Sosionom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sosionom er i Norge en beskyttet yrkestittel for de som har en 3-årig bachelorgrad (eller tilsvarende) i sosialt arbeid. Utdanningen gis ved flere høgskoler og universitet i Norge.

Ordet er sammensatt av de to leddene sosio og nom. Termen sosio kommer fra det latinske ordet socius og som substantiv kan bety «en bekjent, alliert, kompanjong eller kamerat», og som adjektiv i formen socialis kan bety «et bånd mellom mennesker». I moderne norsk er det vanlig å oversette sosio med samfunn. Ordet nom (som også finnes i yrkestitlene økonom, astronom, agronom) kommer fra det greske ordet nomos (direkte oversatt: lov) og kan forstås som en samling av kunnskaper som dekker et bestemt fagfelt. For å holde seg tett til den språklige opprinnelsen, kan man enkelt si; en sosionom er en som kjenner til «lovmessigheten» i samfunnet og til samhandlingen mellom mennesker.

Kompetanseområder[rediger | rediger kilde]

Samhandling, kommunikasjon; relasjons- og nettverksbygging; systemteori; bistand til mennesker i samhandling med systemer; rusrådgivning, rusbehandling; ivaretakelse av mennesker i krise; oversikt over stønadsordninger; familie-, trygde-, barnevern- og sosiallovgivning; sosialpolitikk.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Studiet inneholder teori og praksis innenfor blant annet rus, psykiatri, psykologi, sosialmedisin, sosiologi, jus og sosialfaglige emner. Den siste emnegruppen omfatter sosialt arbeids teorier og arbeidsmåter. Utdanningen er nærmere beskrevet i Rammeplan for 3-årig sosionomutdanning.Veiledete praksisstudier og ferdighetstrening er sentrale elementer i studiet. Videre vektlegges tverrfaglig læring, som skjer i fellesundervisning med flere helse- og sosialarbeiderutdanninger.Denne legger grunnlag for tverrfaglig og flerfaglig samhandling i praksis.

Utdanning til sosionom gis blant annet ved Diakonhjemmet Høgskole, Universitet i Agder, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Østfold og Universitetet i Stavanger.

I 2007 var det i Norge nær 14 000 utdannede sosionomer, og det utdannes ca. 800 nye sosionomer hvert år.

Yrkesutøvelse[rediger | rediger kilde]

Sosionomer er satt til å iverksette samfunnets helse- og sosialpolitikk, og dermed til å avgjøre spørsmål som kan ha store konsekvenser for den enkelte. Ofte ivaretas oppgaver som kan innebære både hjelp og kontroll. Kontrollsituasjoner stiller store krav til informasjon og formidling av begrunnelser for tiltak. I tillegg må det foretas komplekse sosialfaglige og etiske valg, og det stilles store krav til korrekt saksbehandling. Sosionomer må derfor ha en særlig kompetanse til å forebygge og løse konflikter, og til å arbeide i situasjoner preget av motsetninger der også rettsikkerheten skal ivaretas.

I Norge arbeider sosionomer innenfor et vidt spekter av arbeidsfelt. En stor andel arbeider i sosialtjenesten (NAV) og barneverntjeneste, i rusfeltet, i somatisk og psykisk helsevern, i Kriminalomsorgen, skole, statlig barne-, ungdoms- og familieforvaltning, krisesenter, m.m.
Sosionomer er ikke å regne som helsepersonell etter den norske Lov om helsepersonell m.v..

Sosionomens yrkesutøvelse kjennetegnes av endringsarbeid i relasjon og gjennom samhandling mellom mennesker. Ved å etablere og opprettholde en konstruktiv relasjon gjennom hele arbeidsprosessen bidrar sosionomen til motivering og mobilisering av ressurser, og profesjonell håndtering av konflikter som måtte oppstå.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]