Losholt

Bindingsverk, fra tysk Lexicon der gesamten Technik. 1904. I fig. 1 øverst betegner f losholt, g overdekning.

Losholt er et sammenbindende horisontalt tømmerstykke mellom to stendere i bindingsverk, også kalt rigel. Begge betegnelser er lånord fra henholdsvis nedertysk Lösholt og tysk Riegel. I tradisjonelt europeisk bindingsverk var formålet å underdele faget før utfylling med leirklint flettverk eller murverk. I hvert fag var det én eller to losholter, avhengig av etasjehøyden. Losholter avgrenser også åpninger over og under vinduer og over dører. I eldre bidningsverk ble losholtene tappet inn i stenderne og sikret med trenagler.

I bordkledd bindingsverk, og særlig i moderne lett bindingsverk fungerer losholtene mest som spikerslag, og dette ordet oppfattes ofte som synonym for losholt. De festes med spiker til stenderne. Over vinduer og dører i bærende vegger erstatter en kraftigere overdekning losholten med spinklere dimensjon.

Litteratur

• Broch, Theodor (1848). Lærebog i Bygningskunsten. Christiania. S. 10.
• Holmgren, Landmark, Vesterlid (1945). Husbygging bind 3. Oslo. Aschehoug. S. 50–52.
• Volmer, Lutz og W.Haio Zimmermann (2012): Glossary of Prehistoric and Historic Timber Buildings. Verlag Marie Leidorf GmbH, Rahden. ISBN 978-3-86757-333-7, s. 176.
• Gunnarsjaa, Arne (2007). Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt Forlag AS. s. 476. ISBN 978-82-7935-197-9.