Skorstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Skorstein, pipe og skorsteinspipe er navn som i dag brukes om hverandre. Det er vel riktig å si at pipen er inne i bygningen, mens skorsteinen betegner den ytre delen. Pipe betyr på engelsk rør, mens vi på norsk bare bruker ordet om røkrør.

Skorsteinen var og er en viktig del av byggets arkitektur. Pipa måtte stå loddrett fra kjeller til loft. Feieren skulle ha sikker adkomst med feieluker og sotuttak. Bygget skulle se godt ut. Der skulle være god trekk, dvs. røyken skulle trekkes fra ovnen til pipa og opp og ut. Ofte var det imidlertid slik at lokale værforhold gjorde endringer nødvendig.

Den vanligste var at der det var nødvendig med hatt, slik at der ikke kom for mye regn ned i pipa. Hatten kunne bestå av noen halve murstein i hjørnene og en skiferhelle på toppen. Andre remedier var bl.a. «kjerringa» som dreide i vinden med skjørt utformet slik at det oppsto sug i pipa. Hjalp ikke dette, var det lite annet å gjøre enn å gjøre skorsteinen høyere, noe vel arkitekten ikke nødvendigvis satte pris på.

Fabrikkpiper ble gjerne gjort høye, slik at en kunne få god spredning på forbrent materiale som gikk i fyringen sammen med ikke helt ren olje.

En av de mere artige skorsteinene her i landet sto på det nå nedrevne Studentsenteret i Bergen. Den er nå demontert og er lovet satt opp som en del av dekoren til det nye, som blir varmet med fjernvarme og egentlig ikke behøver skorstein.