Manchester United FC

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Manchester United)
Gå til: navigasjon, søk
Manchester United
Manchester United Football Club
Manchester United
Stiftet1878 (som Newton Heath.
Manchester United Football Club fra 1902)
KallenavnThe Red Devils, United
Flest kamperRyan Giggs (962)
Flest målSir Bobby Charlton (249)
HjemmebaneOld Trafford
Kapasitet76 212
LigaPremier League (2013/2014)
AnnetNr. 7 i
Premier League
i 2013/14-sesongen
Administrasjon
StyrelederJoel og Avram Glazer
Adm. direktørEd Woodward
HovedtrenerLouis van Gaal
Ass. trenerRyan Giggs
Kit left arm manutd1213h.png Kit body manutd1213h.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Hjemmedrakt
Kit left arm mufc1213a.png Kit body mufc1213a.png Kit right arm mufc1213a.png
Kit shorts black stripes.png
Kit socks thinsidesonwhite.png
Bortedrakt

Manchester United Football Club er en engelsk fotballklubb som spiller i Premier League. Klubben ble stiftet i 1878, under navnet Newton Heath LYR Football Club, og ble valgt inn i The Football League i 1892.[1] I 1902 fikk klubben sitt nåværende navn.[2] «The Red Devils», som er kallenavnet til Manchester United, har siden 1910 spilt hjemmekampene sine på Old Trafford i Manchester.

I 1958 krevde München-ulykken livet av åtte av spillerne i Manchester United. I 1968 ble klubben, under manager Matt Busbys ledelse, den første engelske fotballklubben til å vinne Serievinnercupen. Manageren fra november 1986 til juli 2013, Alex Ferguson, vant 38 titler med klubben.[3][4] Klubben ble under Alex Fergusons managertid et av Englands mestvinnende fotballag. I tillegg til å ha flest FA Cup-titler i historien, ble klubben med ligagullet i 2010/11-sesongen også klubben med flest engelske seriemesterskap gjennom tidene.

Manchester United er en av de rikeste og mest populære klubbene i verden.[5][6][7][8] Klubben er, per juli 2011, rangert i Forbes som verdens mest verdifulle sportsklubb, med en estimert verdi på 1,86 milliarder USD (10,88 milliarder NOK).[9] Klubben ble introdusert på London Stock Exchange i 1991, men ble kjøpt opp av Malcolm Glazer mai 2005 i en handel som verdsatte klubben til nesten 800 millioner GBP (7,29 milliarder NOK).

Historie[rediger | rediger kilde]

Tradisjonelt er United en av de største klubbene i England, og laget har hatt tre suksessrike perioder, under Ernest Mangnall i 1900-årene, i 1950- og 1960-årene under sir Matt Busby, og i 1990-årene til i dag under sir Alex Ferguson.[10] Bortsett fra disse suksessene, er den mest betydningsfulle hendelsen i klubbens historie flyulykken i München, hvor åtte av klubbens spillere døde og flere havnet på sykehus over lengre tid.[11]

Ferguson var manager fra 1986 til sommeren 2013, og klubben har siden 1990 dominert engelsk fotball med tolv seriemesterskap, fem FA-cupmesterskap, fire ligacupmesterskap og to Mesterliga-seiere i 1999 og i 2008.[12] Klubbens mest suksessrike sesong var 1998/99, da de ble det første og eneste laget som har vunnet The Treble, som vil si å vinne FA Premier League, FA-cupen og Mesterligaen i samme sesong, takket være Ole Gunnar Solskjær og Teddy Sheringham som sikret seier mot Bayern München på overtid på Camp Nou [13]

I 2005 kvalifiserte Manchester United seg for gruppespill i Champions League for tiende år på rad, og slo dermed rekorden som Rosenborg fra Norge tidligere holdt.[14] Klubben har vært i finaler i de viktige europeiske turneringene fem ganger – i Serievinnercupen i 1968, Cupvinnercupen i 1991 og Mesterligaen i 1999, 2008 og 2009.[12]

Tidlige år (1878–1945)[rediger | rediger kilde]

Statistikk over Uniteds ligaplasseringer fra 1893-2008.
Hovedartikkel: Manchester Uniteds historie (før 1945)

Klubben ble dannet som Newton Heath Lancashire & Yorkshire Railway Football Club (forkortet Newton Heath LYR FC) av en gruppe jernbanearbeidere i Manchester i 1878. Navnet ble snart forkortet til Newton Heath. De var grunnleggende medlemmer av Football Alliance i 1889 og sluttet seg til The Football League i 1892 da den slo seg sammen med Football Alliance.[2]

Klubben stod overfor konkurs i 1902, men ble reddet av John Henry Davies, som betalte klubbens gjeld. Samtidig forandret han klubbens farger fra gult og grønt til rødt og hvitt. 28. april 1902 omdøpte de nye eierne klubben til Manchester United Football Club, og Davies ble klubbpresident.

United vant ligaen i 1908 og 1911, samt FA-cupen i 1909, og med finansiell assistanse fra Davies flyttet de til et nytt stadion på Old Trafford i 1910.

Laget slet i mellomkrigstiden, og da andre verdenskrig begynte, hadde de £ 70 000 i gjeld.

Busby-årene (1945–1969)[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Manchester Uniteds historie (1945–1969)
Minnesmerket over de som døde i flyulykken i München 6. februar 1958.

Matt Busby ble utnevnt til manager i 1945 og tok da en helt ny innfallsvinkel til sin jobb. Han sluttet seg til spillerne på treningene i tillegg til å utføre administrative oppgaver. Han hadde umiddelbar suksess, da klubben endte på andreplass i ligaen i 1947 og vant FA-cupfinalen i 1948. Dette ble starten på en periode da laget holdt et stabilt, høyt nivå. Etter fire andreplasser og en fjerdeplass vant laget ligaen i 1951/52-sesongen, for første gang på 41 år.

Busby innførte en politikk som gikk ut på å hente inn spillere fra ungdomslaget så ofte som mulig, og laget vant ligaen i 1956 med en gjennomsnittsalder på bare 22.[15] Det unge laget fikk kallenavnet Busby Babes, og året etter vant de ligaen igjen og nådde FA-cupfinalen, der de tapte for Aston Villa.[15] De ble også det første engelske laget som deltok i Europacupen, der de kom til semifinalen.[15]

En tragedie knuste laget sesongen etterpå, da flyet som transporterte laget hjem fra en europacupkamp krasjet ved avgang etter å ha fylt drivstoff i München.[16] Flyulykken i München 6. februar 1958 krevde livet til åtte spillere og femten andre passasjerer. Der var snakk om at klubben skulle trekke seg fra sesongens turneringer, men assistentmanager Jimmy Murphy tok over som manager mens Matt Busby ble behandlet for skadene han hadde fått i ulykken, og klubben fortsatte å spille med sitt reservelag.[16] De nådde FA-cupfinalen igjen, hvor de tapte for Bolton Wanderers.

Busby bygget opp et nytt lag på begynnelsen av 1960-årene og hentet inn spillere som Denis Law og Pat Crerand. Laget vant FA-cupfinalen i 1963, og vant så ligaen i 1965 og 1967 og Europacupen i 1968. Dette laget var kjent for å inneholde tre fotballspillere som har blitt kåret til årets fotballspiller i EuropaBobby Charlton, George Best, og Denis Law. Busby trakk seg som manager i 1969, og ble erstattet av reservelagstrener og tidligere United-spiller Wilf McGuinness.[15]

1969–1986[rediger | rediger kilde]

En samling av Uniteds trøyer opp gjennom årene.
Hovedartikkel: Manchester Uniteds historie (1969–1986)

United slet med å erstatte Busby, og laget hadde problemer under Wilf McGuiness[17] og Frank O'Farrell[18] før Tommy Docherty ble manager på slutten av 1972. Docherty, eller «the Doc», reddet United fra nedrykk den sesongen, men klubben rykket ned i 1974. De rykket imidlertid opp igjen på første forsøk, og nådde FA-cupfinalen i 1976, men ble slått av Southampton. De kom til finalen igjen i 1977 og slo Liverpool, og hindret sine motstandere fra å fullføre en «treble», som United klarte i 1999 som første engelske klubb. Til tross for denne suksessen, og hans popularitet blant supporterne, ble Docherty sparket kort tid etter finalen da det ble kjent at han hadde hatt en affære med fysioterapeutens kone.[19]

Dave Sexton erstattet Docherty som manager sommeren 1977, og fikk laget til å spille i en mer defensiv formasjon. Denne stilen var upopulær blant fansen, som var vant med angrepsfotballen som ble foretrukket av Docherty og Busby. Etter å ha mislykkes i å vinne ett eneste trofé, fikk Sexton sparken i 1981.[20]

Han ble erstattet av Ron Atkinson, som umiddelbart brøt den britiske overgangsrekorden ved å hente inn Bryan Robson fra West Bromwich Albion. Atkinson bygget et spennende lag med nye spillere som Jesper Olsen og Gordon Strachan, som spilte sammen med egne juniorspillere som Norman Whiteside og Mark Hughes. United vant FA-cupen i 1983 og 1985, og var store favoritter til å vinne ligaen i 1985/86-sesongen etter å ha vunnet sine ti første kamper. De ledet med ti poeng over sine rivaler så tidlig som i oktober. Laget kollapset imidlertid, og United endte på fjerde plass. Den dårlige formen fortsatte inn i den neste sesongen, og med United på kanten av nedrykk fra toppdivisjonen, fikk Atkinson sparken.[21]

Alex Ferguson-epoken (1986–2013)[rediger | rediger kilde]

1986–1999[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Manchester Uniteds historie (1986–1999)
Old Trafford
Utsiden av Old Trafford på kampdag (før quadrantene ble bygget)
Uniteds spillere varmer opp før trening på The Cliff i 1992.

Alex Ferguson erstattet Atkinson og ledet klubben til en 11. plass i sin første sesong. Den påfølgende sesongen (1987/88), endte United på andreplass, da Brian McClair ble den første United-spilleren siden George Best til å score 20 ligamål i en sesong.

Men ting var i ferd med å gå forferdelig galt. Mange av Fergusons nye spillere nådde ikke forventningene til fansen, i tillegg til at Ferguson kvittet seg med populære spillere som Paul McGrath og Gordon Strachan, og United slet skikkelig gjennom 1989. Det ble spekulert i om at Ferguson ville få sparken i begynnelsen av 1990, men en seier i tredje runde i FA-cupen holdt sesongen i live og United gikk videre og vant hele turneringen, uten å spille en eneste hjemmekamp.[22]

United vant Cupvinnercupen i 1990/91, da de slo de spanske seriemesterne Barcelona i finalen. Den følgende sesongen var en skuffelse for United, da en svak avslutning gjorde at de tapte seriemesterskapet til Leeds United.

Ankomsten til Eric Cantona i november 1992 gav klubben en viktig vitamininnsprøytning, og de fullførte 1992/93-sesongen som mestere for første gang siden 1967. De vant «The Double» (ligaen og FA-cupen samme sesong) for første gang sesongen etterpå. Ligaen ble vunnet overlegent, med 92 poeng etter 42 kamper, mens Chelsea ble beseiret 4-0 i finalen i FA-Cupen Den legendariske manageren og klubbpresidenten, Matt Busby, døde samme sesong, 20. januar 1994.

I 1994-95 fikk Cantona åtte måneders suspensjon for å ha sparket en tilskuer,[23] og da de tapte sine to siste kamper, endte United på andreplass i ligaen,og de tapte også finalen i FA-cupen, 0-1 mot Everton. Ferguson gjorde så mange supportere rasende ved å selge nøkkelspillere som Paul Ince, Mark Hughes og Andrej Kantsjelskis og erstatte dem med spillere fra klubbens ungdomslag, de såkalte Fergies fledglings. De nye spillerne – deriblant fremtidige storspillere som David Beckham, Gary Neville, Paul Scholes og Nicky Butt – gjorde det overraskende godt, og den tidligere Liverpool-spilleren Alan Hansen måtte bite i seg kommentarene om at «man vinner ingenting med barn» da United vant «The Double» igjen i 1995/96. Serien ble vunnet med en grei margin etter at laget på et øyeblikk lå 12 poeng bak Newcastle United, som avsluttet sesongen på andreplass. Liverpool ble beseiret 1-0 i finalen i FA-Cupen, etter et sent vinnermål av Eric Cantona.

United vant ligaen igjen i 1997, men Cantona sjokkerte igjen fansen ved å gi seg med fotball i en alder av 31 år, flere år tidligere enn spillere flest.[24] De startet den følgende sesongen godt, men resultatene var preget av en rekke skader, og de endte sesongen på andreplass, ett poeng bak mestrene Arsenal. Champions League gikk heller ikke så bra, og de røk ut i kvartfinalen mot AS Monaco fra Frankrike.

1998/99 var den mest suksessrike sesongen i klubbens historie, da United ble den første engelske klubben til å vinne «The Treble» – ligaen, FA-cupen og Mesterligaen i samme sesong. Finalen var spesiell da United lå under 1–0 med ett minutt igjen å spille, men to mål i tilleggstiden, inkludert seiersmålet av Ole Gunnar Solskjær, gav dem seieren over Bayern München.[25] Solskjærs mål markerte høydepunktet i Uniteds historie. Ferguson ble adlet for sitt bidrag til britisk fotball etter dette.[26]

Etter «The Treble» (1999–)[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Manchester Uniteds historie (1999–)
United vant Champions League i 1999 og 2008

Manchester United vant ligaen med enorm margin i 2000 og 2001, men pressen så disse sesongene som mislykkede da de ikke klarte å vinne europacupen. Ferguson adopterte mer defensive taktikker for å gjøre United vanskeligere å slå i Europa, men det var ikke vellykket, og United endte sesongen på tredjeplass i 2002. De vant ligaen igjen den etterfølgende sesongen (2002/03), og startet den følgende sesongen godt, men formen falt dramatisk da Rio Ferdinand fikk en åtte måneders suspensjon for å ha latt være å møte på en dopingkontroll.

Til tross for at klubben brukte millioner av pund på spissene Alan Smith, Wayne Rooney og Louis Saha, ble 2004/05-sesongen kjennetegnet av måltørke. En rekke 0–0-kamper etterlot tidlig United bak Arsenal og Chelsea, og de endte sesongen på tredjeplass. Skuffelsen ble enda større da United ble det første laget som har tapt en FA-cupfinale på straffespark, da Arsenal vant etter at kampen endte 0–0. At United nærmest utspilte Arsenal i hele kampen, gjorde tapet enda bitrere. Utenfor banen var saken det var mest snakk om, muligheten for at klubben kunne bli overtatt av amerikaneren Malcolm Glazer.[27]

2005/06-sesongen skulle bli nok en sesong hvor håpet om ligagull tidlig ble knust. En rekke dårlige opptredener på høsten førte til at Chelsea fikk et stort forsprang, og dette klarte United aldri å ta igjen. Laget tok seg riktig nok til finalen i Ligacupen, hvor Wigan ble slått 4-0. Midtveis i sesongen ble Nemanja Vidic og Patrice Evra kjøpt inn, men begge hadde tilpasningsproblemer. De skulle imidlertid snart vise seg å være gode investeringer. Slutten av sesongen huskes kanskje best for et stadig dårligere forhold mellom sir Alex Ferguson og Ruud van Nistelrooy, som kulminerte med at sistnevnte ble solgt til Real Madrid sommeren 2006.

Etter salget av Ruud van Nistelrooy og kun Michael Carrick inn døra på Old Trafford, var det ikke mange som hadde trodd at Chelsea, med nyervervelsene Andrij Sjevtsjenko og Michael Ballack, skulle fravristes ligatittelen i 2006/2007 heller. United hadde imidlertid andre tanker, og viste gjennom stort sett hele sesongen glitrende form. Spesielt Cristiano Ronaldo utmerket som den største helten og drev mang et forsvar til vanvidd med sine finter, mål og assist. Sesongen kulminerte med ligagull, og en rekke minneverdige kamper. 7-1-seieren mot Roma i kvartfinalen i Champions League vil for alltid stå som et skoleeksempel på hvordan United ønsker å spille fotball. Forøvrig tapte United FA-cupfinalen mot Chelsea etter ekstraomganger, mens AC Milan ble for sterke i semifinalen i Champions League.

Manchester United var et av de ledende lagene i Europa i 2008. United vant Premier League i siste serierunde, og deretter Champions League etter en forrykende 1-1 kamp mot Chelsea. Edwin van der Sar ble helten da han reddet Nicolas Anelkas skudd i straffesparkkonkurransen. En stor del av æren for den flotte sesongen skal Uniteds portugisiske diamant, Cristiano Ronaldo, ha. Dessuten var forsvaret til United nærmest prikkfritt denne sesongen, noe som har gjorde at United var den klubben som slapp inn færrest mål i ligaen.[28]

Sesongen 2008/2009 startet noe vaklende, men nok en gang skulle Uniteds forsvar, og ikke minst keeper van der Sar utgjøre den største forskjellen mellom topplagene. VM i fotball for klubblag ble vunnet i desember etter 1-0 seier mot LDU Quito fra Ecuador, og i ligaen holdt United buret rent i elleve kamper på rad, noe som er ny rekord i engelsk fotball. Til tross for at United tapte mange poeng mot de sterkeste utfordrerene, kunne ligaseier nummer 18 feires før siste kamp. Liverpool var sterke utfordrere, men spilte for mange uavgjorte kamper mot antatt svakere lag. Uniteds «reservelag» vant ligacupen, noe som gir håp om at det kan komme flere unge talenter opp fra egne rekker om ikke lenge. På slutten av sesongen kom 17-årige Federico Macheda i fokus da han ble matchvinner i to nøkkelkamper i ligaen mot Aston Villa og Sunderland. Cristiano Ronaldo var ikke like strålende som i sesongen før, og etterhvert ble det synlige gnisninger mellom portugiseren og manager Ferguson. I hjemmekampen mot Manchester City viste Ronaldo seg frem fra sin minst sympatiske side da han tydelig gestikulerte og ristet på hodet i protest mot at Ferguson byttet ham ut. Samtidig satte dette fart i ryktene om at Ronaldo allerede var på god vei til Real Madrid. I Mesterligaen tok United seg til finalen i Roma, men spilte adskillige hakk under pari og tapte fortjent mot Barcelona, som stilte med en Lionel Messi i storform.

Overtakelsen til Malcolm Glazer[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Malcolm Glazers oppkjøp av Manchester United

14. juni 2005 øket Malcolm Glazer sin aksjeandel i klubben til 97,3 %, nok til full kontroll i tillegg til å ta den av børsen. 22. juni 2005 tok han klubben formelt av børsen. Klubben var regnet som den mest finansielt suksessrike i England, før deres nye amerikanske eier overførte enorm gjeld på klubben. 7. juni utnevnte han sine sønner Joel Glazer og Avram Glazer som ikke-utøvende direktører, samtidig som sir Roy Gardner trakk seg fra formannskapet. Hans sønner er forventet å bli involvert i driften av klubben.[29]

Grupper av United-fans har flere ganger protestert mot overtakelsen. En gruppe supportere har dannet en ny klubb kalt FC United of Manchester,[30] som vil spille i North West Counties Leagues andre divisjon i 2005/06-sesongen. Shareholders United har valgt en annen strategi, og ønsker å danne et Phoenix-fond, der en samler midler for å overta klubben på et senere tidspunkt. De frykter at Glazer kun ønsker å tjene penger på klubben.[31]

Meritter[rediger | rediger kilde]

Manchester United har rekordene for flest vunnede engelske ligamesterskap med 20, og de har vunnet FA-cupen flest ganger med 11.

Trofé Antall År
Premier League-pokalen Ligamester 20 1907–08, 1910–11, 1951–52, 1955–56, 1956–57, 1964–65, 1966–67, 1992–93, 1993–94, 1995–96,
1996–97, 1998–99, 1999–2000, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2008–09, 2010–11, 2012–13
FA-cup-pokalen FA-cupen 11 1909, 1948, 1963, 1977, 1983, 1985, 1990, 1994, 1996, 1999, 2004
Ligacup-pokalen Ligacupen 4 1992, 2006, 2009, 2010
Community Shield-trofeet FA Community Shield 20
(4 delt)
1908, 1911, 1952, 1956, 1957, 1965*, 1967*, 1977*, 1983, 1990*, 1993, 1994, 1996,
1997, 2003, 2007, 2008, 2010, 2011, 2013 (* delt)
Mesterliga-pokalen Serievinnercupen / Mesterligaen 3 1967–68, 1998–99, 2007–08
Cupvinnercup-pokalen Cupvinnercupen 1 1990–91
Supercup-pokalen UEFA Super Cup 1 1991
Klubb-VM-trofeet VM i fotball for klubblag 1 2008
Intercontinental Cup-trofeet Intercontinental Cup 1 1999

Kjente spillere[rediger | rediger kilde]

Norske spillere for Manchester United[rediger | rediger kilde]

Resultater, rekorder og kapteiner[rediger | rediger kilde]

Manchester Uniteds managere[rediger | rediger kilde]

Periode Navn
1878–1892 Ukjent
1892–1900 England A.H. Albut
1900–1903 England James West
1903–1912 England Ernest Mangnall
1912–1914 England John J. Bentley
1914–1922 England John Robson
1922–1926 Skottland John Chapman
1926–1927 England Clarence Hilditch
1927–1931 England Herbert Bamlett
1931–1932 England Walter Crickmer
1932–1937 Skottland Scott Duncan
1937–1945 England Walter Crickmer
1945–1969 Skottland Matt Busby
1969–1970 England Wilf McGuinness
1970–1971 Skottland Matt Busby
1971–1972 Irland Frank O'Farrell
1972–1977 Skottland Tommy Docherty
1977–1981 England Dave Sexton
1981–1986 England Ron Atkinson
1986–2013 Skottland Alex Ferguson
2013–2014 Skottland David Moyes
2014 Wales Ryan Giggs (midlertidig)
2014– Nederland Louis van Gaal

Assisterende managere[rediger | rediger kilde]

Navn Fra Til Manager Ny jobb etterpå
Ryan Giggs 2014 Louis van Gaal
Nicky Butt
Paul Scholes
04/2014 05/2014 Ryan Giggs
Steve Round 2013 2014 David Moyes
Mike Phelan 2008 2013 Alex Ferguson
Carlos Queiroz 2004 2008 Alex Ferguson Trener for Portugal
Walter Smith 03/2004 06/2004 Alex Ferguson Skotsk landslagsmanager
Carlos Queiroz 2002 2003 Alex Ferguson Manager i Real Madrid
Steve McClaren 02/1999 06/2001 Alex Ferguson Manager i Middlesbrough så England fra 2006
Brian Kidd 04/1991 01/1999 Alex Ferguson Manager i Blackburn Rovers
Archie Knox 11/1986 04/1991 Alex Ferguson Ass. manager i Rangers for Walter Smith
Mick Brown 06/1981 10/1986 Ron Atkinson Ass. manager i Bolton for Phil Neal
Tommy Cavanagh 07/1977 05/1981 Dave Sexton Trener i Rosenborg (1983)
Tommy Cavanagh 12/1972 06/1976 Tommy Docherty Ass. man. i samme klubb
Pat Crerand 12/1972 06/1976 Tommy Docherty Manager i Northampton Town 1976-77
Jimmy Murphy 1945 1971 Matt Busby

Spillerstall[rediger | rediger kilde]

Nani
John O'Shea, Wayne Rooney og Michael Carrick
Nummer Spiller Nasjonalitet Alder I klubben fra Forrige klubb Merknad

Målvakt

1 David de Gea Spania 23 2011 Atlético Madrid
13 Anders Lindegaard Danmark 30 2010 Aalesunds FK
40 Ben Amos England 24 2006 Egen stall
50 Sam Johnstone England 21 2009 Egen stall

Forsvar

2 Rafael da Silva Brasil 24 2008 Fluminense
3 Luke Shaw England 19 2014 Southampton FC
4 Phil Jones England 22 2011 Blackburn Rovers
5 Marcos Rojo Argentina 24 2014 Sporting Lisboa
6 Jonny Evans Nord-Irland 26 2004 Egen stall
12 Chris Smalling England 24 2010 Fulham
17 Daley Blind Nederland 24 2014 Ajax
36 Marnick Vermijl Belgia 22 2010 Standard Liège
37 Saidy Janko Sveits 18 2013 FC Zürich
41 Reece James England 20 2012 Egen stall
42 Tyler Blackett England 20 2012 Egen stall

Midtbane

7 Ángel di María Argentina 26 2014 Real Madrid
8 Juan Mata Spania 26 2014 Chelsea
11 Adnan Januzaj Belgia 19 2011 Egen stall
16 Michael Carrick England 33 2006 Tottenham Hotspur
18 Ashley Young England 29 2011 Aston Villa
21 Ander Herrera Spania 25 2014 Athletic Bilbao
24 Darren Fletcher Skottland 30 2000 Egen stall Visekaptein
25 Luis Antonio Valencia Ecuador 29 2009 Wigan
28 Anderson Brasil 26 2007 Porto
31 Marouane Fellaini Belgia 26 2013 Everton
35 Jesse Lingard England 21 2009 Egen stall
44 Andreas Pereira Brasil 18 2012 PSV

Angrep

9 Radamel Falcao Colombia 28 2014 Monaco På lån ut sesongen 2014/15
10 Wayne Rooney England 28 2004 Everton FC Kaptein
20 Robin van Persie Nederland 31 2012 Arsenal FC
48 Will Keane England 21 2009 Egen stall
49 James Wilson England 19 2012 Egen stall

Utlånte spillere[rediger | rediger kilde]

Nummer Spiller Nasjonalitet Alder I klubben fra Lånt ut til Lengde
14 Javier Hernández Mexico 26 2010 Real Madrid 30. juni 2015
Nani Portugal 27 2007 Sporting Lisboa 30. juni 2015
29 Wilfried Zaha England 21 2013 Crystal Palace 30. juni 2015
Angelo Henriquez Chile 20 2012 Dinamo Zagreb 30. juni 2015
Vanja Milinković-Savić Serbia 17 2014 FK Vojvodina 30. juni 2015
22 Nick Powell England 20 2012 Leicester City 30. juni 2015
23 Tom Cleverley England 25 2005 Aston Villa 30. juni 2015
30 Guillermo Varela Uruguay 21 2013 Real Madrid Castilla 30. juni 2015
38 Michael Keane England 21 2009 Burnley 31. januar 2015

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Premierleague.com historikk om Manchester United Premier Leagues offisielle hjemmeside
  2. ^ a b Premierleague.com med historikk om Manchester United Premier Leagues offisielle hjemmeside
  3. ^ Stewart, Rob (1. oktober 2009). «Sir Alex Ferguson successful because he was given time, says Steve Bruce». The Daily Telegraph. Telegraph Media Group. Besøkt 11. mai 2011. 
  4. ^ Northcroft, Jonathan (5. november 2006). «20 glorious years, 20 key decisions». The Sunday Times. Times Newspapers. Besøkt 24. juni 2010. 
  5. ^ Gibson, Owen (2. mars 2010). «Manchester United fall behind Barcelona on Deloitte rich list». The Guardian. Guardian News and Media. Besøkt 6. april 2010. 
  6. ^ Hamil (2008), s. 126.
  7. ^ Cass, Bob (15. desember 2007). «United moving down south as fanbase reaches 333 million». Daily Mail. Associated Newspapers. Besøkt 20. juni 2010. 
  8. ^ Schwartz, Peter J. (18. mai 2010). «The Most Valuable Sports Team Brands». Forbes Magazine. Besøkt 20. juni 2010. 
  9. ^ Patriots, Red Sox land on Forbes most valuable list Boston Globe
  10. ^ Premierleague.com med historikk og statistikk om Manchester Uniteds meritter Premier Leagues offisielle hjemmeside
  11. ^ Historiekanalen UKTV har en artikkel om München-ulykken UKTVs spesial om München-ulykken
  12. ^ a b Premierleague.com med statistikk over Manchester Uniteds meritter Premier Leagues offisielle hjemmeside
  13. ^ BBCs nyhetsrapport fra finalen BBCs hjemmeside
  14. ^ Statistikk over klubber med flest deltagelser i UEFA Champions League Soccerlens.com
  15. ^ a b c d Manutd.com med historikk og statistikk over sir Matt Busbys år som manager for Manchester United Manchester Uniteds offisielle hjemmeside - sir Matt Busby
  16. ^ a b Historiekanalen UKTV har en artikkel om München-ulykken uktv.com
  17. ^ United.no med artikkel om Wilf McGuinness' tid som manager for Manchester United United.no – artikkel om Wilf McGuinness
  18. ^ United.no med artikkel om Frank O' Farrells tid som manager for Manchester United United.no – artikkel om Frank O' Farrell
  19. ^ United.no med artikkel om Tommy Dochertys tid som manager for Manchester United United.no – artikkel om Tommy Docherty
  20. ^ United.no med artikkel om Dave Sextons tid som manager for Manchester United United.no – artikkel om Dave Sexton
  21. ^ United.no med artikkel om Ron Atkinsons tid som manager for Manchester United United.no – artikkel om Ron Atkinson
  22. ^ 4thegame.com med henvisning til spekulasjonene om Alex Ferguson skulle sparkes 4thegame.com – Profil om sir Alex Ferguson
  23. ^ BBC.co.uk med en nyhetsartikkel om Eric Cantonas "Kung-Fu"-spark BBCs hjemmeside
  24. ^ Telegraph.co.uk med nyhetsartikkel om Eric Cantonas annonsering om å legge opp Daily Telegraph - Cantona hangs up his boots
  25. ^ BBC.co.uk med nyhetsrapport fra finalen BBCs hjemmeside
  26. ^ BBC.co.uk med nyhetsartikkel om adlingen av Alex Ferguson BBC.co.uk
  27. ^ Dagbladet.no Magasinets artikkel "«Skogalven» vil kjøpe United" fra 10.02.2005 Dagbladet.no Magasinet
  28. ^ Soccerbot.com med tabellen for sesongen 2007/2008 Soccerbot.com – Barclays Premier League tabell for 2007/2008
  29. ^ Aftenbladet.no med nyhetsartikkel «Ingen fete dollarglis for Malcolm Glazer» fra 25. november 2006 Aftenbladet.no – nyhetsartikkel om overtagelsen
  30. ^ Nettavisen.no nyhetsartikkel om dannelsen av FC UnitedNettavisen.no om FC United
  31. ^ Nettavisen.no med nyhetsartikkel om Shareholders United Nettavisen.no om Shareholders United

Litteraturliste[rediger | rediger kilde]

  • Hamil, Sean (2008). «Case 9: Manchester United: the Commercial Development of a Global Football Brand». I Chadwick, Simon; Arth, Dave. International Cases in the Business of Sport. Oxford: Butterworth-Heinemann. ISBN 978-0-7506-8543-6. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikinews-logo.svg
Wikinytt har nyheter relatert til:


Offisielle[rediger | rediger kilde]

Uavhengige medialenker[rediger | rediger kilde]