Daniel Ellsberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Daniel Ellsberg i 2006.

Daniel Ellsberg (født 7. april 1931) er en amerikansk forhenværende militæranalytiker som gjennom å lekke de såkalte Pentagon Papers til New York Times og andre aviser bidro til å vende opinionen i USA mot Vietnamkrigen. For denne innsatsen ble han belønnet med Right Livelihood Award for 2006.

Biografisk bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ellsberg vokste opp i Detroit, og studerte ved Harvard University hvor han tok en doktorgrad i økonomi i 1959. Etter to års tjeneste i marinen ble han ansatt av The RAND Corporation, et selskap som utfører dybdeanalyser for amerikanske myndigheter. I 1964 tjenestegjorde Ellsberg i Pentagon under forsvarsminister Robert McNamara, hvoretter han tjenestegjorde sivilt i Vietnam for det amerikanske utenriksdepartementet. Da han var i Vietnam, ble Ellsberg overbevist om at krigen ikke kunne vinnes, og at alle beslutningstakere i utenriks- og forsvarsdepartementene delte hans oppfatning, men av politiske grunner hevdet de det motsatte.

The Pentagon Papers[rediger | rediger kilde]

Da han kom tilbake til Rand lyktes det Ellsberg å komme over og kopiere en stor mengde hemmeligstemplede dokumenter om Vietnamkrigen og dens forhistorie, dokument som kom å bli kjente som the Pentagon Papers. Dokumentene avslørte at det amerikanske regimet tidlig forsto at krigen trolig ikke kunne vinnes og at den skulle komme til å kreve mange flere liv enn hva offentliggjorte analyser spådde.

Ellsberg forstod at det trolig ville gi en lang fengselstraff å lekke de hemmeligstemplede dokumentene. I 1970 forsøkte han å overbevise noen senatorer til å undersøke innholdet i senatet ettersom en senator ikke kan stilles til regnskap juridisk for noe han i en slik sammenheng sier. Ingen senator var rede til å gjøre dette.

1971 lekket Ellsberg the Pentagon Papers til New York Times som den 13. juni publiserte den første delen av den 7 000 sider lange dokumentsamlingen. I 15 dager ble siden avisen hindret i ytterligere publisering etter ordre av Nixon-administrasjonen. Høyesterett fordømte til slutt forbudet, og publiseringen kunne gjenopptas.

Rettslig og politisk etterspill[rediger | rediger kilde]

Ellsberg, som forstod at FBI snart ville få tak i ham, tross avisenes kildevern, gikk under jorden til han den 28. juni offentlig overga seg til påtalemyndighetene i Boston. Han ble tiltalt for tyveri, konspirasjon og spionasje og regnet med å måtte tilbringe resten av sitt liv i fengsel.

Nixon-regimet hadde gjennom flere kriminelle handlinger, som innbrudd hos Ellsbergs psykiater, og planer om mord på Ellsberg selv, forsøkt å diskreditere ham, og dermed unngå den politiske katastrofe som truet gjennom the Pentagon Papers. Disse forsøkene ble avslørt, og ledet til at domstolen underkjente påtalen mot Ellsberg. Innbruddet hos Ellsbergs psykiater kom videre til å inngå i Watergateskandalen, som felte Nixon-administrasjonen.

Etter Watergate[rediger | rediger kilde]

RUC, DK. 26-10-2004. 10 sekunder sort skærm i start

Daniel Ellsberg er fremdeles en politisk aktivist og holder foredrag om aktuelle hendelser. Han forsvarte og lovpriste offentlig Katharine Guns lekkasje av hemmeligstemplet materiale angående invasjonen av Irak i 2003. Den 28. september 2006 ble det kjent at Daniel Ellsberg var blitt tildelt Right Livelihood Award 2006 for sin innsats som whistleblower under Vietnamkrigen.

Film og litteratur[rediger | rediger kilde]

I filmen The Pentagon Papers fra 2003 spilles hovedrollen som Daniel Ellsberg av James Spader.

I 2002 gav Ellsberg ut boken Secrets: A Memoir of Vietnam and the Pentagon Papers. ISBN 0-670-03030-9

I 2009 ble dokumentaren The most dangerous man in America gitt ut

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]