Toalett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vannklosettet ble patentert allerede i 1775, men ble ikke vanlig i byene før tidlig på 1900-tallet. Bildet viser moderne japansk vannklosett med innebygd bidet for kroppsvask uten bruk av dopapir. Legg merke til styrepanelet på sida av sitteringen.
Offentlig toalett med flere sitteplasser, såkalt latrinae (latriner), utgravd i Ostia Antica, Romas havn i oldtida. I Romerriket ble slike doer spylt med vann. Dette hygieniske systemet ble glemt i middelalderen.
Offentlige toaletter på Førde rutebilstasjon. Dørene har myntaktiverte låser for å hindre hærverk og unødig opphold. Skiltene har piktogrammer for dame-, handicap- og herretoalett. Det er også stoler for ventende reisende.
Plassøkonomisk toalett med toalettstol og håndvask ombord i et Boeing 747-fly.
Såkalt fransk toalett eller asiatisk toalett, på engelsk kalt squat toilet, der en sitter på huk over et hull i gulvet. Slike toaletter er vanlig i blant annet Asia.Bildet viser et fransk toalett med porselensbunn i Toulouse i Frankrike.

Et toalett, også kalt klosett eller do, er et avtrede, det vil si en innretning for å kvitte seg med kroppslig avfall som urin og avføring. Ordet brukes både om selve innretningen og om rommet eller lokalet der innretningen er montert og en kan ordne seg. De vanligste toalettsystemene er tørrklosettet, som omfatter utedoer og liknende, vannklosettet, der ekskrementene skylles ned med vann og vakuumtoalett, der nivåforskjeller i lufttrykk for å transportere kloakk.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Tidligere skrev en på norsk toilette som på fransk. Der blir oi uttalt som oa og etter hvert fulgte skrivemåten etter. Toilette betød opprinnelig «liten duk», en diminutivform av toile, lerretsduken på toalett- eller stellebordet. Toilette ble seinere betegnelsen på toalettrommet der en ordnet og kledte seg. «Å gjøre sitt toalett» kan fremdeles bety «å stelle og kle seg». Ordet toalett kan etter fransk grande toilette også brukes med betydningen «festdrakt», «gallaantrekk», «aftenkjole» eller «robe».

Det er en lang rekke ord og forskjønnende omskrivinger, såkalte eufemismer, for navnet på det stedet der en har avføring. Det mer tekniske ordet klosett betyr «lite avlukke», etter latinske clausus, «lukket», mens det mer folkelige dass stammer fra den bestemte artikkelen «det» i det tyske uttrykket das Häuschen, det vil «det lille huset». Do er avledet fra do-hus som kan være dannet av verbet don, mellomtysk for «å gjøre». I eldre bygningsbeskrivelser kunne stedet kalles hemmelighet eller løyndarhus.

Latrine brukes gjerne i militæret, særlig om en enkel grop eller grøft. Ordet kommer fra det latinske lavare som betyr «vaske». Lokum, særlig brukt på dansk, er avledet av det latinske locus, «sted». Fra latin kommer også privet. Kakkhus, dannet av det gamle verbet kakke, «gjøre sitt fornødne», fra latin caccare, ble særlig brukt om priveter til sjøs. Et annet eldre uttrykk er nødtørftshus.

Ellers kan innretningen og ærendet omskrives helt med uttrykk som «et visst sted», «avtrede» eller «å måtte ut en tur», «gå på badet», eller «gå i gården». Det er også flere slanguttrykk, humoristiske metaforer og kreative varianter som «tronen» og annet.

Ifølge språkstudier over moderne Oslo-språk sier de fleste i Oslo do, mens dass brukes mer i overført betydning, for eksempel i uttrykket «alt går i dass».[1]

Typer[rediger | rediger kilde]

Toalettskålene i moderne toaletter blir vanligvis skylt med vann etter hvert toalettbesøk. Dette kalles vannklosett, forkortet WC etter engelsk water closet. Andre løsninger er tradisjonelle utedoer eller såkalte priveter der setet er plassert over en bøtte eller beholder som må tømmes med jevne mellomrom. Ellers finnes det kjemikalietoaletter, frysetoaletter, innpakningstoaletter og latrineholdersystemer samt biologiske toaletter (formuldningstoaletter) der slammet komposteres.

De fleste toalettrom inneholder i dag i tillegg til toalettstolen, dopapir til å tørke seg med, vaskeservant, speil, såpe og håndkle eller tørkemaskin til håndvask. Offentlige toaletter kan i tillegg være utstyrt med pissoar for mennene. Andre kan også inneholde baderomsutstyr som dusj og badekar. Ikke sjelden er det også en dobørste til rengjøring av doskåla og en avfallskurv, blant annet til damebind som ellers ville tette avløpsrøret.

Istedenfor vanlig toalettstol med dosete er det flere steder, blant annet i Sør-Europa og i Asia, såkalte franske eller asiatiske toaletter, på engelsk kalt squat toilet, vannklosetter der en sitter på huk over et hull i gulvet.

Vakuumtoalett, også kalt vakuumklosett eller vakuumdo bruker til forskjell fra vannklosett nivåforskjeller i lufttrykk for å transportere kloakk i stedet for vann. Det finnes ulike typer vakuumtoaletter.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Defekasjon og toalettbesøk blir i mange kulturer ansett som høyst privat og unevnelig, og omtale som uttrykk for dårlige manérer eller grov humor. Tegningen viser den engelske satirikeren James Gillrays «Nasjonale bekvemmeligheter: fire måter å drite på» fra 1796; i England gjøres det i vannklosett, i Skottland over stokk i bøtte blant høner og griser, i Frankrike i privet (utedo) med flere hull, og i Nederland på kaikanten og i vannet.
I gammel tid var doer bare en grop der en kunne gjøre sitt fornødne, eventuelt utstyrt med en tverrliggende stokk en kunne sitte på huk over. Offentlige toaletter med vannskylling er kjent fra blant annet Romerriket og oldtidens Kreta. Seinere kom det ulike former for utedoer og priveter, ofte bare en bøtte. Vannklosettet i moderne form ble patentert i 1775 og innebar en stor forbedring av helse- og miljøforholdene i byene da systemet ble innført i større omfang rundt om i Europa fra slutten av 1800-tallet.

I Norge, og da særlig i Kristiania, anså man lenge at klimaet var for kaldt for vannklosetter. Vannklosett var derfor ikke vanlig i hus og leiligheter i den norske hovedstaden på begynnelsen av 1900-tallet. I 1900 var det bare 32 av 7.247 hus i byen som hadde slike bekvemmeligheter (0,44%). Et kommunalt koakkanlegg ble innført fra 1910 med en septiktank ved Skarpsno og en separatorskive ved Filipstad. I 1911 var det 1.269 vannklosetter i bruk.[2] Først fra 1928, da det ble bestemt at kloakken kunne gå fritt ut i fjorden, skjøt utviklingen fart. I 1940 var det 75 000 vannklosetter i Oslo.

Vakuumtoalett benytes ofte i alpøsløsninger med Kildeseparering, en metodikk som splitter avløpet i to, i gråvann og svartvann og som egner seg svært godt for reduksjon og gjenbruk av vann og bærekraftig utnyttelse av organisk avfall (inkl svartvann) til råstoff for organisk gjødsel (fosfor, nitrogen og kalium) og biogass.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artikkel i Aftenposten 04.12.2006 om banning m.m.
  2. ^ http://runeberg.org/salmonsen/2/14/0727.html

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Toilet – bilder, video eller lyd