Masaier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Masaiene er kjent for sin hoppedans, kalt «adumu»
Masaikvinne, Serengeti nasjonalpark i Tanzania

Masaier er et semi-nomadisk folkeslag som holder til i området sør for Victoriasjøen i Afrika, i grensetraktene mellom Kenya og det nordlige Tanzania. Folket er særlig tilstede i Riftdalen, på savannen i Serengeti-området. Masaiene taler masai, et språk som tilhører gruppen med nilosahariske språk.

Ifølge egen oral historie stammer masaiene fra nedre Nildalen, nord for Turkanasjøen. De skal ha begynt vandringene sørover omkring år 1400, og etter 3–4 århundrer ha havnet opp på sitt nåværende sted, der de skal ha fortrengt andre folkeslag med makt etter sin ankomst. Det hevdes imidlertid at noen sør-kusjittiske folkeslag ble assimilert inn i det nydannede masaisamfunnet.

I 2009 ble det anslått å være snaut 1,3 millioner masaier i verden, hvorav cirka 842 000 i Kenya.[1] Masaiene er blant de best kjente afrikanske folkeslagene utenfor Afrika, noe som trolig har sammenheng med moderne massemedias store interesse for dyrelivet i det området der masaiene bor. Folket opprettholder fortsatt mange av sine kulturelle tradisjoner, samtidig som masaiene også deltar i samfunnslivet lokalt.

Masaier bor i små, runde jordhus, som gjerne er bygget sammen i små, lukkede landsbyer kalt «enkanger». Husene bygges av kvinnene, mens mennene sikrer området og tar seg av dyrene. Masaiene blir på samme sted så lenge det er beite til dyrene, og flytter når området er nedbeitet. I senere år har masaiene tapt landområder til utenforstående aktører, som tar i bruk masaienes tradisjonelle jakt- og beiteland til nye formål.

Tradisjonelt holder masaiene en variant av zebukveg, men også sauer og geiter er vanlig. Sauen kalles rød masaisau og er av typen tykkhalesau, en type sau som lagrer kroppsfettet i bakparten, omtrent som dromedaren lagrer det i en pukkel. Det gjør sauen mer tålig i tørketiden, da den kan tære på fettreserven i bakparten.

Referanser[rediger | rediger kilde]