Vindu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vindu sett innenifra

Et vindu er en lysåpning i veggen eller taket på en bygning, bil, PC eller andre objekter. Vinduer er som regel utstyrt med glass, men kan også være dekket med andre gjennomsiktige materialer, f.eks. plast.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet vindu er historisk sett en dansk form, av (Gammeldansk windughæ). Den hjemlige formen er nynorsk vindauge.[1]

Ordet er sammensatt av de norrøne ordene vindr og auga (bokmål øye). Etymologien forteller at vinduer opprinnelig var små glugger for ventilasjon og regulering av trekk til et ildsted – vindauga. Engelsk «window» er lånt fra norrønt og erstattet de gammelengelske ordene eagþyrl og eagduru, som bokstavelig betyr øye-hull og øye-dør. [2] Se også Oculus.

Glassvinduer[rediger | rediger kilde]

Glassmalerier i kirke i Skottland

I middelalderen ble vinduer med glass vanlige i kirker, senere også i fornemme bolighus. Inntil omkring 1700 kunne glass bare tilvirkes i meget små formater, og i større vinduer måtte flere glassruter settes inn. De ble da holdt sammen med sprosser av bly, valset til et H-profil. De eldste blyglassvinduene hadde faste rammer av tre, men etterhvert ble det mer vanlig å hengsle én eller flere rammer så de kunne åpnes.

Da større glassruter kom i produksjon omkring 1700, begynte man å sette dem inn mellom tresprosser med kitt. I Norge måtte alt vindusglass importeres frem til 1755, da innenlandsk produksjon kom i gang. Norske glassverk fremstilte dels kronglass, dels taffelglass. I slutten av 1700-tallet ble større ruter med sider på opptil 50 cm tilgjengelige, noe som førte til at vinduene fikk færre, men større ruter – «empirevinduer». Gjennom 1800-tallet ble fremstillingsteknikken forbedret, og stadig større ruter kunne anskaffes til overkommelige priser. Butikker fikk etterhvert utstillingsvinduer med meget store ruter uten sprosseinndeling.

Omkring 1950 kom isolerglass på markedet, med to eller flere lag glass med lufttett mellomrom, holdt sammen av spesielle profiler. Omtrent samtidig ble glass produsert etter en helt ny metode som ga fullstendig plane ruter, såkalt planglass produsert etter float-glass-metoden/Pilkingtonprosessen.

Moderne arkitektur har i stadig større grad utnyttet mulighetene som planglass i store formater kan gi. Vindusbånd og hele glassfasader forekom allerede fra omkring 1930. Tendensen har lenge vært å bruke faste vinduer som ikke kan åpnes, men bare har til oppgave å slippe inn lys, og sørge for ventilasjon på andre måter. Speilglassrute eller sotet glass kan benyttes for spesiell effekt eller å hindre innsyn. Skuddsikkert glass eller laminert glass brukes spesielt i enkelte biler.

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Vinduer består vanligvis av en rektangulær karm laget for innsetting i en åpning i veggen. Karmen kan være laget for direkte innfesting av glasset, men oftest er det satt inn én eller flere rammer som glasset settes inn i, med eller uten videre oppdeling ved hjelp av sprosser. Hvis karmen har to rammer i bredden, har den i tillegg en vertikal midtpost mellom rammene. Hvis den har flere rammer i høyden, er de adskilt av horisontale losholter.

I eldre tid var vinduer laget etter mål og håndverksmessig fremstilt av en snekker på verksted eller på byggeplassen, men i nyere tid blir praktisk talt alle vinduer levert i standardstørrelser fra fabrikk.

Omkring 1900 ble det vanlig å montere innvendige varevinduer for å bedre vinduets varmeisolasjon. Noe senere kom også koblede vinduer i bruk, med en koblingsramme hengslet eller skrudd direkte på innsiden av den ytre rammen.

Vinduer av støpejern ble utviklet på 1800-tallet for bruk i industribygg og landbruksbygg. Omkring 1930 kom vinduer av stålprofiler i bruk, og fra omkring 1950 vinduer av aluminium.

Koblet vindu er et vindu bestående av to rammer koblet sammen med hengsler i siden. Den ytre rammen har vanligvis småruter, mens den indre rammen har helt glass. Rammene kan deles slik at man kan fjerne støv og skitt som ligger mellom glassene.

Størrelse på dagens vinduer er angitt i Bredde X Høyde, da med den totale lysåpning i veggen eller takkonstruskjonen som er nødvendig for å få plass til karmens yttermål. Karmens yttermål i seg selv er som oftest 1 cm smalere i begge retninger. Faktisk lysåpning etter montasje (lukket) vil avhenge av karmens profil, men er vanligvis ca. 20 cm mindre i begge retninger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bjorvand/Lindeman (2007). Våre arveord. Oslo: Novus Forlag. ISBN 9788270994670. 
  2. ^ «window», Online Etymology Dictionary
Commons Commons: Window – bilder, video eller lyd