Biogass

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Biogass referer til en gass som produseres ved naturens egen nedbryting av organisk materiale i atmosfære uten luft, f.eks. i myrer, deponier eller gjødselhauger. Prosessen kalles gjerne anaerob utråtning (engelsk: anaerobic digestion) og kjennetgnes av at prosessen forgår uten luft i motsetning til aerob utråtning som foregår med luft. I en anaerob prosess oppstår biogass som hovedsakelig består av metan (CH₄) og karbondioksyd (CO₂). Biogass kan også utvinnes fra gjødsel eventuelt i kombinasjon med annet organiske materiale (avfall). Den har da en CH4-andel på ca. 60 prosent. Det er også mulig å utvinne biogass fra gamle søppeldynger, såkalt deponigass. Gassen er da noe mer sammensatt og har en CH4-andel på ca. 50 prosent. Det mest vanlige er å lage biogass av gjødsel, slam, matavfall, fiskeavfall, energivekster (korn, mais, raps), men i prinsippet kan alt organisk materiale benyttes.

[rediger] Anvendelse

Biogass er en fleksibel energibærer som kan brukes til oppvarming, el.produksjon, kogenerering / CHP (Combined Heat & Power), kuldeproduksjon og matlaging. Biogass egner seg godt å legges i rør og kan dermed transporteres over lengre avstander. Ved forbenning av biogass er CO₂ eneste avgass og denne kan eksempelvis utnyttes i veksthus.

Dersom man oppgraderer gassen ved å rense den for CO₂ samt komprimere den, kan den oppnå drivstoffkvalitet og anvendes til drift av skip, kjøretøyer etc., eller leveres inn på et rørgassnett. En vanlig handelsbetegnelse for oppgradert biogass er Biometan. Et trettitalls svenske byer anvender lokalprodusert biogass til drift av kollektivtransport, herunder Linköping, Göteborg og Stockholm. I Vestsverige mates biogass inn på et rørnettverk sammen med norsk fossilgass, og kan tappes fra et hundretalls bensinstasjoner.

I Norge foreligger det planer om å utnytte biogass som drivstoff i bl. a. Trondheim, Bergen og Oslo. Et prøveprosjekt med biogassdrevne busser har lenge fungert i Fredrikstad.

Landbruket og avfallssektoren / søppeldeponier står for en vesentlig del av klimagassutslippene i Norge og globalt. Gjennom å behandle slam, gjødsel og organisk avfall i biogassanlegg, kan utslippene fra denne sektoren reduseres. Metangass og lystgass er klimagasser med hhv 23 og 296 ganger større negativ effekt som drivhusgass enn CO₂. Gassene oppstår naturlig i deponier, i gjødselkjellere og etter at gjødsla spres på jordene. I biogassanlegg blir biogass samlet opp på en kontrollert måte og kan brukes som en energigass i steden for å slippe ut i atmosfæren. Biogassanlegg er derfor et effektivt klimatiltak som reduserer utslipp samtidig som det produseres fornybar energi.

[rediger] Gårdsbaserte biogassanlegg

I Asia (spesielt Kina og India) er det tradisjon for svært enkle små "family sized" biogassanlegg hvor ekskrementer fra mennesker og dyr samt annet avfall inngår. Det bygges en enkel tank utenfor kjøkkenvinduet og gassen føres i en slange til kjøkken hvor gassen brukes i matlagingen.

Bygging av gårdsbaserte biogassanlegg er de siste 20 år blitt mer vanlig i mange vestlige land som for eksempel Tyskland, Østerrike og Danmark. Tyskland er den store biogassprodusenten med over 3700 registrerte produsenter av biogass og flere hundre tilbydere av biogassanlegg, hvorav tre er børsnoterte selskaper som leverer komplette anlegg. Det har vært en stor aktivitet på området delvis knyttet til å kunne utnytte brakklagte jordbruksområder til produksjon av energivekster til biogassproduksjon. Myndighetene har stimulert utviklingen gjennom høye subsidier for levert elektrisk kraft fra biogassanlegg.

I Norge har det til nå kun vært ett gårdsbasert biogassanlegg i drift ved Åna kretsfengsel på Jæren siden 2003. Det norske firmaet [Biowaz AS] bygger nå flere standardiserte anlegg på Østlandet hvorav det første testanlegget er satt i drift i Halden. Audun Ekren i Nord-Trøndelag er også i sluttfasen med bygging av et gårdsanlegg i Verdal i Nord-Trøndelag.

I Sverige har fokuset vært primært på store anlegg i avfallssektoren, hvor biogassen oppgraderes til drivstoff Biometan som holder samme kvalitet som oppgradert naturgass (CNG). I Sverige er det nå en økt interesse for gårdsbaserte biogassanlegg fordi biogass fra husdyrgjødsel gir en såkalt dobbel klimaeffekt. Det skyldes at utslippene av gassene metan og lystgass reduseres samtidig som den produserte energien er fornybar og som oftest vil erstatte fossile energikilder.

[rediger] Forbedret gjødsel

Gjødsel som har gått gjennom et biogassanlegg oppnår en rekke forbedringer i kvalitet. Næringsstoffene i gjødsla frigjøres og gjøres lettere tilgjengelig for plantene. Luktene reduseres betydelig og ugressfrø samt virus drepes i prosessen. I tillegg blir spredeegenskapene til gjødsla bedre ved at den blir mer tyntflytende med færre klumper. Dersom matavfall, fiskeavfall eller annet næringsrikt avfall tilsettes i proessen øker energiutbyttet vesentlig og næringsverdien i gjødsla går ytterligere opp. Samtidig kan et avfallsproblem bli gjort om til en ressurs.