Manchester United FC
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Manchester United | |||||||||||||||||||||||||||
| Fullt navn | Manchester United Football Club |
||||||||||||||||||||||||||
| Flest kamper | |||||||||||||||||||||||||||
| Flest mål | |||||||||||||||||||||||||||
| Kallenavn | The Red Devils | ||||||||||||||||||||||||||
| Grunnlagt | 1878 (som Newton Heath. Manchester United Football Club fra 1902) |
||||||||||||||||||||||||||
| Hjemmebane | Old Trafford, Manchester |
||||||||||||||||||||||||||
| Kapasitet | 76 212 | ||||||||||||||||||||||||||
| Styreleder | |||||||||||||||||||||||||||
| Adm. direktør | |||||||||||||||||||||||||||
| Hovedtrener | |||||||||||||||||||||||||||
| Assistenttrener | |||||||||||||||||||||||||||
| Liga | |||||||||||||||||||||||||||
| Annet | Vinnere av Premier League 2008/09 Champions League 2008 Verdensmestere for klubblag 2008 Ligacupen 2009 |
||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||
Manchester United Football Club, ofte bare omtalt som United, er en engelsk fotballklubb som spiller i Premier League. Klubben har de siste tjue åra, i Alex Fergusons managertid, vært Englands mestvinnende fotballag og har med ligagullet i 2008/2009-sesongen også tangert Liverpool i kampen om flest seriemesterskap gjennom tidene. Klubben ble stiftet i 1878, under navnet Newton Heath, og ble valgt inn i The Football League i 1892.[1] I 1902 fikk klubben sitt nåværende navn.[2] «The Red Devils», som er kallenavnet til Manchester United, spiller hjemmekampene sine på Old Trafford i Manchester. Byen Manchester ligger i den engelske regionen Nordvest-England, omtrent midt mellom Liverpool og Leeds. Se Uniteds resultater sesong for sesong.
Innhold |
Historie
Tradisjonelt er United en av de største klubbene i England, og laget har hatt tre suksessrike perioder, under Ernest Mangnall i 1900-årene, i 1950- og 1960-årene under Sir Matt Busby, og i 1990-årene til i dag under Sir Alex Ferguson.[3] Bortsett fra disse suksessene, er den mest betydningsfulle hendelsen i klubbens historie flyulykken i München, hvor åtte av klubbens spillere døde.[4]
Under Sir Alex Ferguson, som har vært manager siden 1986, har klubben dominert engelsk fotball siden 1990 med elleve seriemesterskap, fem FA-cupmesterskap, tre ligacupmesterskap og to Mesterliga-seiere i 1999 og i 2008.[5] Klubbens mest suksessrike sesong var 1998/99, da de ble det første og eneste laget som har vunnet the treble, som vil si å vinne FA Premier League, FA-cupen og Mesterligaen i samme sesong, takket være Ole Gunnar Solskjær som sikret seieren på Camp Nou på tilleggstid.[6]
I 2005 kvalifiserte Manchester United seg for gruppespill i Champions League for tiende år på rad, og slo dermed rekorden som Rosenborg fra Norge tidligere holdt.[7] Klubben har vært i finaler i de viktige europeiske turneringene fem ganger – i Serievinnercupen i 1968, Cupvinnercupen i 1991 og Mesterligaen i 1999, 2008 og 2009.[8]
Tidlige år (1878–1945)
- Hovedartikkel: Manchester Uniteds historie (før 1945)
Klubben ble dannet som Newton Heath Lancashire & Yorkshire Railway Football Club (forkortet Newton Heath LYR FC) av en gruppe jernbanearbeidere i Manchester i 1878. Navnet ble snart forkortet til Newton Heath. De var grunnleggende medlemmer av Football Alliance i 1889 og sluttet seg til The Football League i 1892 da den slo seg sammen med Football Alliance.[9]
Klubben stod overfor konkurs i 1902, men ble reddet av John Henry Davies, som betalte klubbens gjeld. Samtidig forandret han klubbens farger fra gult og grønt til rødt og hvitt. 28. april 1902 omdøpte de nye eierne klubben til Manchester United Football Club, og Davies ble klubbpresident.
United vant ligaen i 1908 og 1911, samt FA-cupen i 1909, og med finansiell assistanse fra Davies flyttet de til et nytt stadion på Old Trafford i 1910.
Laget slet i mellomkrigstiden, og da andre verdenskrig begynte, hadde de £ 70 000 i gjeld.
Busby-årene (1945–1969)
- Hovedartikkel: Manchester Uniteds historie (1945-1969)
Matt Busby ble utnevnt til manager i 1945 og tok da en helt ny innfallsvinkel til sin jobb. Han sluttet seg til spillerne på treningene i tillegg til å utføre administrative oppgaver. Han hadde umiddelbar suksess, da klubben endte på andreplass i ligaen i 1947 og vant FA-cupfinalen i 1948. Dette ble starten på en periode da laget holdt et stabilt, høyt nivå. Etter fire andreplasser og en fjerdeplass vant laget ligaen i 1951/52-sesongen, for første gang på 41 år.
Busby innførte en politikk som gikk ut på å hente inn spillere fra ungdomslaget så ofte som mulig, og laget vant ligaen i 1956 med en gjennomsnittsalder på bare 22.[10] Det unge laget fikk kallenavnet Busby Babes, og året etter vant de ligaen igjen og nådde FA-cupfinalen, der de tapte for Aston Villa.[11] De ble også det første engelske laget som deltok i Europacupen, der de kom til semifinalen.[12]
En tragedie knuste laget sesongen etterpå, da flyet som transporterte laget hjem fra en europacupkamp krasjet ved avgang etter å ha fylt drivstoff i München.[13] Flyulykken i München 6. februar 1958 krevde livet til åtte spillere og femten andre passasjerer. Der var snakk om at klubben skulle trekke seg fra sesongens turneringer, men assistentmanager Jimmy Murphy tok over som manager mens Matt Busby ble behandlet for skadene han hadde fått i ulykken, og klubben fortsatte å spille med sitt reservelag.[14] De nådde FA-cupfinalen igjen, hvor de tapte for Bolton Wanderers.
Busby bygget opp et nytt lag på begynnelsen av 1960-årene og hentet inn spillere som Denis Law og Pat Crerand. Laget vant FA-cupfinalen i 1963, og vant så ligaen i 1965 og 1967 og Europacupen i 1968. Dette laget var kjent for å inneholde tre fotballspillere som har blitt kåret til årets fotballspiller i Europa – Bobby Charlton, George Best, og Denis Law. Busby trakk seg som manager i 1969, og ble erstattet av reservelagstrener og tidligere United-spiller Wilf McGuinness.[15]
1969–1986
- Hovedartikkel: Manchester Uniteds historie (1969-1986)
United slet med å erstatte Busby, og laget hadde problemer under Wilf McGuiness [16] og Frank O'Farrell[17] før Tommy Docherty ble manager på slutten av 1972. Docherty, eller «the Doc», reddet United fra nedrykk den sesongen, men klubben rykket ned i 1974. De rykket imidlertid opp igjen på første forsøk, og nådde FA-cupfinalen i 1976, men ble slått av Southampton. De kom til finalen igjen i 1977 og slo Liverpool, og hindret sine motstandere fra å fullføre en «treble», som United klarte i 1999 som første engelske klubb. Til tross for denne suksessen, og hans popularitet blant supporterne, ble Docherty sparket kort tid etter finalen da det ble kjent at han hadde hatt en affære med fysioterapeutens kone.[18]
Dave Sexton erstattet Docherty som manager sommeren 1977, og fikk laget til å spille i en mer defensiv formasjon. Denne stilen var upopulær blant fansen, som var vant med angrepsfotballen som ble foretrukket av Docherty og Busby. Etter å ha mislykkes i å vinne ett eneste trofé, fikk Sexton sparken i 1981.[19]
Han ble erstattet av Ron Atkinson, som umiddelbart brøt den britiske overgangsrekorden ved å hente inn Bryan Robson fra West Bromwich Albion. Atkinson bygget et spennende lag med nye spillere som Jesper Olsen og Gordon Strachan, som spilte sammen med egne juniorspillere som Norman Whiteside og Mark Hughes. United vant FA-cupen i 1983 og 1985, og var store favoritter til å vinne ligaen i 1985/86-sesongen etter å ha vunnet sine ti første kamper. De ledet med ti poeng over sine rivaler så tidlig som i oktober. Laget kollapset imidlertid, og United endte på fjerde plass. Den dårlige formen fortsatte inn i den neste sesongen, og med United på kanten av nedrykk fra toppdivisjonen, fikk Atkinson sparken.[20]
Alex Ferguson-epoken (1986–1999)
- Hovedartikkel: Manchester Uniteds historie (1986-1999)
Alex Ferguson erstattet Atkinson og ledet klubben til en 11. plass i sin første sesong. Den påfølgende sesongen (1987/88), endte United på andreplass, da Brian McClair ble den første United-spilleren siden George Best til å score 20 ligamål i en sesong.
Men ting var i ferd med å gå forferdelig galt. Mange av Fergusons nye spillere nådde ikke forventningene til fansen, i tillegg til at Ferguson kvittet seg med populære spillere som Paul McGrath og Gordon Strachan, og United slet skikkelig gjennom 1989. Det ble spekulert i om at Ferguson ville få sparken i begynnelsen av 1990, men en seier i tredje runde i FA-cupen holdt sesongen i live og United gikk videre og vant hele turneringen, uten å spille en eneste hjemmekamp.[21]
United vant Cupvinnercupen i 1990/91, da de slo de spanske seriemesterne Barcelona i finalen. Den følgende sesongen var en skuffelse for United, da en svak avslutning gjorde at de tapte seriemesterskapet til Leeds United.
Ankomsten til Eric Cantona i november 1992 gav klubben en viktig vitamininnsprøytning, og de fullførte 1992/93-sesongen som mestere for første gang siden 1967. De vant «The Double» (ligaen og FA-cupen samme sesong) for første gang sesongen etterpå. Ligaen ble vunnet overlegent, med 92 poeng etter 42 kamper, mens Chelsea ble beseiret 4-0 i finalen i FA-Cupen Den legendariske manageren og klubbpresidenten, Matt Busby, døde samme sesong, 20. januar 1994.
I 1994-95 fikk Cantona åtte måneders suspensjon for å ha sparket en tilskuer,[22] og da de tapte sine to siste kamper, endte United på andreplass i ligaen,og de tapte også finalen i FA-cupen, 0-1 mot Everton. Ferguson gjorde så mange supportere rasende ved å selge nøkkelspillere som Paul Ince, Mark Hughes og Andrej Kantsjelskis og erstatte dem med spillere fra klubbens ungdomslag, de såkalte Fergies fledglings. De nye spillerne – deriblant fremtidige storspillere som David Beckham, Gary Neville, Paul Scholes og Nicky Butt – gjorde det overraskende godt, og den tidligere Liverpool-spilleren Alan Hansen måtte bite i seg kommentarene om at «man vinner ingenting med barn» da United vant «The Double» igjen i 1995/96. Serien ble vunnet med en grei margin etter at laget på et øyeblikk lå 12 poeng bak Newcastle United, som avsluttet sesongen på andreplass. Liverpool ble beseiret 1-0 i finalen i FA-Cupen, etter et sent vinnermål av Eric Cantona.
United vant ligaen igjen i 1997, men Cantona sjokkerte igjen fansen ved å gi seg med fotball i en alder av 31 år, flere år tidligere enn spillere flest.[23] De startet den følgende sesongen godt, men resultatene var preget av en rekke skader, og de endte sesongen på andreplass, ett poeng bak mestrene Arsenal. Champions League gikk heller ikke så bra, og de røk ut i kvartfinalen mot AS Monaco fra Frankrike.
1998/99 var den mest suksessrike sesongen i klubbens historie, da United ble den første engelske klubben til å vinne «The Treble» – ligaen, FA-cupen og Mesterligaen i samme sesong. Finalen var spesiell da United lå under 1–0 med ett minutt igjen å spille, men to mål i tilleggstiden, inkludert en styring av Ole Gunnar Solskjær, gav dem seieren over Bayern München.[24] Solskjærs mål markerte høydepunktet i Uniteds historie. Ferguson ble adlet for sitt bidrag til britisk fotball etter dette.[25]
Etter «The Treble» (1999–)
- Hovedartikkel: Manchester Uniteds historie (1999-)
Manchester United vant ligaen med enorm margin i 2000 og 2001, men pressen så disse sesongene som mislykkede da de ikke klarte å vinne europacupen. Ferguson adopterte mer defensive taktikker for å gjøre United vanskeligere å slå i Europa, men det var ikke vellykket, og United endte sesongen på tredjeplass i 2002. De vant ligaen igjen den etterfølgende sesongen (2002/03), og startet den følgende sesongen godt, men formen falt dramatisk da Rio Ferdinand fikk en åtte måneders suspensjon for å ha latt være å møte på en dopingkontroll.
Til tross for at klubben brukte millioner av pund på spissene Alan Smith, Wayne Rooney og Louis Saha, ble 2004/05-sesongen kjennetegnet av måltørke. En rekke 0–0-kamper etterlot tidlig United bak Arsenal og Chelsea, og de endte sesongen på tredjeplass. Skuffelsen ble enda større da United ble det første laget som har tapt en FA-cupfinale på straffespark, da Arsenal vant etter at kampen endte 0–0. At United nærmest utspilte Arsenal i hele kampen, gjorde tapet enda bitrere. Utenfor banen var saken det var mest snakk om, muligheten for at klubben kunne bli overtatt av amerikaneren Malcolm Glazer.[26]
2005/06-sesongen skulle bli nok en sesong hvor håpet om ligagull tidlig ble knust. En rekke dårlige opptredener på høsten førte til at Chelsea fikk et stort forsprang, og dette klarte United aldri å ta igjen. Laget tok seg riktig nok til finalen i Ligacupen, hvor Wigan ble slått 4-0. Midtveis i sesongen ble Nemanja Vidic og Patrice Evra kjøpt inn, men begge hadde tilpasningsproblemer. De skulle imidlertid snart vise seg å være gode investeringer. Slutten av sesongen huskes kanskje best for et stadig dårligere forhold mellom Sir Alex Ferguson og Ruud van Nistelrooy, som kulminerte med at sistnevnte ble solgt til Real Madrid sommeren 2006.
Etter salget av Ruud van Nistelrooy og kun Michael Carrick inn døra på Old Trafford, var det ikke mange som hadde trodd at Chelsea, med nyervervelsene Andrij Sjevtsjenko og Michael Ballack, skulle fravristes ligatittelen i 2006/2007 heller. United hadde imidlertid andre tanker, og viste gjennom stort sett hele sesongen glitrende form. Spesielt Cristiano Ronaldo utmerket som den største helten og drev mang et forsvar til vanvidd med sine finter, mål og assist. Sesongen kulminerte med ligagull, og en rekke minneverdige kamper. 7-1-seieren mot Roma i kvartfinalen i Champions League vil for alltid stå som et skoleeksempel på hvordan United ønsker å spille fotball. Forøvrig tapte United FA-cupfinalen mot Chelsea etter ekstraomganger, mens AC Milan ble for sterke i semifinalen i Champions League.
Manchester United var et av de ledende lagene i Europa i 2008. United vant Premier League i siste serierunde, og deretter Champions League etter en forrykende 1-1 kamp mot Chelsea. Edwin van der Sar ble helten da han reddet Nicolas Anelkas skudd i straffesparkkonkurransen. En stor del av æren for den flotte sesongen skal Uniteds portugisiske diamant, Cristiano Ronaldo, ha. Dessuten var forsvaret til United nærmest prikkfritt denne sesongen, noe som har gjorde at United var den klubben som slapp inn færrest mål i ligaen.[27]
Sesongen 2008/2009 startet noe vaklende, men nok en gang skulle Uniteds forsvar, og ikke minst keeper van der Sar utgjøre den største forskjellen mellom topplagene. VM i fotball for klubblag ble vunnet i desember etter 1-0 seier mot LDU Quito fra Ecuador, og i ligaen holdt United buret rent i elleve kamper på rad, noe som er ny rekord i engelsk fotball. Til tross for at United tapte mange poeng mot de sterkeste utfordrerene, kunne ligaseier nummer 18 feires før siste kamp. Liverpool var sterke utfordrere, men spilte for mange uavgjorte kamper mot antatt svakere lag. Uniteds «reservelag» vant ligacupen, noe som gir håp om at det kan komme flere unge talenter opp fra egne rekker om ikke lenge. På slutten av sesongen kom 17-årige Federico Macheda i fokus da han ble matchvinner i to nøkkelkamper i ligaen mot Aston Villa og Sunderland. Cristiano Ronaldo var ikke like strålende som i sesongen før, og etterhvert ble det synlige gnisninger mellom portugiseren og manager Ferguson. I hjemmekampen mot Manchester City viste Ronaldo seg frem fra sin minst sympatiske side da han tydelig gestikulerte og ristet på hodet i protest mot at Sir Alex byttet ham ut. Samtidig satte dette fart i ryktene om at Ronaldo allerede var på god vei til Real Madrid. I Mesterligaen tok United seg til finalen i Roma, men spilte adskillige hakk under pari og tapte fortjent mot Barcelona, som stilte med en Lionel Messi i storform.
Overtakelsen til Malcolm Glazer
- Hovedartikkel: Malcolm Glazers oppkjøp av Manchester United
14. juni 2005 øket Malcolm Glazer sin aksjeandel i klubben til 97,3 %, nok til full kontroll i tillegg til å ta den av børsen. 22. juni 2005 tok han klubben formelt av børsen. Klubben var regnet som den mest finansielt suksessrike i England, før deres nye amerikanske eier overførte enorm gjeld på klubben. 7. juni utnevnte han sine sønner Joel Glazer og Avram Glazer som ikke-utøvende direktører, samtidig som Sir Roy Gardner trakk seg fra formannskapet. Hans sønner er forventet å bli involvert i driften av klubben.[28]
Grupper av United-fans har flere ganger protestert mot overtakelsen. En gruppe supportere har dannet en ny klubb kalt FC United of Manchester,[29] som vil spille i North West Counties Leagues andre divisjon i 2005/06-sesongen. Shareholders United har valgt en annen strategi, og ønsker å danne et Phoenix-fond, der en samler midler for å overta klubben på et senere tidspunkt. De frykter at Glazer kun ønsker å tjene penger på klubben.[30]
Meritter
Manchester United og Liverpool har rekorden for flest ligaseiere i England, begge med 18 ligamesterskap. United har per 2009 bare to serievinnercup/mesterliga-trofé færre.
| TROFÉ | ANTALL | VUNNET ÅR |
|---|---|---|
| Ligamester | 18 | 1907-08, 1910-11, 1951-52, 1955-56, 1956-57, 1964-65, 1966-67, 1992–93, 1993–94, 1995–96, 1996–97, 1998–99, 1999–2000, 2000–01, 2002–03, 2006–07, 2007–08, 2008–09 |
| Football League Championship (2. divisjon) |
2 | 1935-36, 1974-75 |
| FA-cupen | 11 | 1909, 1948, 1963, 1977, 1983, 1985, 1990, 1994, 1996, 1999, 2004 |
| Ligacupen | 3 | 1992, 2006, 2009 |
| FA Community Shield | 17 (4 delt) | 1908, 1911, 1952, 1956, 1957, 1965*, 1967*, 1977*, 1983, 1990*, 1993, 1994, 1996, 1997, 2003, 2007, 2008 (* delt) |
| Serievinnercupen / Mesterligaen | 3 | 1967-68, 1998-99, 2007-08 |
| Cupvinnercupen | 1 | 1990-91 |
| UEFA Super Cup | 1 | 1991 |
| VM i fotball for klubblag | 1 | 2008 |
| Intercontinental Cup | 1 | 1999 |
Kjente spillere som har spilt for klubben
Norske spillere for Manchester United
- Ronny Johnsen (1996-2002)
- Henning Berg (1996-2000)
- Ole Gunnar Solskjær (1996-2007)
- Erik Nevland (1998-2000)
- Magnus Wolff Eikrem (2006-)
- Joshua King (2008-)
- Etzaz Hussain
Resultater og kapteiner
- Alle treningskamper på 1970-tallet, 1980-tallet, 1990-tallet, 2000-tallet
- Se også artikkel om Manchester Uniteds resultater sesong for sesong.
- Manchester Uniteds lagkapteiner
Manchester Uniteds managere
Assisterende managere
Spillerstall 2009/10-sesongenPer 30. september 2009 Eksterne lenkerWikinytt har nyheter relatert til:
Offisielle
Uavhengige medialenker
Referanser
APOEL | Atlético Madrid | Arsenal | AZ Alkmaar | Barcelona | Bayern München | Beşiktaş | Bordeaux | Chelsea | CSKA Moskva | Debrecen | Dynamo Kiev | Fiorentina | Internazionale | Juventus | Liverpool | Lyon | Maccabi Haifa | Manchester United | Marseille | Milan | Olympiakos | Porto | Rangers | Real Madrid | Rubin Kazan | Sevilla | Standard Liège | Stuttgart | Unirea Urziceni | Wolfsburg | Zürich
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||