocarcinoma den vanligste formen for lungekreft.[8] En undergruppe av adenocarcinom, bronkioloalveolær carcinom, er vanlig hos kvinner som aldri har røkt og har annen effekt av behandling.[9]

Med en andel på 10,7% av lungekrefttilfellene[2] er storcellet lungekreft en hurtigvoksende form som utvikles nær overflaten av lungen.[10] Den er ofte dårlig differensiert og har en tendens til å metastasere tidlig.[7]

Småcellet lungekreft[rediger | rediger kilde]

Småcellet lungekreft (mikroskopi-bilde fra et nålebiopsi-preparat)

Småcellet lungekreft er mindre vanlig. Denne typen har en tendens til å oppstå i de store hovedbronkiene, vokser hurtig og blir temmelig store. Selv om sykdommen i utgangspunktet er mer sensitiv overfor kjemoterapi, har denne undergruppen en dårligere prognose og har ofte allerede metastasert ved diagnostidspunktet. Småcellet lungekreft inndeles i "begrenset stadium" og i "utviklet stadium". Denne lungekrefttypen er sterkt assosiert med røyking.[11]

Metastatisk lungekreft[rediger | rediger kilde]

Lungen er et vanlig sted for spredning av kreft fra andre deler av kroppen. I artikkelen Kretsløpssystemet kan man se at blodet fra nesten hele resten av kroppen går gjennom hjertet og til lungene, som da vil virke som et filter og fange opp vandrende kreftceller. Ved undersøkelse av slike svulster vil cellebildet være det samme som der kreften kom fra. En slik kreftkul i lungene som kommer fra en brystkreft, kalles også for brystkreft.

Kreft som oppstår i lungene sprer seg oftest til binyrene, lever, hjernen, og knoklene.

Gradering[rediger | rediger kilde]

Lungekreftgradering er en vurdering av grad av spredning av kreftsykdommen fra dens opprinnelsessted. Graderingen er en viktig faktor som innvirker på prognosen og behandlingsmulighetene. Ikke-småcelle lungekreft graderes fra IA ("en A", beste prognose) til IV ("fire", verste prognose).[12] Småcellet lungekreft klassifiseres som "begrenset stadium" hvis den kun er i ene halvsiden av brysthulen og innen ett felt for strålebehandling. Ellers blir kreften betegnet som "fremskredet stadium".[13]

Årsaker[rediger | rediger kilde]

Påvirkning av kreftfremkallende stoffer, carcinogener, som stoffene i sigarettrøyk, skaper forandringer i slimhinnene i bronkiene, det vil si de tynnere grenene av luftveiene. Skaden på vevet bygger seg opp over tid til det dannes en kreftsvulst.

Det er fire hovedårsaker til kreft som også forårsaker lungekreft.

  • Kreftfremkallende stoffer som i sigarettrøyk.
  • Stråling
  • Genetisk øket risiko
  • Virusinfeksjoner

Røyking som årsak til lungekreft[rediger | rediger kilde]

Tobakksrøyking, og spesielt sigarettrøyking er den absolutt viktigste årsak til lungekreft, som i teorien burde være den letteste årsaken å unngå. I USA er det beregnet at sigarettrøyking har skylden for 79 til 90% av lungekrefttilfellene.

Sigarettrøyk inneholder 19 forskjellige kjente kreftfremkallende stoffer. Dette forverres av at nikotin demper immunapparatets reaksjon på kreftceller i vevet som er utsatt for disse stoffene.

Både hvor lenge en person røyker og hvor mye vedkommende røyker øker risikoen for å få lungekreft. Dersom personen slutter å røyke vil risikoen minke siden skadelige forandringer i lungene blir reparert og de forurensende stoffene etter hvert fjernes fra lungene. De fleste som prøver å slutte å røyke har flere forsøk bak seg med ulike metoder før de endelig blir røykfrie.

Flimmerepitelet i luftveiene har små flimmerhår på overflaten som vifter slimet oppover mot halsen og fjerner luftforurensninger. Ett drag sigarettrøyk lammer flimmerhårene i flere timer.

Nyere forskning tyder på at passiv røyking er en langt viktigere årsak til lungekreft enn tidligere antatt og muligens like ille eller verre enn å røyke selv.

Asbest[rediger | rediger kilde]

Asbest kan forårsake flere typer lungesykdommer. Det øker risikoen for å få lungekreft. Risikoen for lungekreft blir potensert om personen både røyker og er utsatt for asbest.

Asbest forårsaker en kreftform i brysthinnen/ pleurahinnen som kalles mesotheliom som er helt forskjellig fra den vanlige lungekreften.

Radongass[rediger | rediger kilde]

Radon er en luktfri og fargeløs gass som dannes ved nedbrytning av radioaktivt radium. Dette er igjen et nedbrytningsprodukt av uran som finnes i jordskorpen. Radongass en den nest viktigste årsaken til lungekreft. Radon (222Rn)er en alfaemitter og på grunn av alfapartiklenes lave gjennomtrengningskraft er ikke denne strålingen i seg selv problematisk. Imidlertid er nedbrytningsproduktet Polonium (218Po) en alfaemitter og de videre spaltingsproduktene er metaller som er enen alfa- eller betaemittere (nedbrytingskjeden i engelsk Wikipedia). Når stålingskilden er inne i kroppen er dette potensielt skadelig. Nedbrytingsproduktene blir liggende i lungeslimhinnene og avgi ioniserende stråling som kan skade det genetiske materialet i DNA- molekylene i cellenes kromosomer og kan gi kreftforandringer.

Radongass strømmer normalt opp fra bakken, men det er stor variasjon fra sted til sted. Områder med mye granitt og skifer kan ha betydelig høyere radongassavgivelse fra grunnen. Løsmasser kan også avgi radon, avhengig av opprinnelse. Det kan være stor variasjon i innvendig radonbelastning i nærliggende hus, og man må måle konsentrasjonen for å vite om tiltak er nødvendig.

Dagens anbefaling (2013) er en radonbelastning på maksimum 100 Bq/m3. I utleieboliger og offentlige bygg er dette et krav jf. strålevernforskriften § 6, tiltak i slike bygg skal uansett iverksettes ved konsentrasjoner over 200 Bq/m3. Gjeldene byggeforskrift TEK10 § 13-5 setter krav om radonsikring av nybygg.

I samarbeid med Statens strålevern har norske kommuner kartlagt radonkonsentrasjoner i bygg, resultatene finner man på sidene til strålevernet. Her finner man informasjon om måling, tiltak og sikring.

For å sette lungekreftfaren ved radoneksponering inn i en sammenheng kan man sammenligne med røyking. En regner med at daglig røyking hele livet (20-75 år) gir ca 15 % sjanse for lungekreft (omtrent som sjansen for å tape i russisk rulett...). For å gi samme risiko, må radonbelastningen i boligen være ca 20000 Bq/m3. Effektene av røyking og radon er synergistiske, risikoen ved begge eksponeringer samlet øker langt raskere enn summen av de to risiki.[14]

Stadieinndeling av lungekreft[rediger | rediger kilde]

Stadieinndeling av lungekrefttilfeller betyr mye for hvilken behandling som kan gis og hvilke fremtidsutsikter pasienten har.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ National Lung Cancer Partnership: Lung Cancer in American Women
  2. ^ a b c d e f Travis, WD; Travis LB, Devesa SS (januar 1995). «Lung cancer». Cancer, 75 (Suppl. 1), s. 191–202. PMID 8000996. 
  3. ^ Morandi, U; Casali C, Rossi G (2006). «Bronchial typical carcinoid tumors». Seminars in Thoracic and Cardiovascular Surgery, 18 (3), s. 191–198. PMID 17185178. 
  4. ^ Etienne-Mastroianni, B; Falchero L, Chalabreysse L et al. (desember 2002). «Primary sarcomas of the lung: a clinicopathologic study of 12 cases». Lung Cancer, 38 (3), s. 283–289. PMID 12445750. 
  5. ^ Sánchez-Mora, N; Parra-Blanco V, Cebollero-Presmanes M et al. (januar 2007). «Mucoepidermoid tumors of the bronchus. Ultrastructural and immunohistochemical study». Histology and Histopathology, 22 (1), s. 9–13. PMID 17128406. 
  6. ^ Moran, CA; Suster S, Koss MN (mars 1994). «Primary adenoid cystic carcinoma of the lung. A clinicopathologic and immunohistochemical study of 16 cases». Cancer, 73 (5), s. 1390–1397. PMID 7509254. 
  7. ^ a b Vaporciyan, AA; Nesbitt JC, Lee JS et al. (2000). Cancer Medicine. B C Decker Inc. s. 1227–1292. ISBN 1-55009-113-1. 
  8. ^ Subramanian, J; Govindan R (februar 2007). «Lung cancer in never smokers: a review». Journal of Clinical Oncology (American Society of Clinical Oncology), 25 (5), s. 561–570. PMID 17290066. 
  9. ^ Raz, DJ; He B, Rosell R, Jablons DM (mars 2006). «Bronchioloalveolar carcinoma: a review». Clinical Lung Cancer (Cancer Information Group), 7 (5), s. 313–322. PMID 16640802. 
  10. ^ Veronesi G; Morandi U, Alloisio M et al. (juli 2006). «Large cell neuroendocrine carcinoma of the lung: a retrospective analysis of 144 surgical cases». Lung Cancer, 53 (1), s. 111–115. doi:10.1016/j.lungcan.2006.03.007. PMID 16697073. 
  11. ^ Barbone, F; Bovenzi M, Cavallieri F, Stanta G (desember 1997). «Cigarette smoking and histologic type of lung cancer in men» (PDF). Chest (American College of Chest Physicians), 112 (6), s. 1474–1479. PMID 9404741. Besøkt 7. september 2007. 
  12. ^ Mountain, CF; Libshitz HI, Hermes KE (2003). A Handbook for Staging, Imaging, and Lymph Node Classification. Charles P Young Company. Besøkt 1. september 2007. 
  13. ^ Collins, LG; Haines C, Perkel R, Enck RE (januar 2007). «Lung cancer: diagnosis and management». American Family Physician (American Academy of Family Physicians), 75 (1), s. 56–63. PMID 17225705. Besøkt 10. august 2007. 
  14. ^ Radon and Public Health. Healt Protection Agency (UK) 2009. http://www.hpa.org.uk/webc/HPAwebFile/HPAweb_C/1243838496865

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]