Rombe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rombens diagonaler (D1 og D2) står alltid vinkelrett på hverandre.

En rombe er en sammenhengende geometrisk figur som består av fire like lange linjestykker. Hver av disse linjestykkene har en motstående side som er parallell med seg selv. En rombe med rette vinkler (4x90°) er et kvadrat. Alle romber er parallellogrammer, men et parallellogram er en rombe hvis, og bare hvis, de to diagonalene står vinkelrett på hverandre.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet «rombe» kommer fra gresk ῥόμβος (rhombos), som betyr noe som snurrer,[1] som stammer fra verbet ρέμβω (rhembō), som igjen betyr «å snu seg rundt og rundt».[2] Ordet ble brukt både av Euklid og Arkimedes, som brukte uttrykket «figuren rombe» for to rette og runde kjegler som deler en felles grunnflate.[3]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ ῥόμβος, Henry George Liddell, Robert Scott, Et gresk-engelsk leksikon, på Perseus
  2. ^ ρέμβω, Henry George Liddell, Robert Scott, Et gresk-engelsk leksikon, på Perseus
  3. ^ Rombens opprinnelse