Dagsrevyen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dagsrevyen er et daglig nyhetsprogram på NRK1. Programmet ledes fra Studio 5 på NRK Marienlyst i Oslo. Bildet viser studiodekoren i 2008.

Dagsrevyen er et norsk nyhetsprogram som sendes hver dag klokken 19 på fjernsynskanalen NRK1. Fra september til desember 2007 ble Dagsrevyen sendt i samsending med NRK2. Programmet refereres gjerne til som NRK fjernsynets flaggskip. Dagsrevyen er Norges største nyhetsredaksjon med omkring 200 ansatte medarbeidere i inn- og utland. Redaksjonen holder til i fjernsynshuset på Marienlyst i Oslo som en del av nyhetsavdelingen i NRK.

Programmet går under navnene Lørdagsrevyen og Søndagsrevyen på henholdsvis lørdager og søndager. Disse sendingene går mer i dybden med lengre reportasjer enn på vanlige dager. Søndag er utenriksdagen med mange reportasjer verden over. Dagsrevyen hadde i mange år en sendetid på 30 minutter, men fra 4. januar 2010 ble dette utvidet til 45 minutter.[1]

Historikk[rediger | rediger kilde]

De første nyhetssendingene fra NRK gikk på lufta da de regulære prøvesendingene startet i april 1958. Den aller første nyhetsoppleseren var Oddvar Foss. De aller første prøvesendingene til NRK begynte imidlertid den 12. januar 1954, mens NRKs faste TV-sendinger ble offisielt åpnet 20. august 1960.

Aktualitetssendingene ble opprinnelig bare kalt Nyheter, men ble fra 2. desember 1958 kalt Dagsrevyen, for å unngå sammenblanding av det nynorske ordet nyhende og bokmålsformen nyheter. Det var TV-sjef Otto Nes som gav sendingen navnet, etter inspirasjon fra revyformen til Filmavisen. Værmeldingene var med helt fra starten av. Til å begynne med ble det tegnet med fettstift på et plastdekket kant, men i 1964 kunne Kristian Trægde feste symboler med magnet. De første årene var det forholdsvis kummerlige forhold for de som skulle avvikle sendingene og når programmet skulle på lufta, ble en globus hengt opp i en snor som ble snurret rundt mens kameraet gikk, samtidig som en fjernstyrt grammofon spilte kjenningsmelodien.

Helt fra starten var nyhetssendingene den programposten som var mest komplisert å få avviklet, noe som medførte seerne de første årene ofte måtte ta til takke med plakaten «Beklager – teknisk feil!». Det var få sendinger per uke de første to årene og programmet blir ikke sendt på alle TV-dagene. Men fra august 1960 ble det tre sendinger i uken, tirsdag, torsdag og lørdag, og fra 1962 fikk man også nyheter på mandager. Den første tiden var det ingen programledere, bare stemmer fra studio som leste meldinger til norske og internasjonale filmklipp.

Tollef Berg, Mette Janson og Per Øyvind Heradstveit var blant de første røstene i Dagsrevyen. Fra 1961 ble programlederen stadig oftere å se i bildet og fikk ved dette en helt ny rolle - som ankermann eller ankerkvinne. Einar Lunde begynte i 1968 og debuterte som nyhetsoppleser i både Dagsrevyen og Kveldsnytt i 1970. Kjell Andersen begynte allerede fra starten i 1958 og har den 1. mai vært ansatt i 50 år ved kanalen.

I 1972 ble det innført fargefjernsyn i Norge, og dermed ble også Dagsrevyen sendt i farger. Da sendetidspunktet ble flyttet fra klokka 19.30 til klokka 19.00 fra 2. mars 1992, møtte omleggingen kritikk fordi mange da var redd for at små barn lettere ville få se skremmende nyhetsbilder. Samme høst startet den riksdekkende, reklamefinensierte norske TV-kanalen TV 2 og deres nyhetssendinger ble den første virkelige utfordreren til monopolkanalen NRKs nyheter. Konkurransen førte til en skjerping av Dagsrevyens programprofil, og det var også TV 2s inntreden som var hovedårsaken til forandringen av sendetidspunktet. På lørdager og søndager fortsatte riktignok NRK å sende Dagsrevyen klokka 19.30 helt fram til september 1999. Da var det ungdomsprogrammet Midt i smørøyet som måtte lide, og fikk halvert sin sendetid.

De 25 første årene var nyhetsoppleserne og reporterne de samme personene, men oppgavene ble fra 1980-tallet tydeligere atskilt mellom presentatørene i studio og reportasjemakerne ute. Som alle andre NRK-medarbeidere som var synlig på fjernsyn, ble også programledere, reportere og værmeldere i Dagsrevyen kjendiser og «folkeie» i Norge. Av populære statsmeteorologer kan nevnes Kristian Trægde og Vidar Theisen, mens fotballreporteren Arne Scheie og andre har representert TV-sporten.

Den visuelle designprofilen for sendingene, det vil si studiointeriøret, utforminga av åpningsvignett, værkart, nyhetsgrafikk og annet, har blitt endret mange ganger. Opprinnelig satt nyhetsoppleseren foran en vegg med en gardin og en plakat med teksten Nyheter. Endringene har siden skjedd i tydelige trinn eller «ansiktsløftninger», for eksempel 8. februar 1973, i 1987 og 2000. Endringer skjedde på nytt fra 20. august 2007 da NRKs nyheter på TV, internett og mobiltelefoni fikk en tydeligere samlet profil for å synliggjøre NRK nyheter som merkevare. Opprinnelig holdt programlederne sine egne klær og kledte seg som best de kunne for hver sending, men fikk etter hvert en «profesjonell» garderobe, det vil si passende dresser og drakter utvalgt av NRKs kostymeavdeling.

Dagsrevyen og andre nyhetsprogrammer som blir kringkastet på tradisjonelt vis med fast sendeplan, har på 2000-tallet merket sterk konkurranse fra nettavisene som formidler nyheter hele døgnet etter hvert som de kommer inn og redigeres.

Med virkning fra mandag 4. januar 2010 ble Dagsrevyens sendetid utvidet fra 30 til 45 minutter, også på hverdager.[1] I forbindelse med at dette ble kjent uttalte kringakstingssjef Hans-Tore Bjerkaas at «det blir færre saker, mer dybde, flere gjester og minidebatter». Han sa også at «for første gang på mange år styrker NRK nyhetstilbudet. Det gjør vi samtidig som våre konkurrenter nå legger ned og kutter i nyhetstilbudet. Vi går dermed mot strømmen».

Studio[rediger | rediger kilde]

Dagsrevyen, Dagsrevyen 21 og Kveldsnytt sendes fra ett felles studio – Studio 5 – på Marienlyst i Oslo. Studioet har blitt endret flere ganger, men har i det siste for det meste bestått av NRK-blått. I august 2007 endret NRK alle sine nyhetsstudioer og vignetter. I denne endringen ble det innlemmet rødt i tillegg til fortsatt en stor del blått, men en lysere blåfarge enn tidligere.

Programledere[rediger | rediger kilde]

Listen over programledere for Dagsrevyens hovedsending er ordnet i stigende rekkefølge etter første år som programleder. Listen er ufullstendig.

Fra 1959 til 1961 kommenterte programlederne nyhetsfilmer off screen, fra 1961 ble studioinnslag tatt i bruk.


Denne listen er dessverre ufullstendig. Om du vet mer, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Redaksjonen og innhold[rediger | rediger kilde]

Fra 25. mars 2008 har Jon Gelius vært redaktør for nyhetssendingene på TV i NRK, og dermed sjef for Dagsrevyen. Han overtok etter Grethe Gynnild Johnsen. Gelius er nå tilsatt som NRKs korrespondent i USA fra sommeren 2010. Stein Bjøntegård er fra 1. april 2010 konstituert i jobben som nyhetsredaktør.

Dagsrevyen satser på færre, men lengre og grundigere saker enn sine konkurrenter. De har et tett nettverk av journalister og korrespondenter over hele landet og ute i verden. I Dagsrevyen er det to programledere som sammen presenterer nyhetene.

Dagsrevyens sendinger på lørdag og søndag har lenge blitt kalt henholdsvis Lørdagsrevyen og Søndagsrevyen og har hatt utvidet sendetid og magasinpregede reportasjer. Lørdagsrevyen ble kåret til beste aktualitetsprogram under Gullruten 2005. NRK Fjernsynet har i tillegg flere regionale nyhetssendinger.

Ansatte i Dagsrevyen[rediger | rediger kilde]

Nyhetene i Dagsrevyen blir presentert av to programledere eller nyhetsopplesere. Bortsett fra utenlandskorrespondenter og reportere, er programlederne de eneste av de ansatte i Dagsrevyen som publikum får se. Disse samarbeider tett med vaktsjefer og producere om å planlegge sendingene og velge ut intervjuobjekter. Programledere i Dagsrevyen er i 2010 Ingvild Bryn, Jarle Roheim Håkonsen, Nina Owing, Ingerid Stenvold, Einar Lunde og Knut Olsen.

Arbeidsfunksjoner[rediger | rediger kilde]

Følgende funksjoner eller yrkesgrupper er med på å lage Dagsrevyen:

  • Vaktsjefen er redaktør for sendingene og ansvarlig for innholdet
  • Fotografene arbeider ofte sammen med en reporter og sørger for bilder til sendingene
  • Strata-vakt eller SNG-vakt har ansvaret for logistikken rundt direktesendinger fra felten. De har vanligvis en bil med Strata-kommunikasjon eller satellittoverføring, og har ansvaret for den tekniske avviklingen og oftest fungerer de også som fotograf under direktesendingen.
  • Innspillingslederen har ansvar for kommunikasjonen mellom programlederne og regien
  • Produsent har ansvar for regien og det tekniske forløpet
  • Produksjonslederen planlegger og styrer økonomien
  • Programlederne presenterer nyhetene
  • Redaksjonsassistentene bidrar med praktisk hjelp av forskjellige slag, f.eks. finner de frem arkivbilder til reporterne
  • Redigererne klipper og redigerer reportasjer og intervjuer i lag med reporterne
  • Reporterne arbeider ute og lager innslag og reportasjer sammen med fotografene. Tilbake i redaksjonen klipper de sammen materialet til en ferdig sak, enten på egen hånd eller sammen med en redigerer. Ute i felten kan de også gå direkte på lufta om det er nødvendig.
  • Scripten planlegger sendingene sammen med vaktsjef, produsent og programlederne og holder oversikten
  • Ujour, det vil si «utenriks jourhavende», er den ansvarlige journalisten for utenlandske nyheter og arbeider i NRKs utenriksredaksjon

Eurovisjonskontoret, også kalt EVN-redaksjonen, samarbeider med den Europeiske Kringkastingsunionen EBU og hjelper til med internasjonale fjernsynsbilder.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Oddvin Aune og Gaute Zakariassen (4. juni 2009). «Dagsrevyen utvides med ett kvarter». NRK. Besøkt 4. juni 2009. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Nett-TV[rediger | rediger kilde]