Gjødsel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gjødsel.
En bonde som sprer gjødsel for å forbedre jordens fruktbarhet

Gjødsel (gjøde, norrønt gǿða, «gjøre god»)[1] er materiale som tilføres planter med det til hensikt å tilføre næring.[2] Gjødsel tilføres som oftest via jordsmonnet for opptak via planterøttene, eller ved sprøytning, hvor opptaket skjer gjennom plantens blader. Gjødsel kan være organisk (bestående av organisk materiale, det vil si karbonbasert), eller ikke-organisk (bestående av enkle ikke-organiske kjemiske forbindelser).[3]

Gjødsel kan være naturlig forekommende forbindelser som torv eller mineralavleiringer, eller fremstilt ved naturlige prosesser som kompostering[4] eller kjemiske prosesser som Haber-Bosch-prosessen).[5] Gjødsel inneholder vanligvis hovednæringsstoffer (nitrogen, kalium og fosfor), sekundære plantenæringsstoffer (kalsium, svovel og magnesium) og sporstoffer (mikronæringsstoffer; bor, klor, kobber, jern, molybden og sink). Planter kan bare ta opp næring i form av enkle uorganiske forbindelser, ioner.[6]

Historisk sett kom gjødsling fra naturlige eller organiske kilder: kompost, husdyrgjødsel, menneskelig gjødsel, høstede mineraler, vekstskifte og biprodukter fra menneskelig naturindustri (som fiskeavfall eller blodmel fra dyreslakt).[7] Fra 1800-tallet, etter innovasjoner innen planteernæring, utviklet det seg imidlertid en landbruksindustri rundt syntetisk skapt gjødsel.[8] Denne overgangen var viktig for å omforme det globale matsystemet, noe som muliggjorde industrielt jordbruk i større skala med store avlinger.[9][10]

I siste halvdel av 1900-tallet har økt bruk av nitrogengjødsel (800 % økning mellom 1961 og 2019)[11] vært en avgjørende komponent i den økte produktiviteten til konvensjonelle matsystemer (mer enn 30 % per innbygger) som en del av den såkalte «grønne revolusjonen».[12][13] Bruken av kunstig og industrielt anvendt gjødsel har ført til en rekke miljøpåvirkninger, skapt vannforurensning og eutrofiering forårsaket av ernæringsmessig avrenning, karbon og andre utslipp fra gjødselproduksjon og gruvedrift, og forurensning og forurensning av jord. Ulike typer bærekraftig landbrukspraksis kan implementeres for å redusere miljøpåvirkningen av bruk av gjødsel sammen med andre miljøpåvirkninger fra landbruket.

Makro- og mikronæringsstoffer[rediger | rediger kilde]

Gjødsel fremstilt som et overflødighetshorn i R. Christiansens Landmandsbogen fra 1895

Plantenæringsstoffer kan deles inn i makro og mikronæringsstoffer med bakgrunn i den relative mengden som finnes av hvert enkelt stoff i planten. Det er vanlig å regne med seks makronæringsstoffer som igjen deles inn i primære og sekundære makronæringsstoffer. Nitrogen, kalium og fosfor er de primære makronæringsstoffer som planter trenger i relativt store mengder og som oftest er de viktigste næringsstoffene i gjødsel. De sekundære makroplantenæringsstoffene kalsium, magnesium og svovel trengs i mindre mengder og vil, avhengig av jordart, ikke være like nødvendig å tilføre med gjødsel. Det finnes mange mikronæringsstoffer som jern, bor, magnesium, kobber, molybden, sink, klor med flere. Disse trengs i alt fra små til svært små mengder i planten, men er viktige for at planten skal utvikle seg normalt.

Uorganisk gjødsel (mineralgjødsel)[rediger | rediger kilde]

Mineralgjødsel med 8 % nitrogen, 8 % fosfat og 8 % kalium.

Uorganisk gjødsel forbindes ofte med kunstig fremstilt gjødsel (kunstgjødsel), men finnes også naturlig i form av for eksempel Chilesalpeter, steinmel, kalk og råfosfat. Naturlig forekommende mineralgjødsel er ofte lite løselige i vann og må forvitres for at næringen skal bli tilgjengelig for planten. Denne prosessen går svært sakte og bare små mengder næring frigjøres.

Kunstig mineralgjødsel er syntetisk fremstilt med formål å tilføre en ønsket blanding av lett tilgjengelige næringsstoffer til plantene. De vanligste mineralgjødslene består primært av en blanding av nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K). Sammensetningen av en NPK-gjødsel angis med en tallkombinasjon som angir den prosentvise mengden av N, P, og K i blandingen Fullgjødsel 21 – 4 – 10 består dermed av 21 % nitrogen, 4 % fosfor og 10 % kalium. Utover NPK tilsettes også svovel, bor og andre næringsstoffer i enkelte gjødselslag.

Organisk gjødsel[rediger | rediger kilde]

Ofte er denne kalt møkk, gylle eller hevd: Avføring og urin fra dyr og mennesker. Kompost regnes også med. Til hagebruk selges forskjellige tørrblandinger, gjerne med torvstrø som basis, mens gårdbrukere sprer husdyrgjødsel direkte fra møkkakjelleren.

Næringsinnholdet i husdyrgjødsel er som følgende:[14]

Næringsinnhold i husdyrgjødsel
Gjødseltype Prosent
tørrstoff
g/kg gjødsel (eller kg/t) Kommentar
N Lettopptakelige ioner
av NH4+ og NO3-
P K
Storfe fast gjødsel med urin og strø 20,0 4,6 1,3 1,2 4,3
Storfe bløtgjødsel 9,2 4,7 2,9 0,8 3,6
Storfe gylle 4,1 2,4 1,6 0,4 2,2
Gris bløtgjødsel 8,5 5,6 3,7 1,7 2,7
Sau og geit 20,0 8,0 1,5 1,7 7,0
Hønegjødsel relativt tørr 33,0 14,8 5,5 6,4 8,1

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ gjøde, NAOB
  2. ^ «gjødsel», NAOB
  3. ^ Scherer, Heinrich W.; Mengel, Konrad; Kluge, Günter; Severin, Karl (2009): «Fertilizers, 1. General», Ullmann's Encyclopedia of Industrial Chemistry. Weinheim: Wiley-VCH. doi:10.1002/14356007.a10_323.pub3
  4. ^ «Privat kompostering og bokashi – hva har du lov til å gjøre hjemme?», Mattilsynet
  5. ^ «Haber-Bosch og nitrogengjødsel», Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo
  6. ^ «Mineralnæring og vekst av planter», Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo
  7. ^ «Organisk gjødsel - Blodmel» Arkivert 3. november 2022 hos Wayback Machine., Iminhage.no
  8. ^ «Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav», Lovdata
  9. ^ Heggdal, Øystein (25. juli 2018): «Vi har et industrilandbruk» Arkivert 3. november 2022 hos Wayback Machine., Nationen
  10. ^ Mo, Veera (9. september 2020):«Matproduksjonens miljøavtrykk» Arkivert 3. november 2022 hos Wayback Machine., Framtiden i våre hender
  11. ^ «Fertilizer consumption, 1961 to 2019», Our World of Data
  12. ^ «Making Better Policies for Food Systems», OECD iLibrary
  13. ^ Pingali, Prabhu L. (31. juli 2012): «Green Revolution: Impacts, limits, and the path ahead», PNAS, 109 (31) 12302-12308 DOI: 10.1073/pnas.0912953109
  14. ^ Heje og Jensen (1989) & S. 45.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Mjærum, Jon; Skøien, Svein (1989). K. K. Heje Håndbok for landbruket 1989 (norsk) (97 utg.). P. F. Steensballes forlag A/S. ISBN 82-7004-309-5. 
  • Skøien, Svein (1989). Jordkultur (1 utg.). Landbruksforlaget. ISBN 82-529-1359-8. 
  • Klingberg, Helge; Prestvik, Olav (1989). Naturgeografi (2 utg.). Landbruksforlaget. ISBN 82-529-1037-8. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]